Treet som viktig symbol

Treet har gamle symbolske røtter i mange kulturer. I norrøn mytologi var verdenstreet Yggdrasil viktig. Det symboliserte liv når resten av naturen sov vintersøvnen sin.

Hender som holder et spirende furutre ute i naturen

Grønne vekster ble viktig pynt

Ved vikingenes juleblot pyntet menneskene husene med gran, einer, furu og kristtorn. De grønne vekstene skulle beskytte mot daudinger og onde ånder. Vikingene trodde det levde overnaturlige vesener blant grenene, og tok dem inn så de ikke skulle fryse om vinteren.

Julekrans lagt på en tre bakgrunn

Tradisjonen med juletre

Skikken med juletre, slik vi kjenner den i dag, kommer fra Tyskland. Tyskerne begynte å pynte juletreet allerede på 15-1600-tallet, men først på 1800-tallet kom skikken til Norge.

Det første juletreet som en kjenner til i Norge, ble tatt inn av en familie i Christiania i 1822. De hadde besøkt noen slektninger i Danmark og Tyskland, og sett juletreet der. De likte skikken godt og tok den med hjem. Få år etter fulgte flere etter. Tradisjonen med juletreet startet først hos prester, lærere og de rikeste, men etter hvert spredde tradisjonen seg til hele befolkningen.

Illustrasjon av mor og datter som pynter juletre

En hedensk skikk

Ikke alle så med blide øyne på den nye skikken. Flere mente at det var en hedensk tradisjon som ikke passet inn. Andre så på det grønne treet som et symbol på evig liv, som er sentralt i kristendommen. Slik ble juletreet en av de viktigste juletradisjonene våre.

Illustrasjon av et juletre som har falt

Det lysende treet

Siden 1800-tallet har treet vært pyntet med lys. Lyset har hatt en viktig symbolikk i ulike kulturer.

På juletreet skal lyset minne om Jesus som verdens lys. Det var først vanlig med levende lys på treet. De ble festet med smeltet voks eller en nål på grena. Det var ikke ufarlig. Det hendte at treet tok fyr!

Elektrisk juletrebelysning kunne kjøpes i Amerika fra 1890. Det hvite hus var først ute, med et juletre med over 100 lys. De elektriske lysene var dyre. Først rundt 2. verdenskrig var prisen på juletrebelysningen slik at de fleste kunne bytte ut de brannfarlige stearinlysene. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Levende lys på juletre som blir tent på

Og høyt i toppen den blanke stjerne

Det mest vanlige har vært å ha en stjerne i toppen, men noen har også plassert engler eller nisser i toppen av treet. Stjernen skal minne om stjernen som skinte over stallen i Betlehem hvor Jesusbarnet ble født. De første stjernene ble laget av sølvpapir eller sølvglitter.

Mor med sønn på skuldrene som setter julestjerne på toppen av et juletre

Spiselig pynt

Den eldste juletrepynten besto av kaker (ofte kakemenn) og epler. Søtsaker som nøtter, rosiner eller tørket frukt ble lagt i julekurver laget av papir eller halm. 6. juledag kunne man forsyne seg fra treets goder.

Julebakst lagt ut på et tre bord

Juletrepynt

Glitter er også blant den eldste pynten. Det ble brukt i Frankrike allerede på 1500-tallet. Koppertråd ble trukket ut til tynne tråder og valset flatt.

Annen pynt som var vanlig å henge på treet var blomster av papir, og stjerner og kors av tinn. Glasskuler og figurer (formet som epler, musikkinstrumenter, blomster, julenisser) ble også populært. Å henge flagg på treet ble etter hvert også vanlig. Noe senere laget man flettede kurver og papirlenker. En tradisjon som mange også har i dag. Etter hvert som mange fikk bedre økonomi ble kjøpt pynt et nokså vanlig innslag på juletreet.

⬅ Illustrasjon av Dronning Victoria av England, Prince Albert og deres barn, desember 1848.

Illustrasjon av Dronning Victoria av England, Prince Albert og deres barn, desember 1848.

Livet i juletreet

Når skal treet pyntes?

I Norge skulle treet opprinnelig pyntes den 23. desember. Det var et tegn på at julehøytiden startet. I vår tid har treet blitt pyntet stadig tidligere.

I dag deltar ofte hele familien med pyntingen, men slik har det ikke alltid vært. På 1800-tallet, særlig i de litt finere hjem, var det vanlig at de voksne tok seg av pyntingen og lot barna få se treet først når lysene var tent.

To barn som velger ut et juletre

Juletrefest 

Tradisjonen med juletrefest startet i Norge på midten av 1800-tallet. Det var lærere og prester som spredte tradisjonen. Dette bidro til å gjøre juletretradisjonen kjent i bygdene. Den første kjente juletrefesten var i Studentersamfunnet i Christiania i 1840-årene. Juletregang og leker som Bro, bro, brille og Reven rasker over isen, ble populært. På 1900-tallet ble det vanlig at nissen dukket opp på festen med godteri eller gaver til barna. 

Juletrefest i 1969

Grana til London

Legenden om hvorfor grantreet ble valgt til juletre

Gud ville gjerne at menneskene skulle ha noe i stuen sin som minnet dem om hvorfor vi feirer jul. Så han sendte ut tre av englene sine for å finne et tre som kunne passe til det. Troens, Håpets og Kjærlighetens engler fikk oppgaven. De fløy av sted over fjell og mark. Overalt lå snøen og funklet i stjerneskjæret. Mens de fløy, talte de sammen om hvilket tre de skulle velge: Det treet jeg skal velge, sa Troens engel, skal bære korsets merke.

Det må være rankt og peke med toppen like mot himmelen. Håpets engel sa: Jeg vil at treet skal ha håpets farge. Det må være evig grønt og det må aldri visne. Det må være grønt sommer som vinter. Men Kjærlighetens engel, som alltid er så kjærlig og snill, sa: Det treet jeg synes om, må være et lunt tre som gir ly til alle småfuglene og smådyrene, det må bære frukter som kan gi dem mat når vinteren er streng og kald.  

Til slutt fant de treet som har alle disse egenskapene: granen. Det bærer kors på alle grenene sine. Det er grønt året rundt, og det gir ly for himmelens fugler i grenene sine og rom for hare ved foten. Og det bærer kongler på grenene som kan gi mat til de nøysomme.

Da de hadde funnet treet, ville hver av englene gi en gave: Troens engel ga det strålende julelys, for det skal minne om Ham som er verdens lys. Håpets engel pyntet det med englehår, himmelstiger og hjerter. Men Kjærlighetens engel fylte det med gaver fra fot til topp, og satte en gylden stjerne på til slutt, til minne om Ham som var den største gave til menneskene og som ble født julekvelden av kjærlighet til oss alle.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Illustrasjon av en familie som går rundt et juletre av Viggo Johansen

Kilder:

  • Magisk jul (2020)
    Orage Forlag AS
  • Stovner, Ina Louise: juletre i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 6. november 2020 fra https://snl.no/juletre

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. The Webster Museum
    9. NRK Skole
    10. Oslo museum
    11. NRK Skole
    12. Viggo Johansen