Jordskjelv er et av de mest ødeleggende naturfenomenene kloden truer oss med. De kan rasere hele byer og utløse enorme tsunamier som valser ned alt de møter. Noe av jordskjelvets voldsomme ødeleggelsespotensial ligger i at de er så vanskelige å forutse. Et stort skjelv kan slå til så å si uten varsel, slik at mennesker i nærheten ikke rekker å ta seg til sikkerhet.  

By i ruiner

Hva er jordskjelv? 

Klodens tynne yttersjikt, er det vi kaller jordskorpen, er oppdelt i store plater.  

Disse er i konstant langsomme bevegelser fordi varmen fra jordas kjerne skaper konveksjonsstrømmer. Konveksjonsstrømmer er strømmer som transporterer energi i mantelen, like under jordskorpa, sånn at platene forskyves i forskjellige retninger. Mantelen er omtrent 2900 km tykk og består av halvsmeltet steinmasse som kalles magma.

Følgen er at platene kolliderer, driver fra hverandre eller glir inn over hverandre langs plategrensene slik at det dannes forkastninger hvor de fleste jordskjelvene skjer.  

Denne vitenskapelige forståelsen kalles platetektonikk.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Jordas lag

Jordplater som beveger seg  

Tektoniske plater er store plater av stein som utgjør grunnlaget for jordskorpen og utformingen av kontinenter.  

Jordskorpen kan være en av to hovedtyper, enten kontinental eller oseanisk. Den oseaniske delen er tettere og mer sammensatt enn den kontinentale som består av lettere bergarter. 

Platene beveger seg gjennomsnittlig mellom 0 og 10 cm i året. Plategrensene rundt Stillehavet danner det vi kaller Ildringen, et område hvor 90 prosent av verdens jordskjelv finner sted.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Tektoniske plater

Hvordan oppstår forkastninger? 

De tektoniske platene møtes ved forskjellige grenser. I disse grensene bygges det over lang tid opp en spenning. Når denne spenningen plutselig frigjøres vil det oppstå forkastninger som kan føre til jordskjelv.

  1. Ved spredningsgrenser glir platene fra hverandre og danner forkastningsdaler eller midthavsrygger.
  2. Når platene ved kollisjonsgrenser beveger seg mot hverandre, danner de enten reversforkastninger hvor de kolliderer og krøller seg til fjellkjeder, eller såkalte overskyvninger hvor de glir over og under hverandre i en prosess vi kaller subduksjonSubduksjon vil si når en jordplate blir presset ned under en annen jordplate og ned i mantelen.  
  3. Ved glidegrenser er deto parallelle plater som glir langs hverandre. 

Når vi har påvist disse forkastningene, kan vi avgjøre hvor det er størst risiko for jordskjelv, slik at byene i området får mulighet til å forberede seg. Det som forårsaker mest ødeleggelser under et jordskjelv, er vanligvis at bygninger faller sammen. Derfor er det vanlig, særlig i industrialiserte deler av verden, å sørge for at bygninger i nærheten av forkastninger kan tåle kraftige sjokkbølger. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Forkastninger

Seismiske bølger  

Jordskjelv skyldes altså oppbygning av enorm spenning mellom tektoniske plater i forskjellige grensesoner. Når platene til slutt glir forbi hverandre, frigjøres enorme energimengder som sender seismiske (underjordiske) bølger gjennom grunnen. 

Bristen skjer ofte flere kilometer under bakken, og det punktet kalles jordskjelvets fokus eller hyposenter. Punktet som ligger på overflaten rett over hyposenteret, kaller vi episenter. Det er der mesteparten av skadene skjer.

Jordskjelv kan ha forskjellige egenskaper, alt etter forkastningens type. Men når de skjer på havbunnen, kan de av og til utløse tsunamibølger som gjør enorme skader.

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Seismiske bølger

Tsunamier  

Undersjøiske jordskjelv kan utløse ødeleggende gigantbølger, som oftest kalt tsunamier. Når to oseaniske plater skurer mot hverandre og skaper et jordskjelv, fortrenges enorme vannmengder over dem.

Tsunamiens store bølgelengde og beskjedne bølgehøyde  som regel mindre enn én meter gjør at den skjuler seg blant havets normale bølger. Når bølgene kommer inn på grunnere vann ved kysten, gir den stigende sjøbunnen friksjon som bremser dem. Når farten reduseres, avtar bølgelengden. I stedet vokser tsunamien vertikalt og når 30 meters høyde. 

Denne høye bølgen vil kunne nå langt inn på land med enorm kraft og skape store ødeleggelser.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Tsunami illustrert

Tsunamien i Asia 2004 

I 2004 skapte et jordskjelv store ødeleggelser rundt Det indiske hav. Skjelvet ble målt til hele 9,0 på Richters skala, og tsunamiens ødeleggelser var enorme. Hele landsbyer ble slettet. Indonesia, Sri Lanka, Thailand og India ble hardest rammet. Man regner med at ca. 230 000 mennesker mistet livet, 84 av dem var nordmenn. Rundt en tredjedel av de omkomne var barn.

Skade av tsunami, Asia

Jordskjelvet i Japan  

11. mars i 2011 var det jordskjelv ved Tōhoku i Japan. Dette jordskjelvet utløste en tsunamibølge som først og fremst rammet nordøstlige delen av Japan.

Mer enn 15 000 mennesker mistet livet på grunn av jordskjelvet og tsunamien. De materielle ødeleggelsene var enorme, og førte også til kjernekraftulykken i Fukushima.
Down arrow

1 / 2

Down arrow
Skade etter jordskjelv, Japan

Måling av jordskjelv

Jordskjelv måles med et instrument som kalles en seismograf. Den gjør en grafisk registrering av rystelsene i jordskorpen, en sikksakk-linje som representerer de seismiske bølgene.

Det finnes ulike typer bølger. Det starter som små, men raske bølger, etterfulgt av lengre, men langsommere bølger og overflatebølgene. Tidsforsinkelsen mellom bølgenes ankomst viser hvor langt unna jordskjelvet er, slik at seismologene kan beregne nøyaktig hvor episenteret ligger. Bølgenes størrelse hjelper dem samtidig med å bestemme kraften i skjelvet, som måles på Richter-skalaen.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Richterskalaen blir brukt verden over til å beskrive hvor kraftig et jordskjelv er

0–2,9
Årlig forekommer over en million mikroskjelv som ikke er merkbare for mennesker.

3,0–3,9
Ubetydelige skjelv føles av mange mennesker, men gjør ingen skade. Det er 100 000 slike hvert år.

4,0–4,9
Lette skjelv merkes av alle og gjør mindre skader. De skjer 15 000 ganger i året.

5,0–5,9
Et moderat skjelv gjør visse skader på svake bygninger. Det forekommer omkring 1000 slike i året.

6,0–6,9
Over 100 kraftige jordskjelv bryter løs hvert år og gjør moderate skader i befolkede områder.

7,0–7,9
Liv og materielle verdier går tapt over betydelige områder i sterke skjelv som bryter løs omkring ti ganger i året.

8,0 og over
Mindre enn tre skjelv i året faller i den største klassen, men de gir alvorlige ødeleggelser og tap av menneskeliv over vidstrakte områder.

Down arrow

1 / 4

Down arrow
Richters skala

Hvordan forutsi jordskjelv? 

Foreløpig er det ikke mulig å forutsi skjelv tidsnok til å gi folk nevneverdig forvarsel, men det finnes varslingsanlegg som kan skaffe folk noen sekunder eller minutter til å forberede seg før de alvorlige rystelsene slår til.

Ved å måle tidlige bølger i jordskjelvet kan man fastslå skjelvets episenter, beregne styrken og varsle befolkningen i området før de mer destruktive bølgene når fram. Da vil avstanden fra episenteret bestemme hvor mye tid de har til å søke dekning, stoppe trafikk og slå av industrianlegg slik at ødeleggelsene kan minimeres. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow
By ødelagt etter jordskjelv

Norge og jordskjelv 

Norge har liten til moderat aktivitet av jordskjelv. Det siste store jordskjelvet var i regionen rundt Oslofjorden 23. oktober 1904. Jordskjelvet er i ettertid blitt beregnet til 5,4 på Richters skala. Selv om jordskjelvets episenter befant seg mer enn 100 km fra Oslo, gjorde det store skader i byen.

Ifølge forskningsinstituttet NORSAR er det liten sannsynlighet for at noe slikt kan skje igjen. Men i Norge måles all jordskjelvaktivitet, for å skaffe oss kunnskap. Dette gjør oss i stand til å sikre bygg og infrastruktur, slik at man er best skikket til å håndtere en slik eventuell situasjon. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Oslo, Norge

Kilder: 

  • Bungum, Hilmar; Fossen, Haakonjordskjelv i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 26. august 2020 frahttps://snl.no/jordskjelv
  • Den fantastiske jorda (2016)
    Orage Forlag AS