Ja, vi elsker matpakka!

Matpakka i Norge har en lang historie. Tenk på den svette skiven med gulost, og en myk paprikaring. Noen grøsser av tanken, mens andre minnes den med varme. Husker du din første matboks? Hvilke minner vekker den hos deg?

Jente med klasserom i bakrunnen. Vi kan skiimte en rosa matpakke på pulten hennes, og en klassekamerat som er i ferd med så spise sin lunsj.

En liten matrevolusjon

Hver dag møter tusenvis av elever opp på skolen med matpakke i sekken. Noen spiser den med glede. Andre lærer aldri å like den.

Tradisjon for matpakke startet i Oslo på 1930-tallet. Forskere mener at det er en av de mest dramatiske endringene i norsk matkultur gjennom historien. Det er en smart oppfinnelse – slik som den berømte ostehøvelen – bare mye sunnere.

Smilende ung jente med stripete skolesekk. Mor i bagrunnen som legger matboks i sekken.

Matpakka ble til

På 1920-tallet fikk elevene tilbud om varm mat på skolen. Dessverre hadde ikke alle foreldre råd til å betale for dette. Mange fattige barn gikk derfor hele skoledagen uten mat.

Maten ble ofte kokt så lenge at den mistet mesteparten av de viktige næringsstoffene. Derfor mente skolehelsetjenesten i Oslo at grovbrød, melk, rå grønnsaker og frukt var en bedre måte å få barn til å spise sunt på.

Skolehelsetjenesten er et gratis tilbud til elever. Det er her helsesykepleier er ansatt.

Oslofrokosten

Slik oppstod «Oslofrokosten». Mange skolebarn i Oslo fikk frokost før skolestart. Men da dette også skulle gjelde resten av landet, ble det for dyrt for mange kommuner.

Løsningen kom i 1936. Da fant man ut at deler av Oslofrokosten kunne tas med hjemmefra. Elevene fikk melk og frukt på skolen, men måtte ta med brødmaten selv. Denne løsningen ble etter hvert til den berømte «matpakka».

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Retro grønn matbokskoffert i metall mot en rustikk treoverflate. Knallrødt eple oppå matboksen.

60- og 70-tallet

I 1963 viste en undersøkelse at 450 kommuner (85 %) fulgte ordningen med matpakke.

I en medisinsk artikkel fra 1973 kan vi lese at matpakken hjemmefra helst skulle være grovt brød. Melk fikk elevene på skolen, og det ble anbefalt at skolene serverte frukt og rå grønnsaker.

📷  Første skoledag ved Ila skole i 1965.
Svart hvitt bilde. Pent kledd ung gutt holder mors hånd i skolegården på første skoledag. I andre hånden har han en skoleveske.

Skolefruktordningen starter

På 1990-tallet startet skolefruktordningen som et prosjekt i Østfold. Denne ordningen utviklet seg etter hvert til å gjelde hele landet. Skolene kunne nå kjøpe frukt til elevene til en subsidiert pris.

Røde epler dandert i et mønster mot en knallturkis bakgrunn.

2000-tallet

I 2006 undersøkte Kunnskapsdepartementet hvordan skolemåltidene fungerte.

De fant ut at matpakkeordningen fungerte greit de første skoleårene. Senere ble det færre som hadde med matpakke. Noen lot være å spise, mens andre kjøpte usunn mat på butikken.

I 2013 ble det gjort en ny kartlegging om skolemåltid i grunnskolen. Her så man at enda færre elever i ungdomsskolen hadde med seg matpakke.

Helsedirektoratet gir oss råd om hvordan vi skal ta vare på helsen vår. Ikke minst i skolen. I 2015 kom «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen». Denne er delt opp i tre deler: grunnskole og skolefritidsordning (SFO), ungdomsskolen og videregående skole.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Ung gutt og jente i klasserom. Gutten spiser kjeks fra en gul matboks, og jenten holder en skive.

Politisk uenighet

Gjennom 2000-tallet har matpakka vært gjennom mange tøffe politiske diskusjoner. Noen argumenterer mot den, mens andre kjemper for å beholde den.

Våre nordiske naboland, Sverige og Finland, har lovpålagt gratis varmmat i alle barnehager og skoler. Her samles elever i kantiner eller spisesaler, og får servert mat som leveres fra kommunale storkjøkken.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Fornøyde skolebarn i kantine spiser varmmat.

Den moderne matpakka

Dagens matbokser kommer i mange ulike former og farger, men det er innholdet som er viktigst.

Uansett fasong og farge er matpakka en vesentlig del av vår hverdag. Hva du putter i den er ikke likegyldig. Den er avgjørende for din fysiske utvikling, men også din evne til å følge med i timen. Og ikke minst humøret ditt når du kommer hjem.

Fargerik matboks i metall formet som en robot.

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Trondheim byarkiv (CC BY 2.0)
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images