Mange taler blir svake fordi de starter for bredt. Det kan for eksempel være fristende å si at man skal holde en tale om demokrati, miljø, skole eller 17. mai. Men hvis du ikke avklarer hva du faktisk vil formidle om dette temaet, kan publikum ha problemer med å forstå poenget. De hører ordene, men sitter igjen uten å vite hvorfor talen ble holdt.

Inventio handler derfor om å stille seg selv noen avgjørende spørsmål før man begynner å skrive. Hva er det viktigste du vil si? Hva er det ene poenget publikum bør huske når talen er ferdig? Hvis du selv ikke kan formulere dette tydelig, vil heller ikke publikum klare å oppfatte det. En tale uten et klart budskap kan føles som å ha hørt mange ord, uten å forstå hva de egentlig betydde.

I denne fasen er det også viktig å bestemme hvilken vinkling talen din skal ha. To taler kan handle om det samme, men være helt forskjellige. En tale i skoleavslutningen kan for eksempel handle om fellesskap, om framtid eller om takknemlighet, avhengig av hva taleren ønsker å legge vekt på. Vinklingen gir talen retning og gjør det lettere å velge hvilke eksempler som passer, og hvilke som bør utelates.

Inventio handler altså om å gjøre bevisste valg. Når du har gjort dette arbeidet grundig, blir resten av skriveprosessen enklere. Det er her talen får sin kjerne, og uten en tydelig inventio vil selv en godt strukturert og godt framført tale ha begrenset virkning.

Hvis setningene blir for lange og kompliserte, kan publikum falle av, selv om innholdet er godt. Hvis språket derimot varierer, og setningene er lette å følge, blir det enklere å holde oppmerksomheten. Gjentakelser kan hjelpe publikum å huske det viktigste poenget, mens bilder og sammenligninger kan gjøre vanskelige tanker mer konkrete. 

Å si at «tiden på ungdomsskolen har vært som en reise» gir et klarere bilde enn å snakke generelt om utvikling.

Når en taler forteller en kort historie eller bruker et eksempel publikum kjenner igjen, skaper det ofte mer engasjement enn rene forklaringer. En tale på skoleavslutningen kan for eksempel bli sterkere hvis du viser til en konkret opplevelse klassen har hatt sammen, i stedet for å si noe generelt som «vi har mange fine minner».

En tale kan også hente styrke fra andre tekster. Når du viser til en sang, et kjent sitat eller en historisk hendelse, skaper du en kobling til noe publikum allerede har et forhold til. Dette kalles intertekstualitet. Slike referanser kan gjøre budskapet tydeligere og mer meningsfylt, fordi publikum kjenner igjen det som blir sagt. Elocutio handler derfor ikke om å pynte språket, men om å bruke språk som faktisk fungerer når det blir sagt høyt.

Tenk for eksempel på forskjellen mellom å holde tale for medelever i klasserommet og å holde tale i en høytidelig sammenheng, som en konfirmasjon eller på 17. mai. I klasserommet kan du snakke mer uformelt og rett på sak. I en høytidelig tale må du ofte senke tempoet, velge ordene mer bevisst og gi rom for pauser. Publikum, tidspunkt og anledning styrer hvordan talen bør låte.

Når du tilpasser talen til situasjonen, påvirker det hele arbeidet ditt. Det påvirker hva du velger å si, hvordan du legger opp talen, hvilke ord du bruker, og hvordan du står framfor publikum. 

Derfor henger inventio, dispositio, elocutio, memoria og actio tett sammen. Du kan ikke velge ett av dem og ignorere de andre.

Slik sett kan vi si at sirkelen er sluttet. En god tale begynner med et tydelig budskap, utvikler tankene i en gjennomtenkt rekkefølge, bruker språk som fungerer muntlig, og får kraft gjennom framføringen. Det var sant på Ciceros tid, og det er fortsatt sant i dag.