Vi kaster mat

Hvert år kaster vi nesten 400 000 tonn mat i Norge. Mange dagligvarebutikker kaster nemlig mat som har gått ut på dato. Men forbrukeren – deg og meg – er den som kaster mest. Over 42 kilo i året! Det betyr at vi kaster hver åttende pose med matvarer vi kjøper!

Vi kan ikke fortsette å kjøpe mer mat enn vi faktisk trenger. Og vi må prøve å bruke opp de restene vi får til overs. Verdens matproduksjon står for 30 prosent av klimagassutslippene. Derfor er det veldig viktig å ikke kaste mat.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kastede matrester på søppeldynga

Matavfall og matsvinn

Det er flere måter butikkene kan redusere matsvinn. Spiselig mat kan være billigere, slik at flere kjøper den maten. Mye kan gis bort før maten nærmer seg utløpsdato. Veldedige formål kan være Røde Kors eller Kirkens Bymisjon.

Matavfall er mat som normalt ikke spises. Eksempler er gammelt brød, og mat som smaker og lukter vondt. Kutter vi opp grønnsaker og frukt, blir det noen rester igjen som vi ofte kaster. Det samme når vi renser fisk.

Dame som handler i en matbutikk

«Dumpster diving»

Mange mener at vi sløser for mye, og noen leter derfor etter mat i matbutikkenes søppelcontainere. De finner ofte varer som akkurat har gått ut på dato, eller frukt og grønnsaker som har fått brune flekker. De mener at mye av denne maten fortsatt er trygg å spise.

«Dumpster diving» er egentlig ulovlig. Det er butikkene som eier søpla frem til den blir hentet av søppeltømmerne. Bør dette være en straffbar handling, tenker du?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mann leter i søpla

Best før, god etter?

Alle matvarer blir merket med holdbarhetsdato. Noen ganger står det «best før», mens andre ganger står det «siste forbruksdag». Mat som lett blir dårlig er merket med «siste forbruksdag». Dette kan være matvarer som egg, kjøtt, melkeprodukter, fisk og frukt. Det skal også stå hvordan maten skal oppbevares.

Mat som er merket med «siste forbruksdag» kan spises etter denne datoen. Det er likevel opp til deg selv om maten er spiselig. Mat som er merket med «best før», kan både selges og spises etter denne datoen. Kvaliteten kan derimot ha blitt litt dårligere.

I 2018 begynte mange å merke maten med «best før, ofte god etter». Det er en plan for å få oss til å kaste mindre mat.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kvinne sjekker utløpsdato på en pakke med salat fra kjøleskapet

Mathygiene og mattrygghet

Verdens helseorganisasjon (WHO) jobber for at mennesker i hele verden skal få bedre helse. Punktene under er derfor viktig å følge opp:

  • renhold er viktig når du skal lage mat
  • ikke bland rå mat med ferdiglaget mat
  • du må bruke riktig temperatur når du skal koke eller steke mat
  • mat må oppbevares i riktig temperatur
  • bruk rent vann og trygge råvarer

Trygge matvarer

Vi har mange lover og regler for hvordan mat skal lages og selges. Vi skal kunne føle oss trygge på at vi ikke blir syke av det vi spiser og drikker. Hvis vi spiser mat som ikke er trygg, kan vi bli matforgiftet og bli alvorlig syke. I verste fall kan matforgiftning føre til død.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung kvinne som er syk og sitter på baderomsgulvet lent over toalettskåla

Hva er matsvinn?

NRK Skole har laget en film med enkle tips som kan bidra til at du kaster mindre mat, og dermed sparer penger og miljøet.

Kilder:

 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. NRK Skole