Læreplantilkobling

Fag

Naturfag

Mat og helse

Core Kjerneelementer

  • Helsefremjande kosthald
  • Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
  • Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk
  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Energi og materie

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Target Kompetansemål

2. trinn
Naturfag
  • utforske og beskrive observerbare egenskaper til ulike objekter, materialer og stoffer og sortere etter egenskaper
4. trinn
Naturfag
  • utforske og beskrive hvordan noen stoffer kan endre seg når de blandes med andre stoffer
7. trinn
Mat og helse
  • vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse
7. trinn
Mat og helse
  • bruke reiskap, grunnleggjande teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
7. trinn
Mat og helse
  • bruke sansane til å utforske og vurdere matens smak og tekstur og til å utforske anretning av mat
7. trinn
Mat og helse
  • kjenne att og greie ut om grunnsmakar i matvarer og fortelje om og diskutere korleis smak kan påverke matpreferansar og matval
7. trinn
Mat og helse
  • bruke oppskrifter i matlaging og rekne ut og vurdere mengda i porsjonane både med og utan bruk av digitale ressursar
7. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg
7. trinn
Naturfag
  • utforske faseoverganger og kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem
10. trinn
Mat og helse
  • planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
10. trinn
Mat og helse
  • bruke sansane til å vurdere kvaliteten på matvarer, utforske og kombinere smakar i matlaginga og forbetre oppskrifter, menyar og anretning av mat
10. trinn
Mat og helse
  • lage mat frå norsk og samisk kultur og frå andre kulturar og samanlikne og utforske råvarer og matlagingsmetodar som blir brukte i ulike matkulturar
10. trinn
Mat og helse
  • vise gjennom matlaging og måltid korleis identitet og fellesskap blir formidla i ulike kulturar

Kokkens venn 

Kjemi kan være kreative kokkers beste venn. Her er noen av triksene de bruker for å lage spennende ny mat.

Flytende nitrogen 

For å gjøre retter og drinker litt dramatiske kan kokkene pynte dem med flytende nitrogen. Det gjør nemlig at det ryker av dem på en nesten magisk måte.

Nitrogen er vanligvis en ufarlig, luktfri og smaksfri gass som finnes i luften vi puster inn. Når den kjøles ned og blir veldig kald, blir den flytende. Når den så bli varmet opp igjen, vil den raskt koke og fordampe. Fuktigheten i luften rundt blir da til en tett tåke.

Flytende nitrogen er ikke bare nyttig som pynt. Den kan også brukes til å lage deilige, frosne desserter. Når man lager iskrem, vil det superkalde nitrogenet fryse iskremen veldig raskt. Da unngår man at det danner seg iskrystaller, og den ferdige isen blir myk og kremaktig.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
To drinkeglass med rød drikke som det ryker av.

Gelé 

Kokkene kan gjøre flytende ting om til fast stoff ved å tilsette et gelémiddel. Stoffene gelatin, agar-agar og natriumalginat er vanlige gelémidler som brukes i matlaging.

De er laget av tråder av lange molekyler. Når de tilsettes i flytende ting, sprer molekylene seg jevnt utover, og varmen får dem til å ta opp vann og utvide seg.

Når blandingen deretter kjøles ned, vil de lange trådene danne et nett som fanger de flytende molekylene og danner fast form. Vi får en fast gelé som er full med smakene fra den opprinnelige væsken.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Gele

Kuler med smak

For å tilføre en eksplosjon av smaker til en rett, kan kokkene bruke smart kjemi for å lage små kuler med smakfull væske. Væsken ligger inne i en tynn geléhinne som sprekker opp i fantastiske smaker når man putter det i munnen.

Disse kulene lages ved å skape en geléhinne rundt væsken, og måten man gjør dette på må tilpasses ut ifra innholdet fordi ulike stoffer oppfører seg forskjelling.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Sfærifikasjon av melonjuice servert på en metallskje

Sous vide 

For å være sikre på at maten blir perfekt varmebehandlet, bruker mange kokker en metode som kalles sous vide.

Metoden går ut på at man pakker rå mat i lufttette poser, og legger dem i varme vannbad. Maten blir oppvarmet jevnt tvers gjennom, og den holder seg saftig og mør mens man unngår at den blir overkokt.

Selv om ordet «sous vide» betyr under vaakum’, altså at maten er pakket helt lufttett, så er egentlig kontroll på varmen viktigere enn at maten er pakket helt tett. Likevel har det også noen fordeler at luft ikke slipper til.

Det gjør at maten tar opp varme fra vannet lettere, og den blir mer saftig og smakfull. Man unngår også bismak som ellers kan følge med oksygen fra lufta.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Sous vide oppskjært kjøtt på steinbord med en kniv ved siden av

Skum

En annen spennende metode kokker bruker, er å lage spiselig skum. For å lage spiselig skum må man sprøyte inn et såkalt overflateaktivt stoff i en væske som har smak. Slike stoffer kan komme fra blant annet egg, dyrebein eller sjøgress. Deretter lager man luftbobler enten ved å riste, blande eller sprøyte inn ufarlig gass i blandingen.

Det overflateaktive stoffet inneholder både deler som fanger opp vann og løser seg opp, og deler som avviser vann og fester seg til luftboblene. Dette gjør at det dannes skum.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Alaskatorsk med artisjokk servert på en restaurant

Emulsjoner 

Olje og vann blander seg ikke naturlig. Når kokker vil lage en deilig, kremaktig saus, må de derfor få hjelp fra en spesiell ingrediens.

Overflateaktive stoff som dem man finner i egg, gjør at de to væskene kan blande seg på samme måte som luftboblene i spiselig skum. En del av det overflateaktive stoffet trekkes til vannet, mens den andre trekkes til oljen, og dermed kan de to ingrediensene blandes sammen. Da får man det man kaller en emulsjon.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Olje helles i eggeplommer

Kilde:

  • Fantastisk vitenskap (2018)
    Orage Forlag AS
     

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Ukjent
    3. Ukjent
    4. Ukjent
    5. Ukjent
    6. Getty Images
    7. Getty Images