Fra skam til stolthet 

Mye av den samiske kulturen forsvant da staten fra tidlig på 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet tvang samene inn i den norske kulturen. Dette kalles fornorsking. Samisk språk og religion ble mer eller mindre borte.

I ettertid opplevde mange samer mye skam for det som skjedde. Mange hadde en opplevelse av at det ikke var bra nok å være same, og prøvde å skjule sin opprinnelige identitet.  

I dag er det stadig flere samer som stolt viser frem sin identitet, som markering av egen nasjonaldag 6. februar og bruk av kofta på 17. mai. Det er mange samiske artister som synger, joiker og rapper på sitt eget morsmål. 

Et moderne samfunn 

I dag fungerer det samiske samfunnet på samme måte som andre moderne samfunn. Nomadelivet er erstattet med fast bosted. Langt færre enn tidligere lever av reindrift. Det bor samer over hele landet, men flest bor nord for Saltfjellet. I de tradisjonelle samiske områdene i Nord-Troms og Finnmark bor det både samer og ikke-samer.  

Det er uklart hvor mange som er samer i dag. Dette fordi det ikke finnes noen offisiell registrering.

Det samiske flagget 

Samer i Norge, Sverige, Finland og Russland har ett felles flagg. Dette ble offisielt godkjent ved den nordiske samekonferansen i Åre i Sverige i 1986. Fargene i flagget er rødt, gult, grønt og blått. Fargene kommer fra den samiske drakten, samekofta. Sirkelen i midten symboliserer solen og månen. Måneringen er blå, solringen rød. 

Samekofta 

Samekofta, eller samedrakta, er et viktig symbol for identitet og kultur. Den brukes på tvers av landegrensene. Koftens form, farge og mønster varierer fra et distrikt til et annet. Kofta bæres med belte. Opprinnelig ble den laget i skinn, men i nyere tid brukes ull. Den kan også sys i bomull eller silke. Mannsdrakten er kortere enn kvinnedrakten. Det er også ulike luer for menn og kvinner. Både kofter og luer blir dekorert med bånd, blonder, broderier av tinntråd og skinn. Dekoren viser hvor man kommer fra, hvilken familie man tilhører og om man er gift eller ugift.

Samefolkets dag 

6. februar er samefolkets dag. Dagen er felles for alle samer. Datoen for dagen ble bestemt ved Samekonferansen i Finland i 1992. Det er for å minne om det første samiske landsmøtet som ble holdt i Trondheim i 1917, nettopp den 6. februar. Det var første gang samer var samlet for å arbeide med felles interesser på tvers av landegrensene. 6. februar er en flaggdag.

Samisk ungdom fører kulturen videre 

Flere og flere samiske ungdommer er stolte av bakgrunnen sin, og ønsker å vise sin identitet. En av de er Ella Marie Hætta Isaksen som vant Stjernekamp i 2018. En annen er Fred Buljo fra gruppa Keiino som deltok i Melodi Grand Prix i 2019. Stor oppmerksomhet var det også rundt Disney-filmen «Frost 2» som også kom på samisk. Dette gjør samisk kultur mer synlig, sier forskeren Kajsa Kemi Gjerpe som jobber ved Universitetet i Tromsø.