Norskens historie – fra runer til emojier

Hvordan ble norsk norsk? Og hva er greia med skriveregler egentlig?

Accessibility icon Norskens historie – fra runer til emojier

Hipp og kul norsk

Når vi snakker, vil vi at noen lytter – og skjønner hva vi sier. Det er hele poenget med språket. Sånn har det alltid vært. For å få til det må vi bli enige om noen felles regler, akkurat som på fotballbanen og i trafikken. Så da avtalte vi en gang i tiden et felles system der vi lagde lyder som fikk en bestemt betydning. Og vips, så hadde vi et kodesystem kalt talespråk. Men språket må utvikle seg hele tiden. Noen ord forsvinner, andre kommer til. Språk må være edgy – eller, OK – nyskapende.

Bilde av et gammelt manuskript
Bilde av et gammelt manuskript
Runepinner

Vikingenes språk

Norsk har gått gjennom fire ulike tidsperioder. Det første er urnordisk. De tidligste funnene av et felles språksystem i Norge er cirka 1500 år gamle. Det var i vikingtiden. Da finner vi de første skriftlige kildene.

Folk snakket helt sikkert sammen før det, men muntlig språk er vanskelig å dokumentere. Alfabetet besto av runer som ble risset inn i blant annet sverd og trepinner. Det har blitt funnet alt fra storslåtte sagaer til mer hverdagslig griseprat og sjekkelinjer.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Papirbakgrunn 8
Papirbakgrunn 8

Norrøn storhetstid

Norrønt tok over etter urnordisk. Da hadde Island og Færøyene samme språk som Norge. Da var også vikingtida på sitt mest suksessrike, med plyndring og handel i øst og vest. Norrønt blandet seg med både engelsk og fransk, noe som forteller om vikingenes store reisevirksomhet. Visste du at det engelske ordet «bag» har opphav i det norrøne «baggi»? Dessuten har «meat», som betyr ‘kjøtt’, sin opprinnelse i ordet «mat». Så da er du i din fulle rett til å hevde at bare kjøtt er mat!

Eggjasteinen med hvit ramme
Papirbakgrunn 8
Papirbakgrunn 8

Pesten endrer språket

I 1349 gikk ei rotte i land fra et skip som lå ved Bergen brygge. Den bar med seg en pestbakterie. Få dager senere døde bergenserne som fluer. Det var begynnelsen på svartedauden, en av flere pestepidemier som skulle herje Norge og Europa i bølger i flere hundre år fremover. Kanskje så mange som halvparten av befolkningen i Norge døde på grunn av svartedauden.

Mange av dem som kunne skrive, døde i pesten. De som vokste opp etter epidemiene, begynte å skrive mer slik som de snakket, og skriftspråket gjennomgikk forandringer og forenklinger. Dette blir kalt den mellomnorske perioden.

Svartedauden trykk
Papirbakgrunn 8
Papirbakgrunn 8

Nytt og moderne? Nynorsk!

Frem mot 1500-tallet var norsken veldig påvirket av det tyske språket på grunn av mye handel med hanseatene. Norge var i union med Sverige og Danmark, der Danmark var den dominerende parten. Kirken hadde stor makt, og gudstjenester og bibler var på dansk.

Norge var en svak stat under Danmark helt frem til 1814. Alle som bestemte over Norge, var danske. Slik ble det norske skriftspråket fortrengt og sakte, men sikkert erstattet med dansk. Vi fikk et dansk-norsk skriftspråk, en god miks av både norsk og dansk, som også ble snakket i de finere kretser.

Nordmenn hadde ikke et eget skriftspråk, men skrev på dansk. På begynnelsen av 1800-tallet ble stadig flere nordmenn misfornøyde med akkurat det. Særlig etter at Norge fikk sin selvstendighet i 1814. Nå hadde vi ingen bånd til Danmark lenger, og den nasjonale stoltheten vokste.

Vi trengte et nytt og eget skriftspråk til å uttrykke oss med. Ivar Aasen tok på seg ansvaret. Han reiste rundt og kartla dialektene rundt om i landet. Dermed arbeidet han frem landsmålet – senere kalt nynorsk. Den moderne norsken.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Bilde av Ivar Aasen
Bilde av Ivar Aasen

To målformer, to fronter

Nynorsk hjalp oss til å samle og bygge Norges identitet. Ivar Aasen gjorde et formidabelt kulturprosjekt. Uten ham hadde vi kanskje fortsatt skrevet på dansk. Samtidig med nynorskarbeidet jobbet andre for å bevare den dansk-norske skrivemåten i Norge. Det ble kalt riksmål og har utviklet seg til det vi i dag kaller bokmål.

Språkarbeidet gikk altså i to spor, nynorsk og bokmål, og de kjempet på hver sin kant for at målformen deres skulle bli det offisielle skriftspråket. De to målformene har gradvis nærmet seg hverandre. I dag er de likestilte – og ganske like.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Skriftspråkene i Norge
Skriftspråkene i Norge

Snakker du bokmål eller nynorsk?

Nei! Ingen av delene. Du snakker dialekt, selv om du kanskje tror du ikke gjør det. En dialekt er det muntlige språket som snakkes innenfor ett bestemt område. Dialekt er en muntlig variant som ligger et sted tett opptil eller langt unna bokmål eller nynorsk – som er de to skriftlige hovedmålene. Det bruker du når du skriver.

Papirbakgrunn 8
Papirbakgrunn 8

Ett land, mange språk

Du synes kanskje det holder med bokmål og nynorsk? Flere steder i Norge er samiske språk og kvensk også offisielle språk, i tillegg til norsk. Kvensk er et minoritetsspråk og har spesiell beskyttelse, på samme måte som tegnspråk og romani. Tegnspråk regnes som et fullverdig språk i Norge.

Alle trenger heldigvis ikke å lære alle disse språkene. Mangfold er et kjennetegn på styrke, også når det gjelder språk. Og Norge har gode tradisjoner for demokrati og likestilling.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Samisk kultur
Samisk kultur

Ungdommens språk

Bængshot mafakka, erru hypp på å bli skækk elle? 

Språket forteller hvor man hører til, ikke bare geografisk, men også sosialt, for ikke å si aldersmessig. Voksne rynker kanskje på nesa når de hører ungdommens uforståelige slang som ovenfor, men det fungerer som et stammespråk som skaper tilhørighet og identitet.

Språket fornyes og endres hele tiden, i takt med samfunnet. For 100 år siden var «automobil» et nyord, og det gikk raskt inn i språket som «bil».

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gutt som breakdancer
Gutt som breakdancer

Kaos eller mønster?

Ja! Begge deler. Språk har noen faste regler som barn lærer seg veldig tidlig. De skjønner at verb bøyes i tid, at substantiver har flertall og entall. Takket være grammatiske regler kan både smårollinger og forfattere sette sammen setninger som aldri før er laget. Tenk at språket er så uendelig rikt og kreativt!

Skriftspråket er også kreativt – takket være teknologien har emojier blitt en naturlig del av uttrykksformen vår – og ordet har fått norsk bøyningsform. 🧐

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En lærer som hjelper en gutt med skolearbeid
En lærer som hjelper en gutt med skolearbeid

Alltid i endring

Norsk er en del av den indoeuropeiske språkfamilien. Derfor kan du plutselig støte på ord som høres norske ut i mange europeiske språk. De har et felles opphav.

Språket vil hele tiden ta opp i seg nye ord – vi bruker både samiske, danske, svenske, arabiske og engelske ord uten at vi er klar over det. Det norske språket formes av dem som til enhver tid bruker det. Det er det beste beviset på et levende og sprudlende språk.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Engelsk ordbok
Engelsk ordbok

Kilder:

  • Venås, Kjell og Nordbø, Børge: moderne norsk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 22. januar 2021 fra     https://snl.no/moderne_norsk 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Nasjonalbiblioteket
    2. Getty Images / Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen (CC BY-SA 4.0)
    3. Getty Images / Universitetsmuseet i Bergen  (CC BY-SA 4.0)
    4. Getty Images / Hans Holbein den yngre
    5. Carl Christian Wischmann, Oslo Museum
    6. Getty Images / Erik Bolstad (CC BY-SA 3.0)
    7. Getty Images / NRK Skole
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images