Hva gjør en tale god?

Når du holder en tale, gjør du mer enn å snakke høyt foran andre. Du prøver å få dem til å lytte, forstå eller føle noe. Dette kaller vi retorikk. Retorikk handler om hvordan vi bruker språk for å påvirke andre mennesker.

Dette er ikke noe nytt. Allerede for over 2000 år siden tenkte mennesker over hvordan taler virker. En av dem var en romersk taler som het Cicero. Han mente at en god tale ikke bare kommer av seg selv. Den blir til når man jobber bevisst med det man skal si.

Cicero mente at arbeidet med en tale kan deles inn i flere deler. Når du kjenner disse delene, blir det lettere å forstå hva som gjør en tale god, og lettere å holde tale selv.

Denne prosessen deler han inn i fem faser: inventio, dispositio, elocutio, memoria og actio. Selv om tiden har gått, er det slående hvor godt disse fasene fortsatt beskriver hvordan vi arbeider med taler i dag.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Inventio

Når du skal holde en tale, må du først finne ut hva du vil si. Dette kalles inventio, og det er starten på arbeidet med enhver tale. Mange tror at det viktigste er å skrive fint eller snakke tydelig, men uten en klar idé om hva talen skal handle om, blir det vanskelig å nå fram til publikum.

Ofte blir taler uklare fordi de starter for bredt. Du har kanskje hørt taler som handler «om 17. mai» eller «om konfirmanten», men der det er vanskelig å forstå hva poenget egentlig er. Da kan publikum sitte igjen med en god stemning, men uten å huske hva talen handlet om. Inventio handler om å unngå dette ved å bestemme seg for ett hovedpoeng.

Tenk deg for eksempel at du skal holde en konfirmasjonstale eller hilsen på mormors 60-års-dag.. Du ikke si alt om konfirmanten eller mormor. Du må velge hva du vil trekke fram. 

Kanskje vil du vise hvor omsorgsfull personen er, eller hvor mye hen har vokst de siste årene. Når du har bestemt deg for dette, blir det lettere å velge hvilke historier og eksempler som passer.

Inventio handler altså om å velge. Du velger hva du vil si, og hva du lar være å si. Når du har gjort dette tydelig for deg selv, blir talen lettere å skrive, og lettere å forstå for dem som hører på.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Dispositio

Når du vet hva du vil si, må du bestemme i hvilken rekkefølge du skal si det. Dette kalles dispositio og handler om hvordan talen er bygget opp. Oppbygningen er viktig fordi publikum ikke hører alt like godt. Det som kommer først, hjelper dem å forstå hva talen handler om, og det som kommer til slutt, er ofte det de husker best.

Tenk deg at du holder en konfirmasjonstale. Hvis du starter midt i en lang historie uten å forklare hvem du er eller hvem du snakker om, kan publikum bli forvirret. Hvis du derimot begynner med å si hvem konfirmanten er for deg, og hvorfor denne dagen er viktig, blir det lettere å følge med. Midt i talen kan du fortelle historier og forklare mer, før du avslutter med det du virkelig vil si til konfirmanten.

Dispositio handler altså om å plassere det du sier på riktig sted i talen. Når rekkefølgen er gjennomtenkt, blir talen lettere å forstå og lettere å huske. Da oppleves den som hel, og ikke som en samling tilfeldige ord.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Elocutio

Selv om du har noe viktig å si og har tenkt gjennom rekkefølgen på det du vil si, kan talen likevel bli vanskelig å følge hvis språket ikke fungerer. Dette kalles elocutio og handler om hvordan du bruker språket når du holder en tale. En tale er ikke skrevet for å leses stille, men for å høres av andre. Derfor må språket være tydelig, muntlig og passe til situasjonen.

Tenk deg at du hører en tale der setningene er veldig lange, og der mange ord er vanskelige å forstå. Da er det lett å miste konsentrasjonen, selv om temaet er interessant. Hvis språket derimot er variert og enkelt å følge, blir det lettere å henge med. Korte setninger kan gjøre poenger tydelige, og små pauser gir publikum tid til å tenke.

Du kan også gjøre talen mer levende ved å gjenta det viktigste, bruke språklige bilder eller fortelle en kort historie. Hvis du for eksempel holder en konfirmasjonstale, kan du beskrive personen og sammenlikne hen med et dyr, en farge, en følelse, eller fortelle om en konkret hendelse som sier noe om personen du snakker om. Da forstår publikum mer enn hvis du bare sier at konfirmanten er «snill» eller «flink».

Elocutio handler derfor ikke om å bruke vanskelige ord, men om å bruke et språk som høres naturlig ut når du sier det høyt.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Vektorillustrasjon av en jente som står og tenker med hånden på haken. Over henne er en tankeboble med to setninger: «Du kan være den som gjør en forskjell.» og «Vi står i dette sammen.», der den siste er markert med en avhuking.
Vektorillustrasjon av en jente som står og tenker med hånden på haken. Over henne er en tankeboble med to setninger: «Du kan være den som gjør en forskjell.» og «Vi står i dette sammen.», der den siste er markert med en avhuking.

Appellformer: etos, patos og logos

Når du holder en tale, påvirker du publikum på flere måter enn bare gjennom det du sier. Du påvirker også gjennom hvordan publikum oppfatter deg, hvordan de forstår det du sier, og hvordan de føler seg mens de lytter. I retorikken bruker vi tre ord for dette: etos, logos og patos.

Etos handler om tillit. Publikum må føle at de kan stole på deg. Hvis du holder en tale i konfirmasjon og snakker rolig, ser opp fra arket og virker trygg på det du sier, vil folk lettere høre etter. Hvis du derimot virker usikker eller ikke virker forberedt, kan publikum begynne å tvile på det du sier, selv om ordene er fine.

Logos handler om at det du sier gir mening. Publikum må forstå sammenhengen i det du sier. Hvis du holder en tale i klassen om hvorfor dere bør få mer medbestemmelse, må du forklare hvorfor det er viktig, og hvordan det kan fungere. Når tankene henger sammen, blir det lettere å følge deg.

Patos handler om følelser. Når du forteller en historie, deler et minne eller beskriver noe som betyr mye for deg, kan publikum kjenne det samme. I en konfirmasjonstale kan det være en liten historie som får folk til å smile eller bli rørt. Følelser gjør at talen setter spor, men de må passe til det du vil si.

Når en tale bruker etos, logos og patos sammen, blir den ofte sterkere. Da stoler publikum på deg, forstår deg og kjenner at det du sier betyr noe.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Memoria og actio

En tale er ikke ferdig når du har skrevet den. Du må også huske det du skal si og stå framfor publikum og fremføre talen. Dette kaller vi memoria og actio. Det handler om hvordan talen faktisk blir når du holder den.

Memoria betyr at du har oversikt over talen. Du trenger ikke å kunne alt utenat, men du må vite hva du starter med, hva som kommer etterpå, og hvordan du avslutter. 

Hvis du hele tiden må se ned i arket for å finne neste setning, kan publikum merke at du er usikker. Hvis du derimot vet hvor du er i talen, kan du snakke friere og tryggere. Det gjør det lettere for publikum å følge med.

Actio handler om hvordan du opptrer når du holder talen. Hvis du snakker veldig fort, kan viktige poenger forsvinne. Hvis du aldri tar pauser, får ikke publikum tid til å tenke. En kort pause kan gjøre at det du nettopp har sagt, blir tydeligere fordi folk kan tenke over det. Når du ser opp og møter blikket til dem som lytter, viser du at du mener det du sier.

Tenk deg at du holder en konfirmasjonstale. Hvis du ser opp, smiler litt og snakker rolig, blir talen mer personlig enn hvis du leser rett ned i arket. Enda bedre blir det hvis du ser på publikum og møter blikket deres og smiler ekstra godt til farfar. Dette er lettere å huske på hvis du kan talen – nesten utenat.

Memoria og actio handler derfor om å gjøre talen levende, slik at publikum faktisk hører etter.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Den retoriske situasjonen

Til slutt er det viktig å huske at ingen tale blir holdt uten grunn. Du holder alltid tale i en bestemt situasjon. Det betyr at du må tenke over hvem som hører på, hvorfor du snakker akkurat nå, og hva anledningen er. Det som fungerer i én sammenheng, passer ikke nødvendigvis i en annen.

Tenk på forskjellen mellom å holde tale for klassen og å holde tale i en konfirmasjon. I klasserommet kan du snakke mer direkte og bruke et enkelt språk. I en konfirmasjon snakker du gjerne roligere og mer personlig. Selv om du sier mye av det samme, må du si det på en annen måte.

Når du tilpasser talen til situasjonen, henger alt sammen. Det du velger å si, hvordan du bygger opp talen, hvilke ord du bruker, og hvordan du står framfor publikum, påvirker hverandre. Når du tenker gjennom dette, blir talen lettere å forstå og lettere å huske.

Slik slutter sirkelen. En god tale starter med et tydelig budskap, følger en klar oppbygning, bruker språk som fungerer når det blir sagt høyt, og får liv når du holder den for andre. Det var sant før, og det er sant i dag.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder

Jørgensen, C., & Onsberg, M. (2013). Praktisk argumentasjon (4. utg.). Akademisk forlag.

KublaKan: Retorikk. https://kublakan.no/retorikk/

NDLA: Retorikk i bruk. Lastet ned: https://ndla.no/nb/e/norsk-sf-vg2/retorikk-i-bruk/f8cae45c04

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i norsk (NOR01‑06).

https://www.udir.no/lk20/nor01-06

SLN: Retorikk Lastet ned: https://snl.no/retorikk?gad_source=1&gad_campaignid=19889545137&gbraid=0AAAAApCYLyuYNVYEC8nJATXIowcTG3kGo&gclid=Cj0KCQjwkYLPBhC3ARIsAIyHi3SFnwgkWc9NhAzZduXIyqkXGgiiYJcjsULzxOBV_8O21jYbjvW-6FMaAo34EALw_wcB

Relaterte yrker

Synes du dette var spennende lesning? Her har vi forslag til noen yrker du kan utforske:

Historiker

Historiker

Lærer

Lærer

Mediedesigner

Mediedesigner

Politiker

Politiker

Kulturhistoriker / kulturviter

Kulturhistoriker / kulturviter

Close Icon

Loading...