Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Mat og helse

Core Kjerneelementer

  • Helsefremjande kosthald
  • Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk
  • Undring og utforsking
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Mat og helse
  • utnytte matvarer og restar frå matlaging og reflektere over eige matforbruk
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
10. trinn
Mat og helse
  • utforske klimaavtrykket til matvarer og gjere greie for korleis matval og matforbruk kan påverke miljøet, klimaet og matsikkerheita
10. trinn
Mat og helse
  • planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
10. trinn
Mat og helse
  • bruke sansane til å vurdere kvaliteten på matvarer, utforske og kombinere smakar i matlaginga og forbetre oppskrifter, menyar og anretning av mat
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn

Vi kaster mat

I Norge kaster vi nesten 400 000 tonn mat i året. Noe av dette kommer fra matbransjen. Mange dagligvarebutikker kaster nemlig mat som har gått ut på dato.

Men forbrukeren – deg og meg – er den som kaster mest. Over 42 kilo i året! Det betyr at hver åttende pose med matvarer vi kjøper blir kastet!

Vi må derfor bli flinkere til å begrense innkjøpene våre. Ikke kjøpe mer mat enn vi faktisk trenger. Og ikke minst bruke opp de restene vi får til overs – fremfor å kaste restene i søpla.

Matproduksjonen står for 30 prosent av verdens klimagassutslipp. Så det er viktig at vi får redusert kasting av mat av hensyn til økonomi, miljø og bruk av ressurser.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kastede matrester på søppeldynga

Matavfall og matsvinn

Det er flere måter butikkene kan redusere matsvinn. Spiselig mat kan prises ned, og mye kan gis bort til veldedige formål før maten nærmer seg utløpsdato. Da kan matvarene spises opp, fremfor at de må kastes.

Matavfall er mat som normalt ikke spises; eksempler er gammelt brød, mat som smaker og lukter bedervet og avskjær fra fisk, kjøtt og grønnsaker.

Dame som handler i en matbutikk

«Dumpster diving»

Mange mener at vi sløser for mye, og de går derfor på jakt etter mat i matbutikkenes søppelcontainere.

De finner ofte varer som akkurat har gått ut på dato, eller frukt og grønnsaker som har fått brune flekker – men de mener at mye av denne maten fortsatt er trygg å spise. I sosiale medier sier flere studenter at de sparer tusenvis av kroner på «dumpster diving».

«Dumpster diving» er i prinsippet ulovlig, fordi det er butikkene som eier søpla frem til den blir hentet av renovatørene. Bør dette være en straffbar handling, tenker du?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mann leter i søpla

Best før, god etter?

Alle matvarer blir merket med holdbarhetsdato. Noen ganger står det «best før», mens andre ganger står det «siste forbruksdag». Dette handler om trygghet for hva man spiser.

Lett bedervelige matvarer er merket med «siste forbruksdag». Det skal også stå hvordan maten skal oppbevares. Lett bedervelige matvarer er for eksempel melkeprodukter, egg, kjøtt, fisk og sjømat, enkelte grønnsaker og frukt.

Mat som er merket med «siste forbruksdag» kan spises etter fastsatt dato, men det er den enkelte forbrukers ansvar å vurdere om maten er spiselig.

Mat som er merket med «best før», kan derimot både selges og spises etter fastsatt dato uten risiko for helseskader. Kvaliteten kan derimot ha blitt litt dårligere.

I 2018 endret mange matprodusenter sin «best før»-merking til «best før, ofte god etter». Dette var et grep for å begrense matsvinnet i Norge.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kvinne sjekker utløpsdato på en pakke med salat fra kjøleskapet

Mathygiene og mattrygghet

Verdens helseorganisasjon (WHO) jobber for at mennesker i hele verden skal få bedre helse. De har blant annet laget fem prinsipper for god mathygiene:

  • sørge for godt renhold
  • holde rå mat og varmebehandlet mat adskilt
  • sørge for tilstrekkelig oppvarming
  • ha riktig temperatur ved oppbevaring
  • bruke sikre råvarer og rent vann

Trygge matvarer

Vi har mange lover og regler for hvordan mat skal produseres, kjøpes og selges. Vi skal kunne føle oss trygge på at vi ikke blir syke av det vi spiser og drikker.

Mattrygghet handler derfor om at maten skal være trygg, og ikke inneholde bakterier, kjemikalier eller andre stoffer som gjør oss syke.

Hvis vi spiser mat som ikke er trygg, kan vi bli matforgiftet og bli alvorlig syke. I verste fall fører matforgiftning til død.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung kvinne som er syk og sitter på baderomsgulvet lent over toalettskåla

Hva er matsvinn?

NRK Skole har laget en film med enkle tips som kan bidra til at du kaster mindre mat, og dermed sparer penger og miljøet.

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. NRK Skole