Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

KRLE

Samfunnsfag

Historie

Core Kjerneelementer

  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid
  • Undring og utforsking
  • Identitet og livsmeistring
  • Undring og utforsking
  • Identitetsutvikling og fellesskap

Cogs Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Target Kompetansemål

7. trinn
KRLE
  • utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
10. trinn
KRLE
  • utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar
VG3
Historie
  • gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse
VG3
Historie
  • reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område
VG3 påbygging
Historie
  • gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for utviklingen av det moderne demokratiet
VG3 påbygging
Historie
  • reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust

Hva er ideologi? 

Det å styre et samfunn er som å styre en maskin med mange tannhjul. Hvert tannhjul er viktig. Hvis ett tannhjul står fast, vil ikke hele maskinen fungere.

En ideologi er politiske prinsipper for hvordan samfunnet bør organiseres og styres. De som står bak en ideologi, har til hensikt å lede et helt samfunn med sitt styresett. Prinsippene er satt i system, og har klare målsettinger.

En ideologi bruker mange virkemidler for å nå målene sine. Virkemidlene kan være revolusjon og krig, eller demokratiske prosesser.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Menneskets plass i tilværelsen 

Ideologiene forsøker å finne svar på menneskets plass i tilværelsen. Det som har hendt i fortiden har innvirkning på nåtiden – og på fremtiden. De ulike ideologiene gir ulike forslag på hvordan vi skal leve sammen, og hvordan samfunnet bør organiseres. 

Det er samtidig viktig å finne løsninger på hvordan vi fordeler makt, goder og byrder. Godene er de fordelene man har i et samfunn, mens byrdene er det som kan være utfordrende og krevende.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Har alle mennesker like stor verdi? 

Når mennesker motiveres av ideologiene kan dette skape store endringer i enkeltmenneskers liv, for samfunnet og i verden vi lever i. Noe av det en ideologi fører med seg, er synet på ett menneskets verdi. 

📷  Auschwitz var den største tyske konsentrasjonsleiren under annen verdenskrig og den ligger i Polen.

Her er noen spørsmål som er viktige å reflektere over: 

  • Har alle mennesker like stor verdi? 
  • Hvem har rett til å bestemme over andre? 
  • Hva slags forhold har man til demokratiet? 
  • Skal staten eller privatpersoner styre samfunnet? 
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Når oppstod de moderne ideologiene? 

De moderne ideologiene oppstod i forlengelsen av opplysningstiden på 1700-tallet. Da skulle samfunnet organiseres ved hjelp av fornuft og vitenskap, og ikke på bakgrunn av troen på en allmektig Gud.

Den påfølgende industrielle revolusjon fra 1770-årene skapte store økonomiske og sosiale samfunnsendringer. Med utviklingen av fabrikker og ny industri, vokste byene, og ideologiene forsøkte å begrunne og forklare de nye samfunnsstrukturene. 

Hver ideologi ønsket å vise veien til et bedre samfunn. Den industrielle revolusjonen gjorde en radikal forandring, og ulike grupper i samfunnet hadde oppfatninger om hvordan endringene kunne tjene mennesket best.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Ulike gruppers interesser 

I Europa var det flere revolusjoner i siste halvdel av 1700-tallet. Ulike grupper i samfunnet ønsket å endre styre og stell til fordel for seg selv, og det medførte ofte krigshandlinger. Revolusjonene hadde positive ringvirkninger for noen, og negative for andre.

📷  Gatekamper under den franske revolusjonen.

Borgerskapet ønsket å sikre sin politiske og økonomiske frihet. Adelen og de kongelige ville bekjempe omveltninger, og gjenvinne samfunnsgruppens tradisjonelle posisjon. Arbeiderklassen som vokste frem under den industrielle revolusjon, hadde sterke ønsker og behov for et rettferdig og humant arbeidsmiljø. 

For at hver av disse skulle få sine behov dekket, ble det etablert ulike ideologier. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kampene under den Franske revolusjonen

De vanligste ideologiene:

En knyttet neve malt på en rødmalt vegg

Andre ideologier 

  • Anarkismen betrakter staten som noe skadelig eller uønsket. De mener at samfunnet er i stand til å styre seg selv uten en politisk og hierarkisk struktur. 
  • Grønn ideologi har som formål å forvalte natur og klima på best mulig måte. Dette kan gjøres gjennom demokratiske prosesser, fredsarbeid og pasifisme. 
  • Feminismen er ikke én ideologi, men et sett av ideologier. Fellestrekk er likestilling og rettferdighet for kvinner. I dag er retten til selvbestemt abort en viktig kampsak flere steder i verden. 
Vindmøller

Fundamentalisme 

Fundamentalisme er religiøse ideologier som tillegger hellige skrifter stor betydning. Jødene har Tanakh, kristne har Bibelen og muslimer har Koranen. Fundamentalistene tolker disse skriftene for å få frem det opprinnelige budskapet. 

Fundamentalistiske grupper er misjonerende, og bruker medieteknologi for å spre budskapet. Politikk eller religioner som truer deres ideologi, betraktes som fiender, og det kan oppstå væpnede konflikter.

Mann peker og holder opp en bibel

Politiske ideologier i Norge 

Norske politiske partier 

Vi har mange politiske partier i Norge, og alle bygger på en ideologi. Disse har forandret seg mye siden partiene ble stiftet, men noen typiske kjennetegn finnes fortsatt.

Høyresiden 

Høyresiden har tradisjonelt lagt vekt på: 

  • frihet for det enkelte individ, og vern om det bestående samfunn 
  • privat eiendomsrett og privat næringsliv 
  • markedsøkonomi med fri konkurranse og lite offentlig regulering 

Partier på høyresiden i norsk politikk er Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP). 

Venstresiden 

Venstresiden har tradisjonelt lagt vekt på at: 

  • staten styrer økonomien i samfunnet 
  • tilbudet av velferdsgoder som blant annet skole og aldershjem skal være et offentlig ansvar 

Partier på venstresiden i norsk politikk er Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt (R). 

Sentrumspartier 

Mellom høyresiden og venstresiden finner vi sentrumspartiene Kristelig Folkeparti (KrF), Venstre (V) og Senterpartiet (Sp). Disse setter familie, kristendom, tradisjonell moral og bygdeverdier høyt. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Stortinget

Stortingsvalg 

Hvert fjerde år er det stortingsvalg i Norge. Da kan alle norske statsborgere over 18 år stemme på det partiet de mener gjør en best mulig jobb for Norge.

En som stemmer på stortingsvalget med det norske flagget i bakgrunnen

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images / Arkikon (CC BY-SA 4.0)
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images