Læreplantilkobling

Fag

Mat og helse

Naturfag

Matematikk

Core Kjerneelementer

  • Utforsking og problemløysing
  • Resonnering og argumentasjon
  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Jorda og livet på jorda
  • Energi og materie
  • Helsefremjande kosthald
  • Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
  • Kropp og helse
  • Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Mat og helse
  • bruke reiskap, rom- og vektmål og enkle teknikkar i samband med matlaging
4. trinn
Matematikk
  • bruke ikkje-standardiserte måleiningar for areal og volum i praktiske situasjonar og grunngi valet av måleining
4. trinn
Naturfag
  • utforske og beskrive hvordan noen stoffer kan endre seg når de blandes med andre stoffer
4. trinn
Naturfag
  • delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte
7. trinn
Mat og helse
  • bruke reiskap, grunnleggjande teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
7. trinn
Mat og helse
  • bruke sansane til å utforske og vurdere matens smak og tekstur og til å utforske anretning av mat
7. trinn
Mat og helse
  • kjenne att og greie ut om grunnsmakar i matvarer og fortelje om og diskutere korleis smak kan påverke matpreferansar og matval
7. trinn
Mat og helse
  • bruke oppskrifter i matlaging og rekne ut og vurdere mengda i porsjonane både med og utan bruk av digitale ressursar
7. trinn
Naturfag
  • utforske faseoverganger og kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem
7. trinn
Naturfag
  • bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag
7. trinn
Naturfag
  • bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger og egenskapene til faste stoffer, væsker og gasser
10. trinn
Mat og helse
  • drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging
10. trinn
Mat og helse
  • gjere greie for og kritisk vurdere påstandar, råd og informasjon om kosthald og helse
10. trinn
Mat og helse
  • planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
10. trinn
Mat og helse
  • bruke sansane til å vurdere kvaliteten på matvarer, utforske og kombinere smakar i matlaginga og forbetre oppskrifter, menyar og anretning av mat
10. trinn
Naturfag
  • bruke atommodeller og periodesystemet til å gjøre rede for egenskaper til grunnstoffer og kjemiske forbindelser
VG1 SF
Naturfag
  • utforske og gjøre rede for sammenhenger mellom kjemiske bindinger og egenskaper til ulike stoffer
VG1 SF
Naturfag
  • gjøre rede for funksjonene til noen næringsstoffer og diskutere hvorfor et variert kosthold er viktig i et helse- og bærekraftsperspektiv

Med en klype salt

Salt er livsviktig for oss, men vi skal ikke ha for mye av det. Salt er en kjemisk forbindelse mellom natrium og klor, og finnes mange steder på jorda. Kan du tenke deg å spise hardkokt egg uten salt, eller droppe salt på popcornet? Maten vi spiser blir fort smakløs uten salt. Men vi må begrense bruken av det på grunn av helseskader.

Accessibility icon Med en klype salt

Med en klype salt

Hva betyr egentlig uttrykket «å ta noe med en klype salt»?

Språkrådet forklarer det slik: «Å ta noe med en klype salt betyr å ikke ta det helt bokstavelig, eller å godta noe selv om man skjønner at det er overdrevet.»

Når vi lager mat hender det også at vi tilsetter en liten klype salt – men hvor mye salt er det egentlig?

Dame som drysser salt i en bolle med mel

Ikke standardiserte måleenheter

Det er ikke godt å si nøyaktig hvor mye en klype salt er, men det er ikke veldig mye.

En klype salt er ikke en standardisert måleenhet. Vi kan diskutere hvor mye dette er – er det 1 gram, 2 gram eller 5 gram?

I mange gamle oppskrifter var man ikke alltid så nøyaktig med mengden av ingrediensene. Et annet eksempel på dette er måleenheten «kopp». Noen ganger står det at man skal ha 3 kopper mel i en kakeoppskrift. Hvor mye det blir, avhenger jo helt av hva slags kopp man bruker.

Det gjør det mye enklere med standardiserte måleenheter som gram, kilo, desiliter og liter. Da vet alle nøyaktig hvor mye som skal til av ingrediensene.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Jente som veier opp mel til baking

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!