Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

Naturfag

Core Kjerneelementer

  • Teknologi
  • Energi og materie
  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Jorda og livet på jorda
  • Kropp og helse
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Naturfag
  • delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte
4. trinn
Naturfag
  • samtale om hva energi er, og utforske ulike energikjeder
4. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og gi døme på nokre sider ved berekraftig utvikling
7. trinn
Naturfag
  • reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer
7. trinn
Naturfag
  • utforske elektriske og magnetiske krefter gjennom forsøk og samtale om hvordan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet
7. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til naturvitenskapelig kunnskap
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
VG1 SF
Naturfag
  • gjøre rede for hvordan noen miljøgifter kan akkumuleres i næringskjeder, og vurdere tiltak for å ta vare på helse og miljø
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og drøfte korleis næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi formar og påverkar arbeidsliv og lokalsamfunn i Noreg
VG3 påbygging
Naturfag
  • gjøre rede for hvordan noen miljøgifter kan akkumuleres i næringskjeder, og vurdere tiltak for å ta vare på helse og miljø

Teknologi som kan redde planeten vår 

Etter nesten 200 år med forbruk av fossilt brensel, begynner vi nå å se skadevirkningene på jorden. Økoteknologi – såkalt grønn teknologi – kan by på løsninger som kan bremse eller snu denne utviklingen, og styre oss vekk fra bruken av kull, olje og naturgass.

Transport 

Grønn teknologi skal sørge for at vi fremdeles kan kjøre, selv når vi må gi opp diesel og bensin. Drivstoffet som driver solen, altså hydrogen, kan være et brukbart alternativ. Og elektriske biler blir stadig mer populære.

Brenselcellebiler

Biler utstyrt med brenselcelle er elektriske, men har ikke batteri. Isteden fylles de med hydrogen på en fyllestasjon, og hydrogenet blandes med oksygen fra luften for å produsere elektrisiteten som driver motoren. Fordelen med hydrogenbiler er at det eneste som kommer ut av eksosrøret er vanndamp.

Men hydrogen har ulemper også. Rundt 95 prosent av amerikansk hydrogen lages av naturgass, som er et fossilt brensel. Renere metoder er ikke i nærheten av like effektive. Hydrogen er også et farlig stoff, noe ulykken med luftskipet «Hindenburg» var et godt eksempel på. Det er ikke enkelt å sørge for at hydrogenet er lagret trygt når en bil beveger seg i høy fart langs veien.

All teknologi har begrensninger, men brenselcellebiler kan likevel bli viktige i fremtiden. En rekke hydrogenfyllestasjoner blir bygget rundt i Europa, slik at man kan legge til rette for bruk av brenselcellebiler.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Elbiler  

Elbiler blir stadig mer populære. Det globale salget har skutt i været, og Bloomberg har spådd at det innen 2040 kommer til å være solgt 400 millioner nye elbiler. 

Potensiell CO2-reduksjon innen 2050

Norge viser vei 

Norge er et av de ledende landene når det gjelder elbil, og stadig flere velger el og hybrid fremfor bensin og diesel når de skal kjøpe ny bil. Over 42 prosent av alle solgte biler i Norge i 2019 var nullutslippsbiler. Men også andre fremkomstmidler er på vei mot en mer miljøvennlig profil. Stadig flere tog rundt om i verden blir elektriske. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Elbilens historie 

Kraft 

Vi trenger også mer miljøvennlige måter å skaffe strøm til husene våre på.

Fornybar energi 

Jorden inneholder enormt mye energi. Å utnytte så mye av den som mulig, kan være en løsning. 

Vindkraft

Vindmøller står i dag for 3,7 prosent av jordens elektrisitet. Det investeres stadig mer i vindmøller til sjøs. I 2016 ble det investert rundt 242 milliarder kroner, noe som er 40 prosent mer enn året før.

Tidevannkraft

Tidevannet kommer og går to ganger i døgnet, og det inneholder mye energi. Denne energien har vært vanskelig å utnytte, men ny teknologi har gjort det lettere. Ifølge en undersøkelse fra 2001, utført av World Energy Council, er potensialet i tidevannet ved kysten av USA over 450 gigawatt. Det er 25 prosent av det totale behovet for strøm.

Geotermisk kraft

Å være bosatt ved en vulkan kan by på utfordringer, spesielt under utbrudd. Men land som Island og Japan bruker disse varmekildene til å lage elektrisitet. Geotermisk kraft er miljøvennlig, billig og pålitelig, og fungerer ved at man pumper vann under overflaten, der de høye temperaturene gjør vannet om til damp.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Hva er fornybar energi? 

Hjemmeløsninger 

Å lage strøm i ditt eget hjem er ikke bare effektivt – du kan spare penger på det også. 

Mikrogenerering 

Det eksisterende systemet med nasjonale nettverk og gigantiske, sentraliserte kraftverk er mindre effektive enn et mikrogenereringssystem, der vi alle genererer noe av vår egen strøm og betaler for forskjellen mellom det vi skaper selv og det vi bruker.

Solkraft 

I California, Spania og Japan er solkraft allerede billigere enn nettstrøm store deler av året. I Europa og Kina er det satt i gang finansieringsløsninger som skal få oss til å bruke mer solkraft. Noen selskaper har utviklet en spesiell type glass som kan lage strøm av sollys. Disse kan brukes som vinduer og takvinduer, eller til og med som fortau. Solkraft passer godt til å varme opp og kjøle ned huset du bor i. Solens stråler kan brukes til å varme opp vann, mens soldrevne varmepumper kan gi kjøling. 

Geotermisk varmepumpe 

Lignende teknologi kan brukes til å hente varme fra bakken. Temperaturen under overflaten holder seg mellom 7 og 24 grader året rundt. Om vinteren kan man trekke opp varme, og om sommeren kan varmen sendes ned. Systemene er dyre å montere, men du vil spare mange tusen kroner på strømregningen i det lange løp.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Kjernekraft 

Kjernekraft har hatt et litt dårlig rykte. Fisjons­kraftverk, der atomer av uran eller plutonium deles opp, produserer store energimengder med så godt som null karbonutslipp. Men de er dyre å bygge og produserer farlige avfallsprodukter. Skjer det en ulykke, kan det også få katastrofale konsekvenser.

Thoriumreaktorer  

Men det finnes en annen type kjernekraft som ikke har noen av disse ulempene. Thoriumreaktorer er enklere i drift, og har vært mulige å lage i flere tiår. Teknologien ble skjøvet til side under den kalde krigen, fordi den ikke kan brukes til å produsere materialene som trengs til atomvåpen. Men flere land har nå begynt å bygge prøvereaktorer.

Kjernefysisk fusjon  

Den aller beste løsningen for energiproduksjon er likevel kjernefysisk fusjon. Mens tradisjonell kjernekraft skaper energi ved å dele opp atomer, smelter fusjon dem sammen, på samme måte som i solen. Problemet er at ingen ennå har greid å skape mer energi enn det som kreves for å starte og opprettholde fusjonen. Hvis vi greier å løse dette problemet, kan vi få tilgang til mer ren, grønn energi enn vi noen gang kommer til å få bruk for.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kogenerasjon og fjernvarme  

Mange byer og kommuner i de nordiske landene brenner søppel for å få varme og strøm. Med dette systemet har Sverige greid å oppnå en gjenvinningsgrad på 99 prosent. De kjøper til og med søppel fra nabolandene for å drive de kombinerte varme- og kraftanleggene sine. I noen tilfeller har disse anleggene 80 prosent effektivitet, noe som betyr at mindre drivstoff går med for å produsere den samme mengden nyttig energi som i tradisjonelle kraftverk. 

Det fungerer på flere skalaer også, fra store nettverk av varmtvannsrør som varmer opp hele byer, til mindre systemer som varmer opp en bygning og gir elektrisitet.

Dampsystemet i New York i USA brukes til å varme opp 100 000 hus, og noen få andre amerikanske byer har planlagt å installere tilsvarende systemer.  

Potensiell CO2-reduksjon i energiproduksjon innen 2050

Hva er fornybar energi? 

Kilder:

  • Den vitenskapelige guiden til jordens framtid (2018)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. iStock
    4. Getty Images
    5. NRK
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. NRK
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Beyond My Ken (CC BY-SA 4.0)
    13. NRK