Læreplantilkobling

Fag

Naturfag

Samfunnsfag

Mat og helse

Core Kjerneelementer

  • Helsefremjande kosthald
  • Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
  • Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk
  • Kropp og helse
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Mat og helse
  • fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa
4. trinn
Mat og helse
  • lage enkle måltid og bidra til å skape ei triveleg ramme rundt måltid saman med andre
4. trinn
Naturfag
  • samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse
4. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla
4. trinn
Samfunnsfag
  • utforske kulturminne og korleis menneska levde i den tida kulturminna er frå, og samanlikne med korleis vi lever i dag
7. trinn
Mat og helse
  • vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse
7. trinn
Mat og helse
  • bruke matmerking og kostmodellar til å setje saman eit sunt, variert og berekraftig kosthald og reflektere rundt vala sine
10. trinn
Mat og helse
  • drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging
10. trinn
Mat og helse
  • planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst

Ja, vi elsker matpakka!

Matpakka har en lang historie i Norge. Tenk på den svette skiva med gulost, og en myk paprikaring. Noen grøsser av tanken, mens andre minnes den med varme. Husker du din første matboks? Hvilke minner vekker den hos deg?

Jente med klasserom i bakrunnen. Vi kan skiimte en rosa matpakke på pulten hennes, og en klassekamerat som er i ferd med så spise sin lunsj.

En liten matrevolusjon

Man begynte å spise matpakke i Oslo på 1930-tallet. Den forandret hele vår matkultur. Alle har et forhold til den. Det er en ganske smart oppfinnelse, ikke sant?

Hver dag møter tusenvis av elever opp på skolen med matpakke i sekken. Noen spiser den med glede. Andre lar den ligge. Hva gjør du?

Smilende ung jente med stripete skolesekk. Mor i bagrunnen som legger matboks i sekken.

Matpakka ble til

På 1920-tallet fikk elevene tilbud om varm mat på skolen. Dessverre hadde ikke alle foreldre råd til å betale for dette. Mange fattige barn gikk derfor hele skoledagen uten mat.

Maten ble ofte kokt så lenge at det ble få næringsstoffer igjen. Skolehelsetjenesten i Oslo mente derfor at grovt brød, melk og frukt var en bedre måte å få barn til å spise sunt på.

Skolehelsetjenesten i dag er et gratis tilbud til alle elever. Det er der helsesykepleieren er ansatt.

Oslofrokosten

Slik oppstod «Oslofrokosten». Mange skolebarn i Oslo fikk frokost før skolestart. Men da dette også skulle gjelde resten av landet, ble det for dyrt for mange kommuner.

Løsningen kom i 1936. Da fant man ut at deler av Oslofrokosten kunne tas med hjemmefra. Elevene fikk melk og frukt på skolen, men måtte ta med brødskiver selv. Denne løsningen ble etter hvert til den berømte «matpakka».

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Retro grønn matbokskoffert i metall mot en rustikk treoverflate. Knallrødt eple oppå matboksen.

60- og 70-tallet

I 1963 viste en undersøkelse at elever i 450 kommuner (85 %) spiste matpakke.

Ti år senere ble det anbefalt at matpakka hjemmefra skulle være grovt brød. Melk fikk elevene på skolen, og det ble anbefalt at skolene serverte frukt og rå grønnsaker.

📷  Første skoledag ved Ila skole i 1965.
Svart hvitt bilde. Pent kledd ung gutt holder mors hånd i skolegården på første skoledag. I andre hånden har han en skoleveske.

Skolefruktordningen starter

På 1990-tallet startet de med skolefruktordning i Østfold. Denne ordningen skulle etter hvert gjelde hele landet. Skolene kunne nå kjøpe frukt til elevene til en subsidiert pris. Det betyr at skolene fikk kjøpe inn frukt som var billigere enn i butikken.

Røde epler dandert i et mønster mot en knallturkis bakgrunn.

2000-tallet

I 2006 fant mateksperter ut at ordningen med matpakke fungerte greit de første skoleårene. Når elevene ble eldre, ble det færre som hadde med matpakke. Noen lot være å spise, mens andre kjøpte usunn mat på butikken.

I 2013 ble det gjort en ny kartlegging om bruk av matpakke. Her så man at enda færre elever i ungdomsskolen hadde med seg matpakke.

Helsedirektoratet gir oss råd om hvordan vi kan passe på helsen vår. Ikke minst når det gjelder måltider på skolen. I 2015 laget de noen regler om dette for barne- og ungdomsskolen, SFO og videregående skole.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Ung gutt og jente i klasserom. Gutten spiser kjeks fra en gul matboks, og jenten holder en skive.

Politisk uenighet

Gjennom 2000-tallet har politikere og andre diskutert skolemåltider. Noen argumenterer mot matpakka, mens andre kjemper for å beholde den. Skal vi bytte ut matpakka med varm skolelunsj?

Hva ville du valgt, hvis du kunne bestemme?

I våre nordiske naboland, Sverige og Finland, er det gratis varmmat i alle barnehager og skoler. Her samles elever i kantiner eller spisesaler. Der får de servert mat som leveres fra kommunale storkjøkken.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Fornøyde skolebarn i kantine spiser varmmat.

Den moderne matpakka

Dagens matbokser kommer i mange ulike former og farger, men det er innholdet som er viktigst.

Uansett fasong og farge er matpakka en viktig del av vår hverdag. Den er avgjørende for hvordan kroppen din utvikler seg. Men også din evne til å følge med i timen. Og ikke minst humøret ditt når du kommer hjem.

Fargerik matboks i metall formet som en robot.

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Trondheim byarkiv (CC BY 2.0)
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images