Samer i moderne tid

6. februar er samenes nasjonaldag. Da feires en gammel og stolt kultur som er en viktig del av det norske fellesskapet. Bli mer kjent med samene i dag.

Accessibility icon Samer i moderne tid

Fra skam til stolthet 

Mye av den samiske kulturen forsvant mellom 1700-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Dette skjedde fordi samene ble tvunget inn i den norske kulturen. Og det kalles fornorsking. Samisk språk og religion ble nesten borte.

I ettertid opplevde mange samer mye skam for det som skjedde. Mange følte at det ikke var bra nok å være same, og prøvde å skjule sin opprinnelige identitet. I dag er det stadig flere samer som stolt viser frem sin identitet.

Et moderne samfunn 

I dag fungerer det samiske samfunnet på samme måte som andre moderne samfunn. Nomadelivet er byttet ut med fast bosted. Langt færre enn tidligere lever av reindrift. Det bor samer over hele landet, men flest bor nord for Saltfjellet.

Sametinget
Sametinget

Det samiske flagget 

Samer i Norge, Sverige, Finland og Russland har ett felles flagg. Fargene i flagget er rødt, gult, grønt og blått. Fargene kommer fra den samiske drakten, samekofta. Sirkelen i midten symboliserer solen og månen. Måneringen er blå, solringen rød.

Samekofta 

Samekofta, eller samedrakta, er et viktig symbol for identitet og kultur. Den brukes på tvers av landegrensene. Koftens form, farge og mønster varierer fra et område til et annet. Kofta bæres med belte. Opprinnelig ble kofta laget i skinn, men i nyere tid brukes ull. Den kan også sys i bomull eller silke. Mannsdrakten er kortere enn kvinnedrakten. Det er også ulike luer for menn og kvinner. Både kofter og luer blir dekorert med bånd, blonder, broderier av tinntråd og skinn. Dekoren viser hvor man kommer fra, hvilken familie man tilhører og om man er gift eller ugift.

Samefolkets dag 

6. februar er samefolkets dag. Dagen er felles for alle samer. Dagen er for å minne om det første samiske landsmøtet som ble holdt i Trondheim i 1917, nettopp den 6. februar. Det var første gang samer var samlet for å arbeide med felles interesser på tvers av landegrensene. 6. februar er en flaggdag. 

Samisk språk 

I Norge finnes tre ulike samiske språkdialekter – nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Dialektene har ulikheter i grammatikk og ordforråd. Mange steder i Nord-Norge har veiskilt med stedsnavn på både norsk og samisk. 

Samisk i skolen 

FN sier at «Urfolk har rett til å gjenopplive, bruke og utvikle sin historie, sitt språk (…)». Læreplanverket sier at samiske barn har rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet. 

I samiske distrikter har elevene rett til å få undervisning på samisk. Utenfor de samiske distriktene har skoleeier ansvar for at elever som har rett til opplæring i samisk, får det. I Kautokeino finnes Samisk høgskole hvor man blant annet kan studere samisk og urfolks historie, språk og kultur.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Sametinget 

Sametinget ble åpnet i 1989. Her jobbes det med alle saker som berører den samiske befolkningen. Det er valg hvert 4. år, samtidig med stortingsvalget. For å kunne stemme ved sametingsvalget, må man erklære at man oppfatter seg som samisk. Sametinget ligger i Karasjok. 

Sametinget har en egen ungdomspolitisk gruppe som jobber med ungdoms innflytelse på Sametingets politikk. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Samisk ungdom fører kulturen videre 

Flere og flere samiske ungdommer er stolte av bakgrunnen sin, og ønsker å vise sin identitet. En av disse er Ella Marie Hætta Isaksen som vant Stjernekamp i 2018. En annen er Fred Buljo fra gruppa Keiino som deltok i Melodi Grand Prix i 2019. Stor oppmerksomhet var det også rundt Disney-filmen «Frost 2» som også kom på samisk. «Dette gjør samisk kultur mer synlig», sier forskeren Kajsa Kemi Gjerpe som jobber ved Universitetet i Tromsø. 

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Christina Gjertsen / Sametinget (CC BY 2.0) 
    2. Sametinget (CC BY 2.0
    3. Åse M.P. Pulk / Sametinget (CC BY 2.0)
    4. Sametinget (CC BY 2.0)
    5. Sametinget (CC BY 2.0)
    6. Getty Images
    7. Getty Images / NRK Skole
    8. Jan Helmer Olsen / Sametinget / NRK Skole (CC BY 2.0)
    9. Tore Sætre (CC BY-SA 4.0)