Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Historie

Samfunnsfag

KRLE

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Berekraftige samfunn
  • Kjennskap til religioner og livssyn
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Historiebevissthet
  • Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
  • Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid
  • Utforskende historie og kildekritisk bevissthet
  • Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
KRLE
  • samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen
4. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om nokre viktige offentlege institusjonar og verksemder i Noreg og reflektere over kva dei betyr i livet til menneska
4. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og gi døme på nokre sider ved berekraftig utvikling
7. trinn
KRLE
  • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett og levekår og klodens framtid
7. trinn
KRLE
  • gjøre rede for hva menneskerettighetene innebærer for ytringsfrihet, religionsfrihet og religiøse minoriteters situasjon i Norge
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
10. trinn
KRLE
  • identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
10. trinn
Samfunnsfag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd
VG2
Historie
  • reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker
VG3
Historie
  • utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i
VG3
Historie
  • reflektere over hvordan fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden
VG3
Historie
  • drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og forsoning
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen
VG3 påbygging
Historie
  • utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i
VG3 påbygging
Historie
  • reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker, og hvordan våre fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden
VG3 påbygging
Historie
  • beskrive bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter på 1900-tallet og reflektere over om fredsslutningene bidro til å skape fred og forsoning

Nobels fredspris

I en perfekt verden ville vi alltid hatt fred. Men mellom mennesker med fri vilje vil det alltid oppstå konflikter og krig. Heldigvis er det mange som jobber med fredelige løsninger på væpnede konflikter. En av dem var svensken Alfred Nobel.

Alfred Nobel

Alfred Nobel oppfant dynamitten i 1866, og det tjente han seg styrtrik på. Overalt der det ble laget veier, tunneler og bygninger trengte man dynamitt for å sprenge bort fjell. Alfred Nobel hadde patent på dynamitt, og var den eneste som kunne lage det og selge det. Dessverre ble dynamitt benyttet også i krig.

Før sin død opprettet han et testamente for å dele det meste av sin rikdom med andre. Noe av det han var opptatt av, var å belønne dem som arbeidet for fred. Siden 1895 har Nobels fredspris blitt delt ut. Det er en av de viktigste prisene som deles ut i verden.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Alfred Nobel

Deles ut i Oslo  

Nobelprisen for fred deles ut av Den Norske Nobelkomite. Prisutdelingen finner sted i Oslo rådhus på Nobels dødsdag den 10. desember. 

Papirbakgrunn 8

Hvorfor deles prisen ut i Oslo?

Alfred Nobel etterlot ingen forklaring på hvorfor fredsprisen skulle deles ut av en norsk komite. De andre prisene skulle forvaltes av svenske komiteer. Vi må derfor gjette oss til hvorfor.

Tidligere direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, skrev om dette i en artikkel: «Nobel, som tilbrakte mesteparten av livet utenlands og skrev sitt testamente i den svensk-norske klubben i Paris, kan ha blitt påvirket av den norske unionen med Sverige. Nobel kan ha vært klar over Det norske Stortings markante interesse for fredelig konfliktløsning internasjonalt på 1890-tallet. Det er mulig at han faktisk anså Norge som et mer fredsorientert og demokratisk land enn Sverige.» 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Obama mottar Nobels fredspris

Tre krav

Alfred Nobel stilte tre krav til fredsprisvinnere, men de trengte bare å oppfylle ett av dem. Ett av kravene er å redusere militærstyrker. Et annet krav er å arrangere fredskongresser. Det siste kravet er nasjonal forbrødring. Flere moderne vinnere har ikke tilfredsstilt noen av disse, men har arbeidet for fred på andre måter. Blant dem kan FNs klimapanel og Al Gore nevnes – de gjorde en innsats for klimaet.

Al Gore og lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, tok imot fredsprisen i 2007.

Al Gore og lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, tok imot Nobels fredspris i 2007

Tidligere vinnere 

En rekke kjente navn står på lista over fredsprisvinnere. Her er et lite utvalg: Theodore Roosevelt (1906), Fridtjof Nansen (1922), Martin Luther King jr. (1964), Mor Teresa (1979), Nelson Mandela (1993), Malala Yousafzai (2014).

Fredsprisvinnere malt på veggsegmenter etter Berlinmuren. Men vent nå litt – mannen i midten, Mahatma Gandhi, vant aldri fredsprisen selv om han ble nominert flere ganger.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Fredsprisvinnere malt på veggsegmenter etter Berlin-muren

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Ukjent
    3. Erik Lindberg
    4. Utenriksdepartementet
    5. AFP
    6. Victor Landeta 
    7. Youtube – Nobel Peace Center