Korona-lockdown

Det har gått noen måneder siden land over hele verden begynte å stenge grensene, alle hadde hjemmeskole og folk fikk beskjed om å holde seg hjemme. Vi har levd i en uforutsigbar tid fylt av usikkerhet og bekymringer for fremtiden, men kan denne selvisoleringen ha hatt en positiv effekt på miljøet?

Mindre utslipp av karbondioksid

Gjennomsnittlig slipper vi ut over 36 milliarder tonn av en av verdens farligste miljøgasser, karbondioksid, hvert år. For hundre år siden var dette tallet 2 milliarder tonn, og resultatet av denne enorme økningen er at den globale temperaturen har steget, isbreene smelter og verden opplever store klimaendringer.

Menneskelig aktivitet, som forbrenning av fossilt brennstoff for å skaffe energi og økt forurensning fra reisevirksomhet, har vært blant hovedårsakene til klimaendringene.

En av de største syndebukkene når det gjelder klimakrisen, er den industrielle og private produksjonen av drivhusgasser, for eksempel karbondioksid, der utslippene har økt med omtrent en prosent hvert år. På grunn av sin kjemiske sammensetning, bidrar karbondioksid til å øke det som kalles drivhuseffekten, altså at termisk energi fanges i atmosfæren og varmer opp jordkloden vår.

I april i år falt det daglige utslippet av karbondioksid med 17 prosent sammenliknet med det samme tidsrommet i 2019. Så lave tall har man ikke sett siden 2006.

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Bedre luft

Men dét var selvfølgelig lenge før covid-19. I kampen for å hindre dette viruset i å hoppe fra en vert til den neste, har folk fått beskjed om å holde seg hjemme. I vårt forsøk på å stoppe det stigende antallet nye tilfeller, har vi vært nødt til å endre hele vår livsstil, og dermed har også mengden farlige utslipp sunket.

⬅  India Gate i New Delhi. Man ser tydelig den grå forurensningen fra et bilde tatt i november 2019. Det klare bildet ble tatt rett etter at India hadde stengt ned 30. mars 2020. 

Hull i ozonlaget er tettet

Det kan være viktig å legge merke til at det største ozonhullet som noensinne er oppdaget, endelig har lukket seg i en periode der industrien er stengt ned og de globale utslippene er lavere enn de har vært de siste ti årene. Hullet, som har ligget over Arktis i nesten en måned, og som var tre ganger så stort som Grønland, lukket seg sent i april i år. Denne typen hull observeres hvert år, men de forekommer ikke like ofte ved Nordpolen som over den sørlige delen av kloden.

Menneskeskapt forurensning fra kjemiske forbindelser som brukes i industrien, er en av årsakene til at det dannes slike hull i atmosfæren, og at de skadelige, ultrafiolette strålene fra verdensrommet får fri bane ned til jordas overflate. Imidlertid er det ingen kjent sammenheng mellom nedstengningen av samfunnet og det at hullet lukket seg. Forskerne sier at hullet først og fremst lukket seg på grunn av en sterk polar jetstrøm, og at det ikke har noe med covid-19 pandemien å gjøre.

⬅  Et satellittbilde som viser det nye ozonhullet som åpnet seg over Nordpolen.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Mindre utslipp av nitrogendioksid

En annen skadelig gass som finner veien opp i atmosfæren er nitrogendioksid. Denne rødbrune gassen har vist seg å ha en mer direkte effekt på vår helse. Forhøyede nivåer av nitrogendioksid kan skade luftveiene, og eksponering over tid kan gi kronisk lungesykdom.

Rundt 80 prosent av utslippene av nitrogendioksid kommer fra bileksos, og i karantenetiden sank trafikken drastisk over store deler av verden. Ferske satellittbilder viser at skyene av nitrogendioksid som har hengt over de store byene, begynner å løse seg opp.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

USA

USA har vanligvis et høyt gjennomsnittlig utslipp av nitrogendioksid. Da landet stengte ned i mars, ble imidlertid utslippene redusert med hele 30 prosent.

Italia

Italia, Frankrike og Spania er blant de landene der nitrogenutslippene rundt de største byene er redusert. Disse satellittbildene viser hvordan utslippene har sunket i Nord-Italia, Roma og Napoli.

India

India har en befolkning på 1,3 milliarder mennesker og er et av de landene som forurenser mest i verden. Da det ble innført restriksjoner nord i landet, sank andelen små forurensende partikler i luften til det laveste nivået som er målt på denne årstiden på 20 år.

Kina

Kina var det første landet som stengte ned. Nasjonen har sett et dramatisk fall i nitrogendioksidnivå. Det er anslått at utslippene ble redusert med 40 prosent under karanteneperioden, og årsaken er at det forbrennes mindre fossilt drivstoff.

Reduserte lydutslipp

Gassutslippene våre er ikke det eneste som har sunket. Lydutslippene våre er også redusert. Støyen fra industriell aktivitet påvirker naturens økosystemer og biologisk mangfold i mye større grad enn den rungende musikken fra diskoteker og bytrafikk som er den lydkilden vi kanskje tenker på først.

Mer avfall

Likevel er ikke karantenetiltakene utelukkende gode nyheter for omgivelsene. Fordi vi alle har vært innestengt i hjemmet vårt, har mengden husholdningsavfall skutt i været. Dessuten har vi handlet mye mer på nett enn noen gang før. Vi har handlet mat, klær og andre varer, noe som har ført til en økt mengde ikke-nedbrytbar plast som vi kaster i søppelkassa, og som dermed havner på søppelfyllinga. Det samme kan sies om den økte mengden medisinsk avfall som blir produsert ved sykehusene.

I en fersk studie konkluderte forskerne med at under smittetoppen i Wuhan i Kina produserte sykehusene gjennomsnittlig 240 tonn medisinsk avfall hver dag. Til sammenlikning produserer de vanligvis under 50 tonn. I den samme studien fant forskerne også ut at vi produserte større mengder avfall, samtidig som vi resirkulerte mindre.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Effekt på lang sikt

Det er fortsatt uklart hvilken effekt den globale karantenen vil ha på klimaendringene. Vil vi fortsette å forurense mindre? Vil denne uvanlige epoken i menneskets historie fungere som et eksperiment og vise oss hvordan vi kan beskytte miljøet gjennom reduserte utslipp og mindre reising? Eller ble dette bare et lite pusterom for Moder Jord før hun igjen blir kvalt i drivhusgasser når vi får tilbake vår sosiale frihet? Det vil tiden vise, nå som restriksjonene gradvis blir lettet på mange steder i verden.

⬅  Kanalene i Venezia har blitt krystallklare etter at den konstante båttrafikken opphørte.

Økoturismen blir utryddet

I en verden der folk har holdt seg hjemme og dermed ikke har gått ut i naturen, kan man forestille seg at dette har vært en stor fordel for miljøet. På mange måter har det det. Men på samme måte som med næringslivet, har økoturismen blitt rammet hardt av mangelen på folk som kan komme og støtte miljøforkjempernes arbeid rundt omkring i verden.

Økoturisme, altså arbeidet med å beskytte utrydningstruede arter gjennom donasjoner og guidede ekskursjoner, har vært helt essensielt for å bevare naturen vår i flere tiår allerede. Nå står imidlertid denne næringens framtid i fare på grunn av reiserestriksjonene.

Miljøorganisasjonen Fauna & Flora International har anslått at 50 millioner arbeidsplasser innen turistnæringen vil forsvinne i løpet av 2020, noe som gjør denne industrien like avhengig av støtte som de artene den jobber så hardt for å beskytte.

⬅  I Tanjung Puting nasjonalpark på Borneo bor det orangutanger som er vant til å hilse på mennesker. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow

En film fra BBC News

Kilder

How it works (10.09.2020): Future publishing

Fauna & Flora International (25.08.2020): Impact of Covid-19
www.fauna-flora.org