Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Norsk

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Tekst i kontekst
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Språklig mangfold
  • Identitet og livsmeistring
  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Kritisk tilnærming til tekst
  • Språket som system og mulighet
  • Skriftlig tekstskaping
  • Muntlig kommunikasjon

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Target Kompetansemål

7. trinn
Norsk
  • lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold
7. trinn
Norsk
  • utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet
7. trinn
Norsk
  • sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap
10. trinn
Norsk
  • utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon
10. trinn
Norsk
  • forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag
10. trinn
Norsk
  • utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråkvarianter
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald
VG1 SF
Norsk
  • greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig
VG1 SF
Norsk
  • skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige eller tverrfaglige temaer
VG1 SF
Norsk
  • sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over likskapar og ulikskapar i kulturuttrykk, identitet og levesett innanfor og mellom majoritet og minoritet i Noreg og Sápmi/Sábme/Sáepmie
VG2 YF
Norsk
  • sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer
VG3 påbygging
Norsk
  • bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner
VG3 påbygging
Norsk
  • bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt
VG3 påbygging
Norsk
  • gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag
VG3 påbygging
Norsk
  • bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner
VG3 påbygging
Norsk
  • gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet
VG3 SF
Norsk
  • bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner
VG3 SF
Norsk
  • gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet

Hipp og kul norsk

Når vi snakker, ønsker vi at noen skjønner det vi sier. Det er hele poenget med språket. Sånn har det alltid vært. For å få til det må vi bli enige om noen felles regler. Slik er det på fotballbanen og i trafikken også. Derfor avtalte vi en gang i tiden et felles system der lyder fikk en bestemt betydning. Og vips, så hadde vi et kodesystem kalt talespråk. Men språket må utvikle seg hele tiden. Noen ord forsvinner, andre kommer til.

Bilde av et gammelt manuskript
Runepinner

Vikingenes språk

De tidligste funnene av et felles språksystem i Norge er cirka 1500 år gamle. Det var i vikingtiden. Da finner vi de første skriftlige kildene. Vi kaller det urnordisk.

Folk snakket helt sikkert sammen før det, men muntlig språk er vanskelig å dokumentere. Alfabetet besto av runer som ble risset inn i blant annet sverd og trepinner. Det har blitt funnet alt fra innholdsrike sagaer til mer hverdagslig griseprat.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Papirbakgrunn 8

Norrøn storhetstid

Da norrønt tok over etter urnordisk hadde Island og Færøyene samme språk som Norge. Da var også vikingtida på sitt mest suksessrike. Norrønt blandet seg med både engelsk og fransk fordi vikingene reiste så mye. Visste du at det engelske ordet «bag» har opphav i det norrøne «baggi»? Dessuten har «meat», som betyr ‘kjøtt’, sin opprinnelse i ordet «mat».

Eggjasteinen med hvit ramme
Papirbakgrunn 8

Pesten endrer språket

I 1349 gikk ei rotte i land fra et skip som lå ved Bergen brygge. Den bar med seg en pestbakterie. Få dager senere døde bergenserne som fluer. Det var begynnelsen på svartedauden. Kanskje så mange som halvparten av befolkningen i Norge døde på grunn av denne og andre pestsykdommer.

Mange av dem som kunne skrive, døde i pesten. De som vokste opp etter epidemiene, begynte å skrive mer slik som de snakket. Skriftspråket gjennomgikk forandringer og forenklinger. Dette blir kalt den mellomnorske perioden.

Svartedauden trykk
Papirbakgrunn 8

Nytt og moderne? Nynorsk!

Frem mot 1500-tallet ble norsk språk påvirket av det tyske språket på grunn av handel med hanseatene. Norge var i union med Sverige og Danmark, der Danmark var den dominerende parten. Kirken hadde stor makt, og gudstjenester og bibler var på dansk.

Norge var en svak stat under Danmark helt frem til 1814. Alle som bestemte over Norge, var danske. Slik ble det norske skriftspråket fortrengt, og med tiden erstattet med dansk. Vi fikk dermed et dansk-norsk språk.

Nordmenn hadde ikke et eget skriftspråk, men skrev på dansk. På begynnelsen av 1800-tallet ble stadig flere nordmenn misfornøyde med akkurat det. Særlig etter at Norge fikk sin selvstendighet i 1814. Nå hadde vi ingen bånd til Danmark lenger, og den nasjonale stoltheten vokste.

Vi trengte et nytt og eget skriftspråk til å uttrykke oss med. Ivar Aasen tok på seg ansvaret. Han reiste rundt og samlet dialektene rundt om i landet til landsmålet – senere kalt nynorsk. Den moderne norsken.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Bilde av Ivar Aasen

To målformer, to fronter

Nynorsk hjalp oss til å samle og bygge Norges identitet. Ivar Aasen gjorde et formidabelt kulturprosjekt. Uten ham hadde vi kanskje fortsatt skrevet på dansk. Samtidig med nynorskarbeidet jobbet andre for å bevare den dansk-norske skrivemåten i Norge. Det ble kalt riksmål, og har utviklet seg til det vi i dag kaller bokmål.

Språkarbeidet gikk altså i to spor, nynorsk og bokmål. De kjempet på hver sin kant for at målformen deres skulle bli det offisielle skriftspråket. De to målformene har gradvis nærmet seg hverandre. I dag er de likestilte – og ganske like.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Skriftspråkene i Norge

Snakker du bokmål eller nynorsk?

Nei! Ingen av delene. Du snakker dialekt. En dialekt er det muntlige språket som snakkes innenfor ett bestemt område. Når du skriver, bruker du bokmål eller nynorsk.

Papirbakgrunn 8

Ett land, mange språk

Du synes kanskje det holder med bokmål og nynorsk? Flere steder i Norge er samiske språk og kvensk også offisielle språk, i tillegg til norsk. Kvensk er et minoritetsspråk og har spesiell beskyttelse, på samme måte som tegnspråk og romani. Tegnspråk regnes som et fullverdig språk i Norge.

Alle trenger heldigvis ikke å lære alle disse språkene. Mangfold er et kjennetegn på styrke, også når det gjelder språk. Og Norge har gode tradisjoner for demokrati og likestilling.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Samisk kultur

Ungdommens språk

Bængshot mafakka, erru hypp på å bli skækk elle? 
 
Språket forteller hvor man hører til, ikke bare geografisk, men også sosialt og aldersmessig. Voksne rynker kanskje på nesa når de hører ungdommelig slang som ovenfor, men det fungerer som et stammespråk som skaper tilhørighet og identitet.

Språket fornyes og endres hele tiden, i takt med samfunnet. For 100 år siden var «automobil» et nyord, og det gikk raskt inn i språket som «bil».

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gutt som breakdancer

Kaos eller mønster?

Ja! Begge deler. Språk har noen faste regler som barn lærer seg veldig tidlig. De skjønner at verb bøyes i tid, at substantiver har flertall og entall. Takket være grammatiske regler kan både barn og forfattere sette sammen setninger som aldri før er laget. Tenk at språket er så uendelig rikt og kreativt!

Skriftspråket er også kreativt. Takket være teknologien har emojier blitt en naturlig del av uttrykksformen vår – og ordet har fått norsk bøyningsform. 🧐

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En lærer som hjelper en gutt med skolearbeid

Alltid i endring

Norsk er en del av den indoeuropeiske språkfamilien. Derfor kan du plutselig støte på ord som høres norske ut i mange europeiske språk. De har et felles opphav.

Språket vil hele tiden ta opp i seg nye ord. Vi bruker både samiske, danske, arabiske og engelske ord uten at vi er klar over det. Det norske språket formes av dem som til enhver tid bruker det. Det er det beste beviset på at språket lever.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Engelsk ordbok

Kilder:

  • Venås, Kjell og Nordbø, Børge: moderne norsk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 22. januar 2021 fra
    https://snl.no/moderne_norsk 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Nasjonalbiblioteket
    2. Getty Images / Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen (CC BY-SA 4.0)
    3. Getty Images / Universitetsmuseet i Bergen  (CC BY-SA 4.0)
    4. Getty Images / Hans Holbein den yngre
    5. Carl Christian Wischmann, Oslo Museum
    6. Getty Images / Erik Bolstad (CC BY-SA 3.0)
    7. Getty Images / NRK Skole
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images