Mennesker på flukt

Tenk deg at du og familien din må flykte. Du må forlate hjemmet ditt, stedet du bor, vennene dine, landet ditt. Ingenting vil bli som før. Slik har 82 millioner mennesker i verden det i dag. De er på flukt fra krig, vold og forfølgelse.

mennesker på flukt

Hva er en flyktning?

FNs definisjon av en flyktning er: «Enhver person som befinner seg utenfor det land han er borger av på grunn av velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe».

Når en flyktning oppfyller FNs kriterier, får hen automatisk visse rettigheter. Når hen har fått innvilget asyl i et land, kan hen for eksempel ha rett til arbeid og utdanning.

Etter 2. verdenskrig vedtok FN at alle mennesker har rett til å søke beskyttelse i et annet land.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Hvorfor må folk flykte?

De viktigste grunnene til at folk flykter, er krig, konflikt, forfølgelse og brudd på menneskerettighetene. Noen er også klimaflyktninger. De flykter på grunn av klimaendringene. Det kan for eksempel være ved flom, tørke eller andre naturkatastrofer.

Høy vannstand og flom i en elv

Hvilke land flykter mennesker fra?

Det landet flest folk flyktet fra i 2020, er Syria. Det året flyktet over 6,5 millioner mennesker ut av landet. Det har vært borgerkrig i Syria helt siden 2011. Mange flykter også fra land som Palestina, Venezuela og Afghanistan.

På hvilke måter flykter mennesker?

Folk flykter på mange måter. Til fots, i konteinere, i lastebiler og over hav. Det er mange triste tilfeller av menneskesmugling. Folk blir funnet i konteinere. Mange dør eller overlever så vidt. Noen tjener masse penger på å smugle flyktninger.

Verdens farligste fluktrute er middelhavsruten mellom Nord-Afrika og Sør-Europa. Flyktningene blir sendt ut på sjøen i overfylte, skrøpelige båter. Siden 2013 har 17 000 menn, kvinner og barn druknet på denne ruten.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hvilke land flykter mennesker til?

Av de 82 millionene som er på flukt, flykter 80 prosent til nabolandet sitt. Land som Kenya og Libanon tar da imot mange flyktninger.

I Bangladesh ligger verdens største flyktningleir. Der bor det nesten én million mennesker. Mange av de har flyktet fra Myanmar og tilhører den muslimske minoriteten rohingya.

I Europa har Tyrkia flest flyktninger. Polen grenser til Ukraina. Etter at krigen brøt ut i Ukraina, flykter mange ukrainere til Polen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Internt fordrevne

Mennesker som er på flukt i eget land, kalles internt fordrevne. Det gjelder de fleste flyktningene i verden. FN definerer ikke disse som flyktninger, og derfor har de ikke rett til samme beskyttelse som om de flyktet ut av landet sitt. Også her topper Syria den sørgelige statistikken.

Internt fordrevne faller ofte mellom to stoler. Hverken egne eller internasjonale myndigheter vil beskytte dem. De har likevel samme menneskerettigheter som alle andre.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Mennesker på flukt i historien

Mennesker har alltid vært på flukt. Og årsakene har alltid vært de samme: konflikt og krig, sult og nød.

Under 2. verdenskrig var Norge okkupert av Tyskland. Mange nordmenn flyktet til Sverige. Å krysse svenskegrensen kunne være livsfarlig. Hemmelige fluktruter ble organisert med livet som innsats.

Krigen i Ukraina har ført til at flere millioner mennesker brått er blitt drevet på flukt. Det er nå rekordmange mennesker på flukt i verden: 82 millioner – det er 1 prosent av verdens befolkning.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

FNs høykommissær for flyktninger

De to verdenskrigene er bakgrunnen for FNs flyktningkonvensjon definisjon av flyktninger. Verdenssamfunnet anerkjenner flyktningers behov for hjelp. Det gir dem visse grunnleggende rettigheter.

FN opprettet også en høykommissær for flyktninger, kalt UNHCR. De sørger for at land samarbeider om å løse flyktningkrisen, og de passer på at myndighetene følger reglene.

I tillegg jobber UNHCR «på bakken». De driver mange flyktningleire og jobber for at flyktninger har tilgang til for eksempel mat og helsetilbud.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Barn på flukt

Halvparten av alle flyktningene er barn. 50 prosent av disse får ikke gå på skole. Noen barn flykter alene. Andre har kommet vekk fra familien sin under flukten. Barn på flukt er sårbare for overgrep og menneskehandel, og de kan bli tvunget til barnearbeid eller til å delta i krig.

Flyktninger i Norge

I 2020 fikk over 2000  flyktninger opphold i Norge. De fleste var fra Syria. De kalles kvoteflyktninger. Politikere i hvert land bestemmer hvor mange flyktninger de vil motta.

Det første flyktningene får hjelp og støtte til, er et sted å bo, mat og trygghet. Et nytt liv i nytt land kan starte. Noen ønsker å dra hjem så fort som mulig. Mange kan ikke reise tilbake til hjemlandet sitt og etablerer seg derfor i Norge.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

En ny start

Å flykte fra hjem, familie og hjemlandet sitt er ofte siste utvei for flyktninger. Men heldigvis kan en fortvilet situasjon endres til nye muligheter.

Når en flyktning har fått opphold, begynner et nytt liv. Mye skal læres – språket og kanskje nye, rare måter å gjøre ting på.

Flyktninger er ikke like. Når vi lærer hverandre å kjenne, kan alles ressurser og tradisjoner flettes sammen. Slik veves stadig nye, fargerike tråder inn i fellesskapet, styrker det og gjør det komplett.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder:

  • Gjengedal, Kjerstin; Eggen, Øyvind; Allkunne: klimaflyktning i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 9. mai 2022 fra https://snl.no/klimaflyktning

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images