Hva gjør en tale god?

Når du holder en tale, gjør du mer enn å snakke høyt. Du prøver å nå fram til andre mennesker. Du vil at de skal forstå noe, føle noe eller tenke annerledes etterpå. Nettopp dette handler retorikk om. 

Retorikk er læren om hvordan språk virker når vi snakker til andre.

Men hvordan får man egentlig en tale til å virke? Hva er det som gjør at noen taler blir husket, mens andre forsvinner i mengden?

For å finne svar på dette kan vi gå langt tilbake i tid. Allerede i antikken arbeidet talere systematisk med spørsmål om hvordan man når fram til et publikum. 

En av de mest kjente var Marcus Tullius Cicero, en romersk taler og politiker som levde for over 2000 år siden. Han mente at en god tale ikke oppstår tilfeldig. Den er ikke et resultat av flaks eller medfødt talent, men av bevisst arbeid.

Cicero beskrev arbeidet med en tale som en prosess i flere faser. Han delte denne prosessen inn i fem deler: inventio, dispositio, elocutio, memoria og actio. Selv om det har gått lang tid siden Ciceros tid, er det slående hvor godt disse fasene fortsatt beskriver hvordan vi arbeider med taler i dag.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Inventio

For det første må du finne ut hva du vil si. Dette kalles inventio, og det er selve startpunktet for enhver tale. Her handler det ikke bare om å velge et tema, men at du utvikler et tydelig budskap og en bevisst vinkling. Uten dette blir talen lett uklar, uansett hvor godt språket eller framføringen er.

Mange taler blir svake fordi de starter for bredt. Det kan for eksempel være fristende å si at man skal holde en tale om demokrati, miljø, skole eller 17. mai. Men hvis du ikke avklarer hva du faktisk vil formidle om dette temaet, kan publikum ha problemer med å forstå poenget. De hører ordene, men sitter igjen uten å vite hvorfor talen ble holdt.

Inventio handler derfor om å stille seg selv noen avgjørende spørsmål før man begynner å skrive. Hva er det viktigste du vil si? Hva er det ene poenget publikum bør huske når talen er ferdig? Hvis du selv ikke kan formulere dette tydelig, vil heller ikke publikum klare å oppfatte det. En tale uten et klart budskap kan føles som å ha hørt mange ord, uten å forstå hva de egentlig betydde.

I denne fasen er det også viktig å bestemme hvilken vinkling talen din skal ha. To taler kan handle om det samme, men være helt forskjellige. En tale i skoleavslutningen kan for eksempel handle om fellesskap, om framtid eller om takknemlighet, avhengig av hva taleren ønsker å legge vekt på. Vinklingen gir talen retning og gjør det lettere å velge hvilke eksempler som passer, og hvilke som bør utelates.

Inventio handler altså om å gjøre bevisste valg. Når du har gjort dette arbeidet grundig, blir resten av skriveprosessen enklere. Det er her talen får sin kjerne, og uten en tydelig inventio vil selv en godt strukturert og godt framført tale ha begrenset virkning.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Dispositio

Når du vet hva du vil si, må du bestemme i hvilken rekkefølge du skal si det. Dette kalles dispositio, og det handler om hvordan talen er bygget opp. Dispositio er viktig fordi publikum ikke hører alt like godt. 

Det de hører først, legger grunnlaget for resten av talen, mens det de hører til slutt, ofte er det de husker best. Derfor kan rekkefølgen på poengene dine avgjøre hvordan talen virker.

I retorikken sier man ofte at det lønner seg å starte med et godt poeng, plassere det mest forklarende eller svakeste stoffet i midten, og avslutte med det sterkeste poenget. Midtdelen er ikke uviktig, men brukes ofte til forklaringer, bakgrunn og nyanser som publikum trenger for å forstå helheten. 

Avslutningen bør samle alt og løfte fram det poenget du virkelig vil at publikum skal ta med seg videre.

Tenk deg for eksempel at du holder en tale om hvorfor elevene bør få være med på å bestemme flere ting på skolen. Hvis du starter med det aller sterkeste argumentet uten å forklare situasjonen først, kan publikum bli usikre på hva saken egentlig handler om. 

Hvis du derimot forklarer bakgrunnen i midtdelen og avslutter med det mest overbevisende poenget, blir budskapet tydeligere og sterkere.

Dispositio handler altså om å plassere poengene der de virker best. Når oppbygningen er gjennomtenkt, blir det lettere for publikum å følge med, forstå sammenhengen og huske det viktigste. Det er da vi sier at talen har en tydelig rød tråd.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Elocutio

Selv om du har noe viktig å si og en gjennomtenkt oppbygning, er det ikke sikkert talen fungerer hvis språket ikke gjør det. Dette kalles elocutio og handler om hvordan språket er utformet. En tale er ikke skrevet for å leses stille, men for å høres av andre. Derfor må språket være tydelig, muntlig og tilpasset situasjonen og publikum.

Hvis setningene blir for lange og kompliserte, kan publikum falle av, selv om innholdet er godt. Hvis språket derimot varierer, og setningene er lette å følge, blir det enklere å holde oppmerksomheten. Gjentakelser kan hjelpe publikum å huske det viktigste poenget, mens bilder og sammenligninger kan gjøre vanskelige tanker mer konkrete. 

Å si at «tiden på ungdomsskolen har vært som en reise» gir et klarere bilde enn å snakke generelt om utvikling.

Når en taler forteller en kort historie eller bruker et eksempel publikum kjenner igjen, skaper det ofte mer engasjement enn rene forklaringer. En tale på skoleavslutningen kan for eksempel bli sterkere hvis du viser til en konkret opplevelse klassen har hatt sammen, i stedet for å si noe generelt som «vi har mange fine minner».

En tale kan også hente styrke fra andre tekster. Når du viser til en sang, et kjent sitat eller en historisk hendelse, skaper du en kobling til noe publikum allerede har et forhold til. Dette kalles intertekstualitet. Slike referanser kan gjøre budskapet tydeligere og mer meningsfylt, fordi publikum kjenner igjen det som blir sagt. Elocutio handler derfor ikke om å pynte språket, men om å bruke språk som faktisk fungerer når det blir sagt høyt.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Vektorillustrasjon av en jente som står og tenker med hånden på haken. Over henne er en tankeboble med to setninger: «Du kan være den som gjør en forskjell.» og «Vi står i dette sammen.», der den siste er markert med en avhuking.
Vektorillustrasjon av en jente som står og tenker med hånden på haken. Over henne er en tankeboble med to setninger: «Du kan være den som gjør en forskjell.» og «Vi står i dette sammen.», der den siste er markert med en avhuking.

Appellformer: etos, patos og logos

En tale virker ikke bare gjennom ordene som blir sagt, men gjennom hvordan publikum opplever taleren og budskapet. I retorikken snakker vi derfor om tre måter du kan nå fram på: etos, logos og patos. Disse beskriver hvordan taleren skaper tillit, forståelse og engasjement.

Etos handler om troverdighet. Publikum må oppleve deg som seriøs og til å stole på. Dette skjer når du virker forberedt, snakker tydelig og viser at du tar situasjonen på alvor. Hvis du holder tale på skoleavslutningen og virker engasjert i det du sier, vil publikum lettere ta budskapet ditt på alvor. Hvis du derimot leser monotont rett ned i arket, kan publikum miste tilliten, selv om innholdet er godt.

Logos handler om fornuft og sammenheng. Publikum må forstå hvorfor du mener det du mener. Hvis du holder en tale i elevrådet, må du forklare bakgrunnen for saken og vise hvordan forslagene dine henger sammen. Når du leder publikum steg for steg gjennom tankene dine, blir det lettere for dem å følge deg og ta stilling.

Patos handler om følelser. Når du bruker eksempler, minner eller små fortellinger, kan du få publikum til å føle noe. I en konfirmasjonstale kan en konkret historie si mer enn mange generelle ord. Følelser kan forsterke budskapet, men hvis talen bare spiller på følelser uten forklaring, kan den virke overflatisk.

De beste talene bruker etos, logos og patos sammen. Da opplever publikum at du er til å stole på, at budskapet ditt gir mening, og at det angår dem.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Memoria og actio

En tale er ikke ferdig selv om den er skrevet ferdig. Den må også huskes og fremføres høyt foran et publikum. Dette kalles memoria og actio, og handler om hvordan talen blir i praksis. 

Selv en godt planlagt tale kan miste kraft hvis taleren virker usikker, leser hele tiden eller mister oversikten over det som skal sies.

Memoria handler om å ha kontroll på talen. Du trenger ikke å kunne alt ord for ord, men du må kjenne strukturen godt nok til å vite hvor du er og hva som kommer videre. Hvis du stadig stopper opp for å finne neste setning, kan publikum miste konsentrasjonen, hvis du derimot vet hvordan talen er bygget opp, kan du forklare med egne ord, legge til små forklaringer og justere underveis. 

Det gir trygghet, både for deg og for dem som lytter.

Actio handler om hvordan du bruker stemmen og kroppen når du holder talen. Hvis du snakker for fort, kan publikum falle av. Hvis du aldri tar pauser, blir det vanskelig å få med seg poengene. 

Når du stopper opp et øyeblikk etter noe viktig, gir du publikum tid til å tenke. Blikkontakt spiller også en stor rolle. Når du ser opp fra manus og møter publikum, skaper du kontakt og tillit.

Tenk deg at du holder tale på skoleavslutningen. Hvis du snakker rolig, ser på klassekameratene, foreldrene og lærerne og du avslutter tydelig, vil folk lettere huske det du sa. 

Memoria og actio handler derfor ikke om å prestere perfekt, men om å hjelpe publikum å ta imot det du vil si.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Den retoriske situasjonen

Til slutt er det viktig å huske at ingen tale oppstår i et tomrom. Du holder alltid tale i en bestemt situasjon. Hvem snakker du til? Hvorfor akkurat nå? Hva er anledningen, og hva forventer publikum? En tale som fungerer godt i én sammenheng, fungerer ikke nødvendigvis i en annen, selv om budskapet er det samme.

Tenk for eksempel på forskjellen mellom å holde tale for medelever i klasserommet og å holde tale i en høytidelig sammenheng, som en konfirmasjon eller på 17. mai. I klasserommet kan du snakke mer uformelt og rett på sak. I en høytidelig tale må du ofte senke tempoet, velge ordene mer bevisst og gi rom for pauser. Publikum, tidspunkt og anledning styrer hvordan talen bør låte.

Når du tilpasser talen til situasjonen, påvirker det hele arbeidet ditt. Det påvirker hva du velger å si, hvordan du legger opp talen, hvilke ord du bruker, og hvordan du står framfor publikum. 

Derfor henger inventio, dispositio, elocutio, memoria og actio tett sammen. Du kan ikke velge ett av dem og ignorere de andre.

Slik sett kan vi si at sirkelen er sluttet. En god tale begynner med et tydelig budskap, utvikler tankene i en gjennomtenkt rekkefølge, bruker språk som fungerer muntlig, og får kraft gjennom framføringen. Det var sant på Ciceros tid, og det er fortsatt sant i dag.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder

Jørgensen, C., & Onsberg, M. (2013). Praktisk argumentasjon (4. utg.). Akademisk forlag.

KublaKan: Retorikk. https://kublakan.no/retorikk/

NDLA: Retorikk i bruk. Lastet ned: https://ndla.no/nb/e/norsk-sf-vg2/retorikk-i-bruk/f8cae45c04

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i norsk (NOR01‑06).

https://www.udir.no/lk20/nor01-06

SLN: Retorikk Lastet ned: https://snl.no/retorikk?gad_source=1&gad_campaignid=19889545137&gbraid=0AAAAApCYLyuYNVYEC8nJATXIowcTG3kGo&gclid=Cj0KCQjwkYLPBhC3ARIsAIyHi3SFnwgkWc9NhAzZduXIyqkXGgiiYJcjsULzxOBV_8O21jYbjvW-6FMaAo34EALw_wcB

Relaterte yrker

Synes du dette var spennende lesning? Her har vi forslag til noen yrker du kan utforske:

Historiker

Historiker

Lærer

Lærer

Mediedesigner

Mediedesigner

Politiker

Politiker

Kulturhistoriker / kulturviter

Kulturhistoriker / kulturviter

Close Icon

Loading...