Mennesker på flukt

Tenk deg at du og familien din må flykte fra hjemmet ditt. Du må forlate stedet du vokste opp i, landet ditt. Ingenting kommer til å bli som før. Dette er realiteten for 82 millioner mennesker som er på flukt fra krig, vold og forfølgelse i verden i dag.

mennesker på flukt

Hva er en flyktning?

FN har laget denne definisjonen på hva en flyktning er: «Enhver person som befinner seg utenfor det land han er borger av på grunn av velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe».

Når en person på flukt oppfyller kriteriene som FN-flyktning, får hen automatisk visse rettigheter, som for eksempel rett til arbeid og utdanning – vel å merke etter at hen har søkt og fått innvilget asyl i et land.

FN vedtok etter 2. verdenskrig at alle mennesker har rett til å søke beskyttelse i et annet land.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Hvorfor må folk flykte?

De største årsakene til at folk flykter, er krig, konflikt, forfølgelse og brudd på menneskerettighetene. Klimaflyktning er også et begrep, og det er når mennesker må flykte på grunn av klimaendringene, for eksempel ved flom og naturkatastrofer.

Høy vannstand og flom i en elv

Hvilke land flykter mennesker fra?

Tall fra 2020 viser at landet som flest mennesker flykter fra, er Syria. I 2020 hadde over 6,5 millioner mennesker flyktet ut av landet. I 2011 brøt det ut borgerkrig i landet, etter årevis med et autoritært og undertrykkende styre. Flere andre land blandet seg også inn i krigen da terrororganisasjonen IS erobret deler av Syria. Andre land som mange flykter fra, er Palestina, Venezuela og Afghanistan.

På hvilke måter flykter mennesker?

Mennesker flykter på alle mulige måter. Til fots, i konteinere, i lastebiler og over hav. Vi har sett tragiske tilfeller av menneskesmugling, der mennesker blir funnet i konteinere, og hvor flere dør og mange så vidt overlever ved ankomst. Noen tjener masse penger på å smugle flyktninger.

Verdens farligste fluktrute er middelhavsruten mellom Nord-Afrika og Sør-Europa. Her blir flyktningene stuet sammen i bitte små, skrøpelige båter og sendt ut på sjøen. Siden 2013 har 17 000 menn, kvinner og barn druknet på vei over Middelhavet til Europa, og det skjer også nå.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hvilke land flykter mennesker til?

De aller fleste, faktisk 80 prosent av alle de 82 millioner menneskene som er på flukt, flykter til nabolandet sitt. Det betyr at land som Kenya og Libanon tar imot et enormt antall flyktninger. Dette skaper også problemer for disse landene.

Verdens største flyktningleir ligger i Bangladesh. Der bor nesten én million mennesker. Mange av dem er fra den muslimske minoriteten rohingya, som har flyktet fra nabolandet Myanmar. I Europa er det Tyrkia som har flest flyktninger, men med krigen i Ukraina opplever også Polen en enorm strøm av flyktninger, siden det har grense til det invaderte landet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Internt fordrevne

Mennesker som er på flukt i sitt eget land, kalles internt fordrevne. De omfattes ikke av FNs definisjon på flyktninger og har dermed ikke rett på beskyttelse på samme måte som flyktninger utenfor hjemlandet. De fleste av verdens flyktninger er på flukt i eget land. Også her topper Syria den sørgelige statistikken.

Internt fordrevne faller ofte mellom to stoler. Deres egne myndigheter vil ikke beskytte dem, og de har ikke rett på internasjonal beskyttelse. Men de har likevel samme menneskerettigheter som alle andre.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Mennesker på flukt i historien

Mennesker har alltid vært på flukt. Og årsakene har alltid vært de samme: konflikt og krig, sult og nød.

Under 2. verdenskrig var Norge okkupert av Tyskland, og mange nordmenn måtte flykte til blant annet Sverige. Å krysse svenskegrensen medførte livsfare. Med livet som innsats ble det organisert hemmelige fluktruter.

Krigen i Ukraina har ført til at flere millioner mennesker brått er blitt drevet på flukt. Det er nå rekordmange mennesker på flukt i verden: 82 millioner – det er 1 prosent av verdens befolkning.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

FNs høykommissær for flyktninger

Etter de store verdenskrigene ble flyktninger anerkjent som mennesker som trengte hjelp fra verdenssamfunnet. Det er bakgrunnen for at vi har FNs Flyktningkonvensjon som definerer flyktninger og gir dem visse grunnleggende rettigheter.

FN opprettet også en høykommissær for flyktninger, kalt UNHCR. Deres oppdrag er å sørge for at landene samarbeider for å løse den økende flyktningkrisen i verden i dag. De passer også på at myndighetene følger reglene de har skrevet under på.

I tillegg jobber UNHCR «på bakken». De driver mange flyktningleire og jobber for at flyktninger har tilgang til for eksempel mat og helsetilbud.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Barn på flukt

Halvparten av alle som er på flukt, er barn. Halvparten av disse igjen har ikke mulighet til å gå på skole. Noen av barna flykter alene eller har kommet vekk fra familien sin under flukten. Barn på flukt er særlig sårbare for blant annet overgrep og  menneskehandel, og de kan bli tvunget til barnearbeid eller til å delta i krig. 

Flyktninger i Norge

I 2020 fikk 2401 FN-flyktninger opphold i Norge. De fleste var fra Syria. Dette er flyktninger som er registrert og godkjent av FN, og de kalles også kvoteflyktninger eller overføringsflyktninger. Hvert land bestemmer selv hvor mange flyktninger de vil motta, og det styres av politikerne.

Når flyktningene kommer, får de hjelp og støtte til det aller viktigste først, som tak over hodet, trygghet og mat. Så begynner et nytt liv i et helt nytt land. Noen ønsker å dra hjem så fort det lar seg gjøre. Men mange har ingen mulighet til å reise tilbake til hjemlandet og etablerer seg derfor i Norge.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

En ny start

Å flykte fra hjem, familie og fedreland er som regel alltid siste utvei. Men når man er på flukt, skapes nye muligheter. Da tar man grep og gjør noe med en kanskje langvarig, fortvilt situasjon.

Når en flyktning endelig har kommet frem til et nytt land og fått opphold her, begynner et nytt liv. Det er mye som skal læres – språket og kanskje noe nye, rare måter å gjøre ting på.

Flyktninger er ikke en ensartet gruppe, det er forskjell på hva en somalisk familie trenger og hva en afghansk ung gutt eller et ukrainsk barn har behov for. Men de er alle ressurser som, når de får muligheten, bidrar til lokalsamfunnet med sin kunnskap og sine tradisjoner. Slik  veves stadig nye, fargerike tråder inn i fellesskapet, styrker det og gjør det komplett.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder:

  • Gjengedal, Kjerstin; Eggen, Øyvind; Allkunne: klimaflyktning i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 9. mai 2022 fra https://snl.no/klimaflyktning

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images