Med en klype salt

Salt er livsviktig for oss, men vi skal ikke ha for mye av det. Salt er en kjemisk forbindelse mellom natrium og klor, og finnes mange steder på jorda. Kan du tenke deg å spise hardkokt egg uten salt, eller droppe salt på popcornet? Maten vi spiser blir fort smakløs uten salt. Men vi må begrense bruken av det på grunn av helseskader.

Accessibility icon Med en klype salt

Med en klype salt

Hva betyr egentlig uttrykket «å ta noe med en klype salt»?

Språkrådet forklarer det slik: «Å ta noe med en klype salt betyr å ikke ta det helt bokstavelig, eller å godta noe selv om man skjønner at det er overdrevet.»

Når vi lager mat hender det også at vi tilsetter en liten klype salt – men hvor mye salt er det egentlig?

Dame som drysser salt i en bolle med mel
Dame som drysser salt i en bolle med mel

Ikke standardiserte måleenheter

Det er ikke godt å si nøyaktig hvor mye en klype salt er, men det er ikke veldig mye.

En klype salt er ikke en standardisert måleenhet. Vi kan diskutere hvor mye dette er – er det 1 gram, 2 gram eller 5 gram?

I mange gamle oppskrifter var man ikke alltid så nøyaktig med mengden av ingrediensene. Et annet eksempel på dette er måleenheten «kopp». Noen ganger står det at man skal ha 3 kopper mel i en kakeoppskrift. Hvor mye det blir, avhenger jo helt av hva slags kopp man bruker.

Det gjør det mye enklere med standardiserte måleenheter som gram, kilo, desiliter og liter. Da vet alle nøyaktig hvor mye som skal til av ingrediensene.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Jente som veier opp mel til baking
Jente som veier opp mel til baking

Salt er viktig for oss

Kroppen vår trenger salt for å fungere normalt. Salt er også viktig for smak og konservering av matvarer. Dette leser du mer om lenger ned i artikkelen.

Samtidig spiser vi altfor mye salt. De fleste bør redusere mengden. Å spise for mye salt kan føre til helseskader.

Hva er salt?

Salt (NaCl) består av grunnstoffene natrium (Na) og klorid (Cl). Salt kalles derfor natriumklorid.

Kroppen trenger natrium, men behovet er bare cirka 0,6 gram natrium (1,5 gram salt) om dagen for voksne. En teskje rommer 7 gram salt. Vi snakker altså om ganske små mengder.

Saltinntak

I snitt spiser hver av oss 10 gram salt hver dag. Det er over seks ganger så mye som den anbefalte mengden.

Det er vitenskapelig dokumentert at:​

  • inntak av for mye salt øker risikoen for høyt blodtrykk, og hjerte- og karsykdommer hos både kvinner og menn.
  • inntak av saltholdige matvarer øker risikoen for kreft.
Hva brukes salt til?

Vi bruker salt til å sette smak på mat, eller for å bevare matvarer bedre. Men det er ikke bare i maten vi bruker salt – eller natriumklorid.

Natriumklorid brukes blant annet til fremstilling av glass, til glasering av keramikk og for å tine snø og is. Derfor kan du se «saltbilen» på vinterveiene våre.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Fingre som holder en saltkrystall. Rosa bakgrunn.
Fingre som holder en saltkrystall. Rosa bakgrunn.

Salt – en liten kjærlighetshistorie

Salt oppstår gjennom en kjemisk reaksjon mellom natrium og klor. Alle atomer liker å ha fulle elektronskall rundt seg. I det innerste skallet er det plass til to elektroner, og i det ytterste er det plass til åtte elektroner. Natrium er veldig misfornøyd med at det har ett elektron for mye. Samtidig er klor misfornøyd fordi det mangler et elektron i sitt ytterste skall.

Når natrium og klor reagerer med hverandre, får begge fulle elektronskall. Klor får nemlig det ene elektronet som natriumet vil kvitte seg med. De blir begge lykkelige, og den kjemiske prosessen med å flytte elektronet fører til at det frigjøres varme. Her snakker vi altså om en het kjærlighetshistorie.

Resultatet blir saltet vi bruker hver eneste dag. En lykkelig historie for oss alle!

Kjemisk reaksjon når natrium og klor møtes
Bakgrunn med tekstur av salt
Bakgrunn med tekstur av salt

Lage is uten fryser?

Du kan lage din egen iskrem selv om du ikke har en fryseboks. Du trenger bare snø og salt, men du kan bruke isbiter også.

Du lager først en fløteblanding og har den i en tett boks. Deretter tar du 2 deler snø og 1 del grov salt i en bøtte. Bland godt. Hell så fløteblandingen over i bøtta. Litt avhengig av hvor mye fløteblanding du har, er isen ferdig  etter 8-10 timer.

Du kan også lage softis med isbiter og salt. Da har du fløteblandingen i en plastpose. Det må være en del luft i posen. Knyt godt igjen. I en annen plastpose har du 25 isbiter og 20 spiseskjeer med salt. Legg posen med fløteblanding i posen med isbiter og salt. På litt under en halvtime skal softisen være ferdig.

Her er to oppskrifter du kan prøve deg på:

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kuleis i kjeks. Ulike smaker. Blå bakgrunn.
Kuleis i kjeks. Ulike smaker. Blå bakgrunn.

Salt var viktig for samfunnsutvikling

Før i tiden måtte man spise kjøtt, fisk og fugl raskt etter at maten var fanget. Da hadde man ikke kjøleskap og frysebokser slik som i dag.

Det førte til at man måtte bo i nærheten av der maten var. Man trengte ikke å fange eller fiske mer enn det man trengte for en dag eller to.

Da noen forstod at salt kunne brukes i maten, ble kjøtt og fisk saltet og tørket. Da fikk det mye lenger holdbarhet. På den måten kunne man også reise lenger, og ikke bare bo akkurat der maten befant seg.

Tørfisk til tørk på snor
Tørfisk til tørk på snor

Saltutvinning

Vi får tak i salt på ulike måter. Salt finnes noen steder inni fjellet. Vi kaller det steinsalt. For å få det ut, må man lage gruver inne i fjellet. Steinsaltet oppstod for mange millioner år siden. Havvann fylte hulrom i fjellet og fordampet. Da lå bare saltet igjen.

I vår tid kan man få salt gjennom å fordampe havvann.

I middelalderen var salt kostbart, og i Norge finnes det ikke steinsalt. Her måtte man derfor utvinne salt fra havvann. En liter havvann inneholder 3,5 gram salt. Man hadde havvann i jerngryter som stod på et ildsted. Når vannet begynte å koke fordampet det og etterlot seg salt i gryta.

I varmere strøk vil sola varme opp vannet slik at det fordamper, og vi får det som kalles saltavleiringer. Dette saltet kan da samles opp.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Saltutvinning fra havet på Kanariøyene. Bildet tatt i solnedgang
Saltutvinning fra havet på Kanariøyene. Bildet tatt i solnedgang

Kilder:

  • Haraldsen, Haakon; Waaler, Bjarne A.; Pedersen, Bjørn: natriumklorid i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 11. august 2021 fra https://snl.no/natriumklorid
Bakgrunn med tekstur av salt
Bakgrunn med tekstur av salt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Skolerom / Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
Bakgrunn med tekstur av salt
Bakgrunn med tekstur av salt