Vi kaster mat

I Norge kaster vi nesten 400 000 tonn mat hvert år. Noe av dette kommer fra dagligvarebutikker. De kaster ofte mat som har gått ut på dato.

Men forbrukeren – deg og meg – er den som kaster mest. Over 42 kilo i året! Det betyr at vi kaster hver åttende pose med matvarer som vi kjøper!

Vi må derfor bli flinkere til ikke å kjøpe mer mat enn vi faktisk trenger. Og ikke minst bruke opp de restene vi får til overs.

Matproduksjonen står for 30 prosent av verdens klimagassutslipp. Så det er viktig at vi får redusert kasting av mat av hensyn til miljø, økonomi og bruk av ressursene på jorda.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kastede matrester på søppeldynga

Matavfall og matsvinn

Det er flere måter butikkene kan redusere matsvinn. Spiselig mat kan prises ned, og mye kan gis bort til veldedige formål før maten nærmer seg utløpsdato. Da kan matvarene spises opp, fremfor at de må kastes. Veldedige formål kan være Røde Kors eller Kirkens Bymisjon.

Matavfall er mat som normalt ikke spises; eksempler er gammelt brød, mat som smaker og lukter bedervet og avskjær fra fisk, kjøtt og grønnsaker.

Dame som handler i en matbutikk

«Dumpster diving»

Mange mener at vi sløser for mye, og de går derfor på jakt etter mat i matbutikkenes søppelcontainere.

De finner ofte varer som akkurat har gått ut på dato, eller frukt og grønnsaker som har fått brune flekker. De mener at mye av denne maten fortsatt kan spises. Mange kan spare tusenvis av kroner på «dumpster diving».

«Dumpster diving» er i prinsippet ulovlig. Det er nemlig butikkene som eier søpla frem til den blir hentet av renovatørene. Bør dette være en straffbar handling, tenker du?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mann leter i søpla

Best før, god etter?

Alle matvarer blir merket med holdbarhetsdato. Noen ganger står det «best før», mens andre ganger står det «siste forbruksdag». Dette handler om trygghet for hva man spiser.

Matvarer som ikke tåler å ligge så lenge, er merket med «siste forbruksdag». Det skal også stå hvordan maten skal oppbevares. Mat som lett kan bli dårlig er for eksempel melkeprodukter, egg, kjøtt, fisk, enkelte grønnsaker og frukt.

Mat som er merket med «siste forbruksdag» kan spises etter fastsatt dato, men det er opp til deg å vurdere om maten er spiselig.

Mat som er merket med «best før», kan derimot både selges og spises etter fastsatt dato uten risiko for helseskader. Kvaliteten kan derimot ha blitt litt dårligere.

I 2018 endret mange sin «best før»-merking til «best før, ofte god etter». Dette var et forsøk på å få folk til å hive mindre mat.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kvinne sjekker utløpsdato på en pakke med salat fra kjøleskapet

Mathygiene og mattrygghet

Verdens helseorganisasjon (WHO) jobber for at mennesker i hele verden skal få bedre helse. De har blant annet laget fem prinsipper for god mathygiene:

  • sørge for godt renhold
  • holde rå mat og ferdig tilberedt mat fra hverandre
  • sørge for god oppvarming når du koker og steker mat
  • ha riktig temperatur ved oppbevaring
  • bruke sikre råvarer og rent vann

Trygge matvarer

Vi har mange lover og regler for hvordan mat skal produseres, kjøpes og selges. Vi skal kunne føle oss trygge på at vi ikke blir syke av det vi spiser og drikker.

Mattrygghet handler derfor om at maten skal være trygg, og ikke gjøre oss syke. Hvis vi spiser mat som ikke er trygg, kan vi bli matforgiftet og bli alvorlig syke. I verste fall fører matforgiftning til død.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung kvinne som er syk og sitter på baderomsgulvet lent over toalettskåla

Hva er matsvinn?

NRK Skole har laget en film med enkle tips som kan bidra til at du kaster mindre mat, og dermed sparer penger og miljøet.

Kilder:

 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. NRK Skole