Læreplantilkobling

Fag

Naturfag

Samfunnsfag

Mat og helse

Core Kjerneelementer

  • Helsefremjande kosthald
  • Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
  • Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk
  • Kropp og helse
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Mat og helse
  • fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa
4. trinn
Mat og helse
  • lage enkle måltid og bidra til å skape ei triveleg ramme rundt måltid saman med andre
4. trinn
Naturfag
  • samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse
4. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla
4. trinn
Samfunnsfag
  • utforske kulturminne og korleis menneska levde i den tida kulturminna er frå, og samanlikne med korleis vi lever i dag
7. trinn
Mat og helse
  • vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse
7. trinn
Mat og helse
  • bruke matmerking og kostmodellar til å setje saman eit sunt, variert og berekraftig kosthald og reflektere rundt vala sine
10. trinn
Mat og helse
  • drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging
10. trinn
Mat og helse
  • planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst

Ja, vi elsker matpakka!

Matpakkens historie i Norge går langt tilbake i tid. Den klamme skiven med svett gulost og en myk paprikaring. Noen grøsser av tanken, mens andre minnes den med varme. Husker du din første matboks? Hvilke minner vekker den hos deg?

Jente med klasserom i bakrunnen. Vi kan skiimte en rosa matpakke på pulten hennes, og en klassekamerat som er i ferd med så spise sin lunsj.

En liten matrevolusjon

Hver dag møter tusenvis av elever opp på skolen med matpakke i sekken. Noen spiser den med glede, andre lærer aldri helt å like den.

Matpakketradisjonen startet i Oslo på 1930-tallet. Forskere mener at det er en av de mest dramatiske endringene i norsk matkultur gjennom historien. Det er en menneskelig oppfinnelse – slik som den berømte ostehøvelen – bare en hel del sunnere.

Smilende ung jente med stripete skolesekk. Mor i bagrunnen som legger matboks i sekken.

Matpakka ble til

På 1920-tallet fikk elevene varm mat på skolen. Men denne ordningen kostet en del, og dessverre hadde ikke alle foreldre råd til å tilby barna dette. Mange fattige barn gikk derfor uten mat gjennom skoledagen.

Den varme maten var ofte også kokt eller tilberedt så godt at den hadde mistet mesteparten av de viktige næringsstoffene. Derfor kom skolehelsetjenesten i Oslo frem til at grovbrød, melk, rå grønnsaker og frukt var en fin måte å få barn til å spise sunt på.

Oslofrokosten

Slik oppstod det de kalte «Oslofrokosten»: Barn i mange Oslo-skoler fikk tilbudt en brødfrokost før skolestart. Men også denne løsningen viste seg å være problematisk når ordningen skulle utvides til resten av landet. Mange kommuner hadde ikke økonomien til dette.

Løsningen kom endelig i 1936. Da fant man ut at deler av Oslofrokosten kunne tas med hjemmefra. Det innebar at elevene fikk melk og frukt på skolen, men måtte ta med brødmaten selv. Denne løsningen ble etter hvert synonym med «matpakka».

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Retro grønn matbokskoffert i metall mot en rustikk treoverflate. Knallrødt eple oppå matboksen.

60- og 70-tallet

I 1963 viste en undersøkelse at 450 kommuner (85 %) fulgte ordningen med medbrakt matpakke. Barna hadde som regel også med melk og grønnsaker hjemmefra.

I en artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening i 1973 står det:

«Måltidet bør bestå av smørbrød og melk. Det forutsettes at elevene har med seg matpakke hjemmefra. Det bør fortrinnsvis brukes grove (mørke) brødtyper, helst også noe knekkebrød … Melk bør inngå fordi melk og smørbrød supplerer hverandre ernæringsmessig. Melken skaffes på skolen … Det er en fordel om det serveres frukt og/eller rå grønnsaker til skolemåltidet.»

📷  Første skoledag ved Ila skole i 1965.
Svart hvitt bilde. Pent kledd ung gutt holder mors hånd i skolegården på første skoledag. I andre hånden har han en skoleveske.

Skolefruktordningen starter

På 90-tallet startet skolefruktordningen som et prøveprosjekt i Indre Østfold. Denne ordningen utviklet seg til å bli landsomfattende. Skolene kunne nå kjøpe frukt til elevene til en subsidiert pris.

Røde epler dandert i et mønster mot en knallturkis bakgrunn.

2000-tallet

I 2006 utredet Kunnskapsdepartementet vurderinger av ulike skolemåltidsmodeller. Rapporten oppsummerte blant annet følgende:

«Dagens matpakkeordning er en ordning som fungerer greit de første årene barna går på skolen, da de fleste elevene har med seg matpakke. Når elevene kommer lenger ut i skoleløpet, er det en økende andel som ikke har medbrakt mat, og som erstatter den med enten ingenting eller usunne alternativer fra kiosker og nærbutikker».

I 2013 ble det gjort en ny kartlegging om skolemåltid i grunnskolen. Her så man at andelen ungdomsskoleelever som har med matpakke hadde gått ned fra 90-tallet.

Helsedirektoratet lanserte i 2015 ny «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen». Denne er delt opp i tre deler: grunnskole og skolefritidsordning, ungdomsskolen og videregående skole.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Ung gutt og jente i klasserom. Gutten spiser kjeks fra en gul matboks, og jenten holder en skive.

Politisk uenighet

Gjennom 2000-tallet har matpakka vært gjennom mange heftige politiske diskusjoner. Noen argumenterer mot den, mens andre kjemper for å beholde den.

Ikke alle land følger samme modell som Norge. Våre nordiske naboland Sverige og Finland har lovpålagt gratis varmmat i alle barnehager og skoler i hele landet. Her samles elever i kantiner eller spisesaler, og får servert mat som er tilberedt og levert fra kommunale storkjøkken.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Fornøyde skolebarn i kantine spiser varmmat.

Den moderne matpakka

Dagens matbokser kommer i mange ulike former og farger. Noen har integrert kjøleelement, mange små rom eller bestikk i lokket.

Uansett fasong og farge, er matpakka en del av norsk matkultur, og en vesentlig del av vår hverdag. Hva du putter i den er ikke likegyldig, og valget har konsekvenser for hele din skoledag. Den er avgjørende for din fysiske utvikling, men også din evne til å følge med i timen, den sosiale omgangen i friminuttene, og ikke minst humøret ditt når du endelig kommer hjem.

Fargerik matboks i metall formet som en robot.

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Trondheim byarkiv (CC BY 2.0)
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images