Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

Naturfag

Core Kjerneelementer

  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Berekraftige samfunn
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Jorda og livet på jorda

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Naturfag
  • utforske et naturområde og drøfte bærekraftig bruk av området
4. trinn
Naturfag
  • utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut
4. trinn
Naturfag
  • delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte
4. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive kultur- og naturlandskap i Noreg og samtale om korleis historiske og geografiske kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om landskap
7. trinn
Naturfag
  • foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning
7. trinn
Naturfag
  • utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen
7. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for hvordan det geologiske kretsløpet, platetektonikk og ytre krefter er med på å forme og endre ulike landskap
7. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive geografiske hovudtrekk i ulike delar av verda og reflektere over korleis desse hovudtrekka påverkar menneska som bur der
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
10. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst

Natur- og kulturlandskap

Et landskap som ikke er påvirket av mennesker, kalles et naturlandskap. I naturlandskapet er det bare jordas indre og ytre krefter som former landskapet. Blant indre krefter er for eksempel jordskjelv og vulkanutbrudd. Eksempler på ytre krefter er vær og vind.

Et landskap som er påvirket av mennesker, kalles et kulturlandskap. Et kulturlandskap kan være et område som er dyrket opp, eller hvor det er bygd hus eller veier.

Etter den industrielle revolusjon var det mange som flyttet fra bygdene og inn til byene. Alle byer og tettsteder er kulturlandskap.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Vulkanutbrudd

Frostsprengning

De ytre kreftene endrer ikke jorda like dramatisk som de indre kreftene. Vær og vind endrer sakte jordas overflate. Vind og sand sliper sakte ned fjell, omtrent som når vi bruker sandpapir på en trebit. Hvis vann fryser i en fjellsprekk, vil det utvide seg. Da blir små biter av fjellet brukket løs. Det kalles frostsprengning.

Solsprengning

Hvis sola varmer opp stein mye om dagen, og det er kaldt om natta, vil steinen utvide og trekke seg sammen. Til slutt sprekker den opp i mindre biter. Det kalles solsprengning.

Vind og vann frakter med seg slike løse biter av stein og mineraler videre. Det at biter brekkes løs og blir fraktet bort, kalles for erosjon.

Daler

Elver og bekker graver seg gradvis ned i stein og kan skape daler, grotter og huler. Dette tar lang tid, men vi kan se det i landskapet som V-daler. Isbreer former også landskapet. Når de beveger seg, tar de med seg løs stein og sliper ned overflaten. Dette kan vi se som U-daler.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Birkedalsbreen

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!