Korona-lockdown

Det har gått et år siden land over hele verden begynte å stenge grensene, alle hadde hjemmeskole og folk fikk beskjed om å holde seg hjemme. Siden har vi levd i en uforutsigbar tid med forsiktig gjenåpning etterfulgt av nye nedstengninger. Mange opplever mye usikkerhet og bekymrer seg for fremtiden, men kan denne selvisoleringen ha hatt en positiv effekt på miljøet?

Mindre utslipp av karbondioksid

Vi slipper ut over 36 milliarder tonn av en av verdens farligste miljøgasser hvert år. For 100 år siden var dette tallet 2 milliarder tonn. Resultatet av denne enorme økningen er at temperaturen på jorda har steget. Vi ser at isbreene smelter og at verden opplever store klimaendringer.

Menneskelig aktivitet har vært blant hovedårsakene til klimaendringene. Forbrenning av fossilt brennstoff og økt forurensning fra reisevirksomhet har vært noen av hovedårsakene til klimaendringene.

Den industrielle og private produksjonen av drivhusgasser er en av de største syndebukkene når det gjelder klimakrisen. Karbondioksid er et eksempel på en drivhusgass. Utslippene av drivhusgasser har økt med omtrent en prosent hvert år. Karbondioksidet bidrar til å øke det som kalles drivhuseffekten. Gassen fanges i atmosfæren og «låser inne» mer av varmen fra sola.

I april 2020 falt det daglige utslippet av karbondioksid med 17 prosent sammenliknet med det samme tidsrommet i 2019. Så lave tall har man ikke sett siden 2006.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Bedre luft

Men dét var lenge før koronaviruset covid-19. Folk har fått beskjed om å holde seg hjemme for å hindre dette viruset i å spre seg. I vårt forsøk på å stoppe det stigende antallet nye smittetilfeller, har vi vært nødt til å endre hele vår livsstil. Slik har også mengden av farlige utslipp blitt mindre.

⬅  India Gate i New Delhi. Man ser tydelig den grå forurensningen fra et bilde tatt i november 2019. Det klare bildet ble tatt rett etter at India hadde stengt ned 30. mars 2020. 

Hull i ozonlaget er tettet

Det største ozonhullet som noensinne er oppdaget har endelig lukket seg. Dette skjedde i en periode der industrien var stengt ned. De globale utslippene er også lavere enn de har vært de siste ti årene. Hullet lå over Arktis i nesten en måned. Det var tre ganger så stort som Grønland. Hullet lukket seg sent i april 2020. Denne typen hull observeres hvert år. Vi ser slike hull oftere over den sørlige delen av kloden enn over Nordpolen.

Menneskeskapt forurensning fra industrien er en av årsakene til at det dannes slike hull i atmosfæren. De skadelige, ultrafiolette strålene fra verdensrommet får da fri bane ned til jordas overflate. Det er ingen kjent sammenheng mellom nedstengningen av samfunnet og det at hullet lukket seg. Forskerne sier at hullet først og fremst lukket seg på grunn av en sterk polar jetstrøm. De mener at det ikke har noe med covid-19-pandemien å gjøre.

⬅  Et satellittbilde som viser det nye ozonhullet som åpnet seg over Nordpolen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Mindre utslipp av nitrogendioksid

En annen skadelig gass som finner veien opp i atmosfæren, er nitrogendioksid. Denne rødbrune gassen har vist seg å ha en mer direkte effekt på vår helse. Forhøyede nivåer av nitrogendioksid kan skade luftveiene. Over tid kan det gi mennesker kronisk lungesykdom.

Rundt 80 prosent av utslippene av nitrogendioksid kommer fra bileksos. Under karantenetiden sank trafikken drastisk over store deler av verden. Satellittbilder viste at skyene av nitrogendioksid som har hengt over de store byene, begynte å løse seg opp.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

USA

USA har et høyt gjennomsnittlig utslipp av nitrogendioksid. Disse utslippene ble redusert med hele 30 prosent da landet stengte ned i mars 2020.

Italia

Nitrogenutslippene rundt de største byene i Italia, Frankrike og Spania er redusert. Disse satellittbildene viser hvordan utslippene har sunket i Nord-Italia, Roma og Napoli.

India

India har en befolkning på 1,3 milliarder mennesker. Det er et av de landene som forurenser mest i verden. Antallet av små forurensende partikler i luften sank da det ble innført restriksjoner nord i India. Det var det laveste nivået som er målt på denne årstiden på 20 år.

Kina

Kina var det første landet som stengte ned. Nasjonen har sett et dramatisk fall i nitrogendioksidnivå. Utslippene ble redusert med rundt 40 prosent under karanteneperioden. Årsaken er at det forbrennes mindre fossilt drivstoff.

Reduserte lydutslipp

Gassutslippene våre er ikke det eneste som har sunket. Lydutslippene våre er også redusert. Støyen fra industriell aktivitet påvirker naturens økosystemer og biologiske mangfold. Denne industrielle støyen forurenser mer enn musikken fra diskoteker og bytrafikk.

Mer avfall

Likevel er ikke karantenetiltakene bare gode nyheter for omgivelsene. Mengden av husholdningsavfall har skutt i været fordi vi alle har vært innestengt i hjemmene våre. Vi har også handlet mye mer på nett enn noen gang før. Vi har handlet mat, klær og andre varer. Dette har ført til en økt mengde ikke-nedbrytbar plast som vi kaster i søppelkassa og som havner på søppelfyllinga. Vi ser også en økt mengde medisinsk avfall som blir produsert ved sykehusene.

Forskning viser at under smittetoppen i Wuhan i Kina produserte sykehusene gjennomsnittlig 240 tonn medisinsk avfall hver dag. Til sammenlikning produserer de vanligvis under 50 tonn. Forskerne fant også ut at vi produserte større mengder avfall og at vi resirkulerte mindre.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Effekt på lang sikt

Det er fortsatt uklart hvilken effekt den globale karantenen vil ha på klimaendringene. Vil vi fortsette å forurense mindre? Vil denne uvanlige epoken i menneskets historie fungere som et eksperiment? Vil den vise oss hvordan vi kan beskytte miljøet gjennom reduserte utslipp og mindre reising? Eller ble dette bare et lite pusterom for Moder Jord? Vil hun igjen bli kvalt i drivhusgasser når vi får tilbake vår sosiale frihet? Det vil tiden vise.

⬅  Kanalene i Venezia har blitt krystallklare etter at den konstante båttrafikken opphørte.

Økoturismen blir utryddet

Folk har holdt seg hjemme og ikke gått ut i naturen. Dette har nok vært en stor fordel for miljøet. Men økoturismen er blitt rammet hardt. Det har vært en mangel på folk som kan komme og støtte miljøforkjempernes arbeid rundt omkring i verden.

Økoturisme betyr arbeidet med å beskytte utrydningstruede arter gjennom donasjoner og guidede ekskursjoner. Økoturisme har vært helt essensielt for å bevare naturen vår i flere tiår allerede. Nå står denne næringens fremtid i fare på grunn av reiserestriksjonene.

Miljøorganisasjonen Fauna & Flora International har anslått at 50 millioner arbeidsplasser innen turistnæringen forsvant i løpet av 2020. Det gjør denne industrien like avhengig av støtte som de artene den jobber så hardt for å beskytte.

⬅  I Tanjung Puting nasjonalpark på Borneo bor det orangutanger som er vant til å hilse på mennesker. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

En film fra BBC News

Kilder

How it works (10.09.2020): Future publishing

Fauna & Flora International (25.08.2020): Impact of Covid-19
www.fauna-flora.org

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. ESA
    5. Getty Images
    6. NASA
    7. ESA
    8. NASA
    9. NASA
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. ESA
    13. Getty Images
    14. BBC World Service YouTube