Læreplantilkobling

Fag

KRLE

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Religion og etikk

Core Kjerneelementer

  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Berekraftige samfunn
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
  • Etisk refleksjon
  • Undring og utforsking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Kjennskap til religioner og livssyn

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

10. trinn
KRLE
  • identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon
10. trinn
KRLE
  • identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom
10. trinn
KRLE
  • utforske etiske ideer fra sentrale skikkelser i filosofihistorien og anvende ideene til å drøfte aktuelle etiske spørsmål
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
VG3
Religion og etikk
  • identifisere og drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner og identitet
VG3
Religion og etikk
  • drøfte menneskeverd og naturens egenverdi i møte med teknologisk utvikling
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over eigne digitale spor, utforske kven som har tilgang til spora, og drøfte korleis data og personopplysningar kan brukast eller misbrukast
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv

Når kjøleskapet snakker med brødristeren

Det er blitt vanlig å putte teknologi og kommunikasjonsenheter i «vanlige» ting som kjøleskap, lyspærer eller panelovner. Vi kan snart styre alt med en app på mobilen, men tingene kan også kommunisere med hverandre! Hvordan tror du hverdagen blir hvis kjøleskapet plutselig kan snakke med brødristeren?

Moderne teknologi

Rundt deg hjemme har du muligens mange ting som er fulle av moderne teknologi. Kanskje har du musikkanlegg som starter ved at du sier et kodeord, eller lys som blir tent samtidig via en app?

Vi er kommet dit at det meste kan styres fra en app. Biler har blitt selvkjørende. Du trenger ikke lenger nøkkel for å låse døra hjemme. På vinteren kan man varme opp hytta via en app, mens dere er på vei til vinterparadiset. Blir vi for avhengige av slike tekniske duppeditter, tenker du?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Smartlås til hus som kan åpnes med mobiltelefonen

Når alt er sammenkoblet

Den moderne verden rundt oss er sammenkoblet. Ledninger, kabler og satellitter sørger for at kommunikasjon og informasjon flyter mellom oss. Men tenker du noen ganger over hvor sammenkoblet vi er på et mer lokalt nivå?

Satellittbilde av jorden om natten

Smarte enheter

En smartklokke kan fortelle mobilen hvor mange skritt du har gått. Dette blir registrert i en app som også kan fortelle hvor mye energi som har blitt brukt. Slike enheter kalles gjerne «smarte enheter».

Tingenes internett

«Tingenes internett», eller «Internet of Things» (IoT), er nettverket av gjenstander utstyrt med elektronikk og programvare som gjør dem i stand til å koble seg til hverandre å utveksle data. Ofte bruker de forskjellige sensorer for å registrere informasjon. Dette kan for eksempel være kjøleskap med en app som sender deg varsel når det begynner å bli tomt for melk.

Mange av disse enhetene bruker plattformer som Amazon Echo, Google Home eller Apple HomePod. Slik kan man be Alexa, Google Assistant eller Siri om å skru på lyset, sette på musikk, øke temperaturen eller senke rullegardinen på soverommet. På denne måten kan man lage «smarte hus». Ved å bruke apper eller kontrollpanel, kan man overvåke og styre ulike parametere og brytere i huset.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mann ser fortvilet inn i et tomt kjøleskap

Smart helse

Innen helse og velferd ser man også behov for smarte enheter. For personer med mobilitetsproblemer vil stemmestyrte eller app-styrte enheter kunne gjøre hverdagen enklere.

«Medisinske tings internett» kan bestå av enheter med sensorer som gjør at man kan overvåke alt fra blodsukker til blodtrykk, og få informasjonen tilgjengelig via en app eller en annen form for programvare.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En pasient bruker en avleser for å se blodsukkernivået.

Kan avlaste helsepersonell?

Det finnes apparater som kan kommunisere med hverandre og justere dosering, komme frem til forslag på løsninger eller finne problemer, uten menneskelig innblanding. Dette kan være med på å avlaste helsepersonell. Teknologi kan gjøre at helsepersonell får mer tid til pasientene sine.

Tom sykehusseng omringet av medisinsk og teknologisk utstyr

Smarte kjøretøy?

Smarte enheter i lastebiler eller andre kjøretøy deler informasjon om vær, føre og trafikk med hverandre. Bilen kan for eksempel sende informasjon om at det er lite trykk i dekkene til en app på eierens telefon. Stadig flere kjøretøy blir selvkjørende, hvor sensorer og kunstig intelligens kontrollerer ferden.

Fordelene kan være mange med smarte kjøretøy. Den kontinuerlige delingen av informasjon mellom de ulike delene på bilen, og mellom kjøretøy, kan for eksempel være med på å forhindre trafikkulykker. Med sensorer som overvåker kjøretøyet, vil man også lettere og raskere kunne få beskjed hvis noe er galt.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Smartskjem i en tesla som viser status på bilen

Selvkjørende kjøretøy

Ved selvkjørende kjøretøy fjerner man et element som ofte er roten til ulykker, nemlig det menneskelige elementet. En datamaskin vil alltid reagere raskere enn hva et menneske kan. Med tilgang til data og posisjon, både fra omgivelsene, eget kjøretøy og andre enheter i nærheten, kan selvkjørende kjøretøy på sikt bli en mer sikker måte å ferdes på enn i dag.

Familie som krangler på biltur

Smarte byer

Hvis man utstyrer en by, eller et område i en by, med hundrevis eller tusenvis av sensorer og smarte enheter, skaper man en «smart by». Ved hjelp av sensorer kan man innhente og analysere data om for eksempel trafikk, luftforurensing, energibruk eller kriminalitet.

Smartby med abstrakte punkter som er koblet i hverandre.

SCOOT

Et eksempel på en by hvor de har tatt i bruk denne typen teknologi, er London. De bruker et system kjent som SCOOT (Split Cycle and Offset Optimisation Technique) for å administrere trafikken. Informasjon fra sensorer langs veiene blir innhentet og analysert, for så å styre trafikklysene i ulike områder. Slik sørger de for at flyten i trafikken vil være bedre enn ved trafikklys styrt av for eksempel timere. Med det siste kan det hende du får rødt lys selv om det ikke er en bil i nærheten. 

Westminster Bridge i London i solnedgang med fortjengere og trafikk

Fanget eller frigjort?

I løpet av en vanlig dag går du kanskje forbi hundrevis av smarte enheter og sensorer. Fra biler som merker at man går nær dem, overvåkningssystemer med bevegelsessensorer, til personer som får kontinuerlig oppdateringer om blodsukkeret sitt. Er vi fanget av alle disse tingene? Blir vi for avhengige av dem? Eller gjør all denne teknologien oss mer frigjorte og trygge? 

Mennesker på en åpen plass hvor alle er koblet sammen i hverandre.

Vanskelig å unngå smarte enheter

Tingenes internett øker i omfang, og det er vanskelig å unngå smarte enheter. Slike enheter kan være livreddende, men de kan også misbrukes.

Helseapp på mobiltelefonen.
Problemstilling 1:

Hvor mye informasjon om oss selv bør vi gi fra oss, for å gjøre livet litt enklere? 

Problemstilling 2:

Hva kan andre gjøre med denne informasjonen, og hva skjer når disse enhetene blir hacket?

Problemstilling 3:

Er det andre problemstillinger som dukker opp når livene våre styres av smarte enheter?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Folkemengde på en åpen plass over binærtall

Kilder:

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

1. Getty Images
2. NASA
3. Getty Images
4. Getty Images
5. Getty Images
6. Getty Images
7. Unsplash
8. Getty Images
9. Getty Images
10. Getty Images
11. Getty Images
12. Getty Images
13. Getty Images