Læreplantilkobling

Fag

Mat og helse

Core Kjerneelementer

  • Helsefremjande kosthald
  • Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Folkehelse og livsmestring

Target Kompetansemål

7. trinn
Mat og helse
  • vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse
7. trinn
Mat og helse
  • bruke matmerking og kostmodellar til å setje saman eit sunt, variert og berekraftig kosthald og reflektere rundt vala sine
10. trinn
Mat og helse
  • drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging
10. trinn
Mat og helse
  • gjere greie for og kritisk vurdere påstandar, råd og informasjon om kosthald og helse

Kroppen trenger energi

Det er tre hovedgrupper av næringsstoffer i maten vår. Disse er proteiner, fett og karbohydrater.

Kroppen trenger energi for å vokse og fungere. De næringsstoffene som gir mest energi, er karbohydrater og fett.

Jenter leker sammen

Energitett mat

Spiser du mer enn kroppen forbruker, vil vekten øke. Spiser du mye fett, eller mat med stor energitetthet, øker sjansen for overvekt.

Energitett mat inneholder mye fett og sukker. Mat som ikke er energitett er for eksempel grønnsaker og frukt, eller matvarer med mye fiber og vann. Disse inneholder også mye vitaminer.

Ikke energitett mat

Karbohydrater

Karbohydrater er den viktigste energikilden for oss mennesker.

I land med mye fattigdom kan karbohydrater stå for over 80 prosent av energitilførselen. I Norge utgjør karbohydrater omtrent 50 prosent av matens energiinnhold.

Sukker og stivelse fordøyes lett, og bidrar med mye energi. Kostfiber er karbohydrater som ikke blir fordøyd, og de bidrar derfor med lite energi.

De fleste spiser mindre kostfiber enn det som er anbefalt. Under ser du matvarer det lønner seg å spise for å få i seg kostfiber:

  • brød og kornvarer
  • frukt og bær
  • grønnsaker
  • poteter
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Brød

Proteiner

Proteiner er nødvendige for å bygge opp nye celler i kroppen. Proteiner er store molekyler som er bygd opp av aminosyrer.

Av det du spiser i løpet av en dag, bør protein utgjøre 10–20 prosent. Viktige kilder til protein er fisk, kjøtt, korn, melk, ost og egg.

Proteinrik mat

Fett

Fett er kroppens energilager. Når vi spiser, lagres energien som fettvev i kroppen.

Fettvev virker som isolasjon slik at du holder varmen, og beskytter indre organer i kroppen mot støt.

Energien brukes også til å holde seg i bevegelse, og til å bygge opp kroppens organiske stoffer.

Mettet og umettet fett

Fettsyrene deles inn i mettede og umettede fettsyrer.

Du bør spise mest mulig umettet fett. Dette er fett fra matplanter og fisk, mens mettet fett  i hovedsak kommer fra kjøtt- og meieriprodukter.

Kostholdet bør ikke bestå av mer enn 10 prosent mettet fett, og 10–20 prosent umettet fett.

Transfett er mettet fett, og finnes i det frityrfettet vi bruker til pommes frites, snitzler og potetchips. Du bør ikke spise mer enn én prosent transfett.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Vitaminer

Vitaminer er næringsstoffer som regulerer kroppens stoffskifte. Stoffskifte er enkelt fortalt kroppens evne til å ta til seg næringsstoffene i mat og drikke, og kvitte seg med avfallsstoffene.

Vi må få i oss vitaminer gjennom maten, fordi kroppen ikke kan bygge dem selv.

Vi pleier å dele vitaminer inn i fettløselige (A, D, E og K) og vannløselige (B og C).

De fettløselige vitaminene lagres i kroppen hvis vi får mer av dem enn vi trenger. De vannløselige vitaminene kan ikke lagres i noen særlig grad. Det som blir til overs skilles ut med urinen.

Det er ikke bra å få i seg for mye vitaminer heller. For noen vitaminer er det angitt en øvre grense for daglig inntak.

Vitamin A er nødvendig for godt syn, normal vekst, glatt hud og for kroppens immunforsvar.

Det er åtte ulike B-vitaminer, og de hjelper kroppen til opptak av jern, beskytter cellene og bidrar til normal energiomsetning.

Vitamin C er viktig for oppbygging og vedlikehold av kroppens støttevev. Dette holder kroppens organer sammen. Vitaminet er også viktig for at blodet skal ta til seg jern, og hjelper immunforsvaret til å beskytte oss mot virus og bakterier.

Vitamin D er viktig for skjelettet og immunforsvaret.

Vitamin K gjør at blodet koagulerer. Det betyr at et sår slutter å blø etter kort tid.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Vitaminer

Mineraler

Mineralstoffer er uorganiske stoffer som kroppen trenger. I naturfag kaller vi det grunnstoffer. Usynlige partikler som finnes mange steder rundt oss. Vi må få i oss mineraler gjennom maten, fordi kroppen ikke kan lage disse selv.

Det vi trenger mest er kalsium, fosfor, svovel, natrium, klor og magnesium.

  • Kalsium, magnesium, fosfor og svovel er viktig for beinvev og annet støttevev.
  • Kalsium og magnesium er viktige for at nervecellene skal fungere normalt.
  • Jern holder på oksygenet i blodet.
  • Natrium, kalium og klor bidrar til regulering av kroppsvæskene.
Mineraler

Antioksidanter

Antioksidanter beskytter kroppen mot angripende stoffer. Matvarer som inneholder mye antioksidanter er grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og nøtter.

Du får i deg antioksidanter ved å ha paprika på brødskiva, blåbær i smoothien og ved å drikke grønn te.

Blåbær

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images