Fra skam til stolthet 

Fornorskingen fra tidlig 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet førte til at samene mistet sin opprinnelige kulturelle identitet. Både språk og religion ble mer eller mindre borte. 

Fornorskingsprosessen medførte mye skam for samene. Mange hadde en opplevelse av at det ikke var bra nok å være same, og prøvde å skjule sin opprinnelige identitet.  

I dag er det stadig flere samer som stolt viser frem sin identitet, som markering av egen nasjonaldag 6. februar og bruk av kofta på 17. mai. En rekke samiske artister synger, joiker og rapper på eget morsmål. 

Et moderne samfunn 

I dag fungerer det samiske samfunnet på samme måte som andre moderne samfunn. Nomadelivet er erstattet med fast bosted. Langt færre enn tidligere lever av reindrift. Det bor samer over hele landet, men mest konsentrert bosetting finnes nord for Saltfjellet. I de tradisjonelle samiske områdene i Nord-Troms og Finnmark bor det både samer og ikke-samer. Det er uklart hvor mange som er samer i dag. Dette fordi det ikke finnes noen offisiell registrering.

Sametinget

Det samiske flagget 

Samer i Norge, Sverige, Finland og Russland har et felles flagg. Dette ble offisielt godkjent ved den nordiske samekonferansen i Åre i Sverige i 1986. Fargene i flagget er rødt, gult, grønt og blått. Fargene kommer fra den samiske drakten, samekofta. Sirkelen i midten symboliserer solen og månen. Måneringen er blå, solringen rød. 

Samekofta 

Samekofta er et viktig uttrykk for identitet og kultur. Den brukes på tvers av landegrensene. Form, farge og mønster varierer fra et distrikt til et annet. Kofta bæres med belte. Opprinnelig ble kofta laget i skinn, men i nyere tid brukes ull. Den kan også sys i bomull eller silke. Mannsdrakten er kortere enn kvinnedrakten. Det er også ulike luer for menn og kvinner. Både kofter og luer blir dekorert med bånd, blonder, broderier av tinntråd og skinn. Dekoren viser hvor man kommer fra, hvilken familie man tilhører og om man er gift eller ugift. 

Samefolkets dag 

6. februar er samefolkets dag. Dagen er felles for alle samer. Datoen for dagen ble bestemt ved Samekonferansen i Finland i 1992. Det er for å minne om det første samiske landsmøtet som ble holdt i Trondheim i 1917, nettopp den 6. februar. Det var første gang samer var samlet for å arbeide med felles interesser på tvers av landegrensene. 6. februar er en flaggdag.

Samisk språk 

I Norge finnes tre ulike samiske språkdialekter – nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Dialektene har ulikheter i grammatikk og ordforråd. Mange steder i Nord-Norge har skilt med både norske og samiske stedsnavn. 

Samisk i skolen 

FN sier dette om urfolkspråk: «Urfolk har rett til å gjenopplive, bruke og utvikle sin historie, sitt språk (…)». I Læreplanverkets overordnede del står det: «Samiske barn har rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet».  

I samiske distrikter har elevene rett til å få opplæring i og på samisk. Utenfor de samiske distriktene har skoleeier ansvar for at elever som har rett til opplæring i samisk, får tilbud om det.

I Kautokeino finnes Samisk høgskole hvor man blant annet kan studere samisk og urfolks historie, språk og kultur.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Sametinget 

Sametinget ble åpnet i 1989. Det er et folkevalgt organ, og jobber med alle saker som berører den samiske befolkningen. Det er valg hvert 4. år, samtidig med stortingsvalget. For å kunne stemme, må man erklære at en oppfatter seg som samisk. 

Sametinget ligger i Karasjok, og det har et eget ungdomspolitisk utvalg som skal styrke ungdoms innflytelse på Sametingets politikk.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Samisk ungdom fører kulturen videre 

Flere og flere samiske ungdommer er stolte av bakgrunnen sin, og ønsker å vise sin identitet. En av de er Ella Marie Hætta Isaksen som vant Stjernekamp i 2018. En annen er Fred Buljo fra gruppa Keiino som deltok i Melodi Grand Prix i 2019. Stor oppmerksomhet var det også da Disneyfilmen «Frost 2» kom på samisk. «Dette gjør samisk kultur mer synlig», sier forskeren Kajsa Kemi Gjerpe som jobber ved Universitetet i Tromsø. 

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Christina Gjertsen / Sametinget (CC BY 2.0) 
    2. Sametinget (CC BY 2.0
    3. Åse M.P. Pulk / Sametinget (CC BY 2.0)
    4. Sametinget (CC BY 2.0)
    5. Sametinget (CC BY 2.0)
    6. Getty Images
    7. Getty Images / NRK Skole
    8. Jan Helmer Olsen / Sametinget / NRK Skole (CC BY 2.0)
    9. Tore Sætre (CC BY-SA 4.0)