Jordskjelv

Jordskjelv er et av de mest ødeleggende naturfenomenene kloden truer oss med. De kan rasere hele byer og utløse enorme tsunamier som valser ned alt de møter. Noe av jordskjelvets voldsomme ødeleggelse ligger i at de er så vanskelige å forutse. Et stort skjelv kan slå til så å si uten varsel, slik at mennesker i nærheten ikke rekker å ta seg til sikkerhet.

Hva er jordskjelv? 
Den ytterste tynne delen av kloden, det vi kaller jordskorpen, er oppdelt i store plater. Disse er i konstant langsomme bevegelser fordi varmen fra jordas kjerne skaper strømmer.

Følgen er at platene kolliderer, driver fra hverandre eller glir inn over hverandre langs plategrensene slik at det dannes struktur hvor de fleste jordskjelvene skjer.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Jordplater som beveger seg

Tektoniske plater er store plater av stein som utgjør grunnlaget for jordskorpen og utformingen av kontinenter.

Plategrensene rundt Stillehavet danner det vi kaller Ildringen, et område hvor 90 prosent av verdens jordskjelv finner sted.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Hvordan oppstår forkastninger?

De tektoniske platene møtes ved forskjellige grenser. I disse grensene bygges det over lang tid opp en spenning. Når denne spenningen plutselig frigjøres vil det oppstå forkastninger som kan føre til jordskjelv. Forkastninger er struktur i jordskorpen.

Når vi har påvist disse forkastningene, kan vi avgjøre hvor det er størst risiko for jordskjelv, slik at byene i området får mulighet til å forberede seg. Det som forårsaker mest ødeleggelser under et jordskjelv, er vanligvis at bygninger faller sammen.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Seismiske bølger

Jordskjelv skyldes altså oppbygning av enorm spenning mellom plater i forskjellige soner. Når platene til slutt glir forbi hverandre, frigjøres energi som sender underjordiske bølger gjennom grunnen.

Bristen skjer ofte flere kilometer under bakken, og det punktet kalles jordskjelvets fokus eller hyposenter. Punktet som ligger på overflaten rett over hyposenteret, kaller vi episenter. Det er der mesteparten av skadene skjer.

Jordskjelv kan ha forskjellige egenskaper, alt etter forkastningens type. Men når de skjer på havbunnen, kan de av og til utløse tsunamibølger som gjør enorme skader.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Tsunamier

Undersjøiske jordskjelv kan utløse ødeleggende gigantbølger – det vi kaller tsunamier.
Når to plater skurer mot hverandre og skaper et jordskjelv, skyves store vannmengder av gårde.

Tsunamien har stor bølgelengde og liten bølgehøyde. Det gjør at den skjuler seg blant havets normale bølger. Når bølgene kommer inn på grunnere vann ved kysten, gir den stigende sjøbunnen gnisninger som bremser dem. Når farten minsker, avtar bølgelengden. I stedet vokser tsunamien oppover og kan nå 30 meters høyde. Denne høye bølgen vil kunne nå langt inn på land med enorm kraft og skape store ødeleggelser.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Tsunamien i Asia 2004

I 2004 skapte et jordskjelv store ødeleggelser rundt Det indiske hav. Skjelvet ble målt til hele 9,0 på Richters skala, og tsunamiens ødeleggelser var enorme. Hele landsbyer ble utslettet. Indonesia, Sri Lanka, Thailand og India ble hardest rammet. Man regner med at cirka 230 000 mennesker mistet livet, 84 av dem var nordmenn. Rundt en tredjedel av de omkomne var barn.

Jordskjelvet i Japan

11. mars i 2011 var det jordskjelv ved Tōhoku i Japan. Dette jordskjelvet utløste en tsunamibølge som først og fremst rammet den nordøstlige delen av Japan.

Mer enn 15 000 mennesker mistet livet på grunn av jordskjelvet og tsunamien. Ødeleggelsene var enorme.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Måling av jordskjelv

Jordskjelv måles med et instrument som kalles en seismograf. Den lager et bilde som viser ristingene i jordskorpen.

Det finnes ulike typer bølger. Det starter som små, men raske bølger, etterfulgt av lengre, men langsommere bølger og overflatebølgene. Tidsforsinkelsen mellom bølgenes ankomst viser hvor langt unna jordskjelvet er, slik at seismologene kan beregne nøyaktig hvor episenteret ligger. Bølgenes størrelse hjelper dem samtidig med å bestemme kraften i skjelvet, som måles på Richter-skalaen.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Richterskalaen blir brukt verden over til å beskrive hvor kraftig et jordskjelv er.

0–2,9
Årlig forekommer over en million mikroskjelv som ikke er merkbare for mennesker.

3,0–3,9
Ubetydelige skjelv føles av mange mennesker, men gjør ingen skade. Det er 100 000 slike hvert år.

4,0–4,9
Lette skjelv merkes av alle og gjør mindre skader. De skjer 15 000 ganger i året.

5,0–5,9
Et moderat skjelv gjør visse skader på svake bygninger. Det forekommer omkring 1000 slike i året.

6,0–6,9
Over 100 kraftige jordskjelv bryter løs hvert år og gjør moderate skader i befolkede områder.

7,0–7,9
Liv og materielle verdier går tapt over betydelige områder i sterke skjelv som bryter løs omkring ti ganger i året.

8,0 og over
Mindre enn tre skjelv i året faller i den største klassen, men de gir alvorlige ødeleggelser og tap av menneskeliv over vidstrakte områder.

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Hvordan forutsi jordskjelv?

Foreløpig er det ikke mulig å forutsi skjelv tidsnok til å gi folk beskjed, men det finnes varslingsanlegg som kan skaffe folk noen sekunder eller minutter til å forberede seg før de alvorlige rystelsene slår til.

Ved å måle tidlige bølger i jordskjelvet kan man
fastslå skjelvets episenter, beregne styrken og varsle befolkningen i området før de mer ødeleggende bølgene kommer frem. Da vil avstanden fra episenteret bestemme hvor mye tid de har til å søke dekning, stoppe trafikk og slå av industrianlegg slik at ødeleggelsene kan minimeres.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Norge og jordskjelv

Norge har liten til moderat aktivitet av jordskjelv. Det siste store jordskjelvet var i
Oslofjordregionen 23. oktober 1904. Jordskjelvet er i ettertid blitt beregnet til 5,4 på Richters skala. Selv om jordskjelvets episenter befant seg mer enn 100 kilometer fra Oslo, gjorde det store skader i byen.

Ifølge norske forskere er det liten sannsynlighet for at noe slikt kan skje igjen. Men i Norge måles all jordskjelvaktivitet, for å skaffe oss kunnskap. Dette gjør oss i stand til å sikre bygg og veier, slik at man er best skikket til å håndtere en slik situasjon.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Kilder:

 

  • Bungum, Hilmar; Fossen, Haakonjordskjelv i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 26. august 2020 frahttps://snl.no/jordskjelv