Mellomkrigstiden

Tiden mellom 1. og 2. verdenskrig kalles mellomkrigstiden. Perioden var preget av dårlig økonomi og høy arbeidsledighet over hele verden.. Mellomkrigstiden varte fra 1918 til 1939. Årene bar preg av at fredssamtalene etter første verdenskrig ikke gav stabil fred i Europa.

Mange vestlige land var redde for hvordan kommunismen kunne spre seg. Dette som følge av den russiske revolusjon og en voksende arbeiderbevegelse. I land som Tyskland og Italia ga denne frykten grobunn for fascisme og nazisme.

I mellomkrigstiden ble flere imperier oppløst. Disse ble erstattet av nye nasjonalstater. Både Storbritannia og Frankrike beholdt sine kolonier. I Nord-Amerika kom et børskrakk i 1929. Det gjorde det vanskelig å bygge opp landet etter 1. verdenskrig.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kart over Europa i papir stil
Kart over Europa i papir stil

Russland

Mange fra Russland ble drept under 1. verdenskrig. Den russiske hæren manglet god ledelse. Til slutt sluttet mange soldater å lystre ordre. I stedet for å gjøre det de fikk beskjed om, reiste de hjem. Landet var preget av hungersnød, og mange sultet og frøs i hjel. I byene streiket og demonstrerte folk for et bedre liv.

I russiske byer samlet streikende arbeidere seg i grupper. De ble kalt sovjeter. Her ble det diskutert hva man ønsket for fremtiden. Mange var misfornøyde med tsaren og den russiske nasjonalforsamlingen, dumaen.

Arbeiderne gjorde opprør. Tsaren måtte gå av i mars 1917. Den kalles «februarrevolusjonen» selv om det var i mars. Sovjetunionen brukte den julianske kalenderen som fortsatt var februar. Tsaren og familien hans ble henrettet ett år senere.

I 1917 kom Vladimir Lenin tilbake til Russland. Han hadde vært i utlandet i mange år. Han ledet en gruppe som kalte seg bolsjevikene. De kalte seg senere kommunister.

Bolsjevikene ønsket et mer rettferdig samfunn. De mente at arbeiderne skulle ha makten og rett til å bestemme over seg selv. Jorda skulle eies av alle. Alle skulle få brød. Bolsjevikene dannet en hær, og en natt arresterte de hele regjeringen.

Lenin dannet ny regjering. De bestemte at de skulle ha kontroll over industri og handel. Da Lenin døde, overtok Josef Stalin makten. Stalin betyr stålmannen.

Lenin hadde arbeidet for at alle skulle eie jorda sammen og bestemme over eget liv. Stalin bestemte hva som skulle dyrkes på jordene. Han bygde mange nye fabrikker. Stalin var redd for opprør og for å miste makten. Han begynte da å henrette alle som var imot ham! Det kalles et terrorregime.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Februarrevolusjonen 1917 i Russland
Februarrevolusjonen 1917 i Russland

Italia

Italia hadde også høy arbeidsledighet etter 1. verdenskrig. Noen steder tok arbeiderne kontroll over fabrikkene. Det var mye uroligheter, og mange var redde. I mellomkrigstiden dannet Benito Mussolini «Det nasjonale fascistpartiet». De jobbet for at Italia skulle bli stort og mektig igjen.

Hæren til Mussolini marsjerte mot Roma og krevde regjeringens avgang. Det førte til at Benito Mussolini ble statsminister. Han ble sittende ved makten til 1943. Mussolini ble landets diktator. Det førte til mye vold og terror i landet. Folket kunne ikke lenger snakke fritt. Fascistene ville ikke ha demokrati. De var motstandere av sosialisme og kommunisme.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Benito Mussolini leder marsjen i Rome
Benito Mussolini leder marsjen i Rome

Tyskland

Tyskland fikk det svært vanskelig etter 1. verdenskrig. De måtte betale store erstatninger og gi fra seg landområder. Folk var fattige. Det var vanskelig å finne arbeid og mat. Men Tyskland brukte arbeidsledigheten til å bygge opp landets infrastruktur og tungindustri.

Ledelsen i landet kranglet seg imellom. De gjorde lite for at innbyggerne skulle få det bedre. Tyskerne ønsket seg derfor nye ledere. Dette gjorde at Adolf Hitler fikk makten i landet. Han lovte å skape endringer slik at tyskerne fikk et bedre liv. Hitler hatet overklassen og kommunismen. Aller mest hatet han jødene. Han mente disse hadde mye av av ansvaret for de dårlige tidene i Tyskland.

Hitler var nazist. Nazistene mente at den ariske rasen var bedre enn andre, og at de ariske måtte styre verden. De med arisk rase var blonde, gjerne med nordisk utseende. Hitler mente at den ariske rasen var overmennesker.

Nazistene var imot demokrati. Samfunnet skulle underordne seg partiet. Parti og stat var derfor en enhet. Hitler ønsket å skape et helt nytt og sterkt Tyskland. Han kalte det for Det tredje riket. Han fjernet alle som var imot han da han fikk makten. Han sørget for at det bare ble hans parti som styrte.

Det hemmelige politiet, Gestapo, arresterte alle de trodde var imot Hitler. Hitler ble diktator i Tyskland. Jødene fikk det svært dårlig i Hitlers Tyskland. De hadde nesten ingen rettigheter. De ble forfulgt og trakassert hele tiden, og mange ble drept.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Tyskere gir nazihilsen
Tyskere gir nazihilsen

Mellomkrigstiden i Norge

I Norge mistet mange jobben sin i mellomkrigstiden. Det var fordi fabrikkene lagde flere varer enn de solgte. Fabrikkene måtte ha færre ansatte eller stenge. Bøndene fikk heller ikke solgt varer. Mange måtte selge gårdene fordi de ikke kunne betale gjeld. Det var stor arbeidsledighet.

Mellomkrigstiden var en periode med stor økonomisk ustabilitet. Man har brukt uttrykket “de harde trettiåra” om krisene i mellomkrigstiden. Ett av fire hjem måtte i denne perioden få fattighjelp minst én gang.

Tidligere hadde man kun partiene Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet i Norge. Under mellomkrigstiden ble det dannet flere politiske partier seg i Norge. For eksempel Bondepartiet og Kristelig Folkeparti. Vidkun Quisling dannet partiet Nasjonal Samling. De støttet nazismen. Tenk deg selv som politiker på denne tiden. Hva ville du ha endret på for å skape en bedre hverdag for innbyggerne?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Stabbur omgitt av snø, skiløpere og slede spent for hest.
Stabbur omgitt av snø, skiløpere og slede spent for hest.

Kilder:

Godbolt, James: Mellomkrigstiden i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 1. september 2022 fra
https://snl.no/mellomkrigstiden

UiO (01.09.22) Krisetid. De harde trettiåra?
https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1604-Krisetid.-De-harde-trettiara.html

Wikipedia (01.09.22) Mellomkrigstiden
https://no.wikipedia.org/wiki/Mellomkrigstiden

Egge, Åsmund: Bolsjeviker i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 1. september 2022 fra
https://snl.no/bolsjeviker

Wikipedia (01.09.22) Børskrakket i 1929  https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rskrakket_i_1929

Egge, Åsmund: Den russiske revolusjon i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 1. september 2022 fra
https://snl.no/Den_russiske_revolusjon

Masteroppgave HVL (01.09.22) Demokrati og diktatur i tysk mellomkrigsalder https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2766879/Opedal.pdf?sequence=1

Thorsen, Dag Einar: Nazisme i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 1. september 2022 fra
https://snl.no/nazisme

Wolff, Elisabetta Cassina: Fascismen i Italia i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 1. september 2022 fra
https://snl.no/fascismen_i_Italia

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Ukjent, George Shuklin
    3. Shutterstock
    4. Shutterstock
    5. Norsk Industriarbeidermuseum