Musikk kan forandre verden

Musikkens rolle i samfunnet går langt tilbake i tid. Den når ut til alle aldre og samfunnsklasser, og har i dag stor reaksjonskraft både politisk og sosialt.

Accessibility icon Musikk kan forandre verden

Musikk som samfunnsspeil 

Gjennom historien har musikken speilet samfunnet den har blitt brukt i. Artister og komponister har brukt den tiden de levde i til å skape musikk. Enten for å begeistre, eller kritisere. Musikk brukes både til glede og sorg, eller som reaksjon samfunnsspørsmål.

Vikingtidens musikk 

Sang og musikk spilte en viktig rolle i vikingtiden. Musikken ble brukt til fest, når barna skulle sove eller under tungt arbeid. Musikkinstrumenter ble til og med brukt i krig. Vi har ikke funnet noter, så vi vet ikke hvordan melodiene hørtes ut. Men instrumenter har vi funnet mange av. De spilte på bronselurer, benfløyter og bukkehorn. En høvding eller konge viste styrke og makt ved å ha musikere rundt seg. 

📷 Bronselurer funnet i Brudevælte i 1797.

Islands kamprop 

Islands fotballag ble hyllet i 2016 etter kjempeprestasjoner i EM. Kanskje kraften i dette vikinginspirerte kampropet hjelp dem på veien.

Musikk æret Gud og de kongelige 

Under middelalderen ble sang og musikk kirkens språk. De brukte det latinske språket til sine gregorianske sangerDet gjorde at folk flest ikke forstod hva de hørte eller sang. Derfor skapte folket sin egen musikk folkemusikken. Kirken likte ikke dette, for musikk skulle ikke brukes til dans og fest. 

Under reformasjonen på 1500-tallet ble det skrevet salmer på folkets eget språk. Melodiene var ofte gamle folkeviser. Da forstod folk hva de sang i kirken. 

Musikken skulle også hylle og underholde de kongelige. De hadde økonomi til å lønne musikere og komponister. Det var et statussymbol å ha eget orkester og komponister ved hoffet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Veien til å bli «fri» komponist 

På 1600-tallet var mange komponister og musikere ansatt hos kongen eller i kirken. Komponisten måtte lage musikk som biskopen eller kongen ville høre. Han kunne ikke skrive hva han selv ønsket.  

På 1700-tallet brøt flere komponister med tradisjonen, og skapte helt ny musikk. Nå var det ikke bare prester og kongelige som fikk nyte godt av musikken, men også de rike. Nå kunne komponistene tjene penger ved å selge musikken sin til konsertarrangører, og ikke være avhengig av lønn fra kongen.

Musikkgeniet Wolfgang Amadeus Mozart ønsket å leve som «fri» kunstner uten fast stilling hos kongen eller kirken. Han ville lage musikk slik han ønsket, men han møtte stor motstand. Skulle han få lønn, måtte han skrive det kongen eller kirken befalte.  

Livet som komponist og musiker var helt annerledes for Ludwig van Beethoven. Han klarte å leve som komponist uten fast arbeidsgiver. Tilværelsen som «fri» kunstner inspirerte mange som ønsket det samme. Beethoven ble et forbilde for mange i tiden etter hans død i 1827.

📷 Statue av Ludwig van Beethoven i Bonn, Tyskland.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Fra slavesang til rock’n’roll 

På 1600-tallet var det stor etterspørsel etter billig arbeidskraft i Amerika. Slaver ble hentet fra afrikanske land, og de levde under umenneskelige forhold. De jobbet på store plantasjer, la jernbaneskinner eller jobbet i gruver. Sang og musikk hjalp dem til å organisere arbeidet, og musikken ga dem trøst. Slavesangen ga inspirasjon til rock’n’roll.

Musikk som motivasjon i arbeid 

Videoen viser svarte fanger som legger jernbanespor på 1960-tallet. Her bruker de redskapene til å skape musikk, slik slavene også gjorde. 

 

Inspirert av slavemusikk 

Hvite artister ble inspirert av slavenes musikk. Rasisme satte et skille mellom de hvite og de svarte, men svarte artister fikk mer respekt. Den teknologiske utviklingen av instrumenter, TV og radio gjorde at musikken ble mer og mer populær. Ikke minst blant ungdommer som trengte andre idoler enn sine foreldre. Tenåringsidoler som Elvis, Little Richard og The Beatles forandret musikkhistorien. På 1950- og 1960-tallet skapte rock’n’roll et stort samfunnsengasjement.

Politisk engasjement i musikken 

Utover på 1900-tallet ble lydnivået på musikken skrudd betydelig opp. Med elgitarer og mikrofoner ble rockemusikken mer og mer høylytt, og tekstene ble mer og mer politiske. Svarte artister sang om rasisme og like rettigheter for alle.

På 1960-tallet ble musikken brukt til å kritisere statsledere, krig og forskjellsbehandling av folk. Krigen i Vietnam ble ofte kritisert i rockemusikken. Bob Dylan ble en av de viktigste protestsangerne med sin sang «Blowin’ in the Wind» fra 1964. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Punk

På 1970-tallet var det punkmusikken som utmerket seg mest. Med sin helt spesielle klesstil og hårfrisyrer skrek de ut sine politiske budskap om rettferdighet og dårlig politisk styring.

Rockelegenden Bruce Springsteen ble en stemme for arbeiderklassen. Mange følte at samfunnet var urettferdig. På 1980-tallet brukte artister sin popularitet til å samle inn penger til sultkatastrofer i Afrika. TV-konserten Live Aid i 1985 samlet 1,5 milliarder seere over hele verden. Budskapet om solidaritet nådde ut som aldri før.

«We are the world» fra 1985 samlet inn penger til sultrammede barn i Afrika. 45 amerikanske artister deltok.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Rap-musikk 

På 1990-tallet og 2000-tallet skapte rap-musikken et stort samfunnsengasjement. Artister rappet om miljø, rasisme, klima og sosial angst. Disse artistene har en stor tilhengerskare blant unge fans, og har enorm påvirkningskraft.

Politiske sanger 

Bono, fra det irske bandet U2, sa en gang at musikk kan forandre verden, fordi den kan forandre mennesker. Her er noen eksempler på politiske sanger som har gjort en forandring. 

I Norge ble Ole Paus sin sang «Mitt lille land» brukt som en solidaritetssang etter terrorangrepet på Utøya og regjeringskvartalet i Oslo 22. juli 2011. 

Lady Gaga laget en monsterhit i 2010 med låten «Born This Way». Budskapet er å ha respekt for mennesker slik de er. 

Sommeren 2020 ble George Floyd drept av politiet. Han fikk ikke puste. Dette ble forspillet til Black Lives Matter-bevegelsen, og rapperen Dax skrev en låt om det. 

11. september 2001 ble to passasjerfly styrt inn i World Trade Center i New York. USA startet krig mot islamsk terrorisme. Det britiske bandet Green Day kritiserte USAs handlinger med låten «American Idiot».

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Musikk som forandret livet 

Noen ganger oppleves musikk som noe av det viktigste i livet. Noen ofrer nærmest livet sitt for musikken. Den blir til inspirasjon for å holde ut, eller engasjere seg i politikk eller solidaritet.

I 2015 skrev Kendrick Lamar låten «Alright». Den tar et oppgjør med rasismen i USA. Låten har blitt brukt under demonstrasjoner mot politiets brutalitet mot mørkhudete.

I 1944 overlever en polsk jøde fordi han kan spille piano. Wladyslaw Szpilman får hjelp av en tysk offiser hvis han lover å spille Frederic Chopin. 

En av verdens største katastrofer til sjøs var da Titanic forliste i 1912. Mens skipet sank, og passasjerene kjempet for livet, spilte orkesteret en salme for å holde motet oppe. 

 

Etter at den norske artisten TIX ønsket å ta sitt eget liv, skrev han sangen «Jeg vil ikke leve». Han håper sangen kan hjelpe andre som sliter med livet sitt. 

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Kilder:

  • Ruud, Even: musikk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 11. februar 2021 fra https://snl.no/musikk
  • Ruud, Even: rock i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 11. februar 2021 fra https://snl.no/rock

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Ukjent
    3. BeanymanSports – YouTube
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. David Hoffman – YouTube
    8. Ukjent
    9. Ukjent (CC BY 2.0) / Tristan Rovan – YouTube
    10. Getty Images / Oxygene 80 – YouTube
    11. EJ Hersom / DOD News Features (CC BY 2.0)
    12. Peter Neill (CC BY 2.0) / Nichlas Andre – YouTube / LadyGagaVEVO – YouTube / Rap City – YouTube / Green Day – YouTube
    13. Ukjent / KendrickLamarVEVO – YouTube / Bechir Houman – YouTube / Janie94 – YouTube / TIXVEVO – YouTube