Teknologi som kan redde planeten vår 

Etter nesten 200 år med forbruk av fossilt brensel begynner vi nå å se skadevirkningene på jorden. Økoteknologi – såkalt grønn teknologi – kan by på løsninger som kan bremse eller snu denne tendensen, og styre oss vekk fra bruken av kull, olje og naturgass. 

Transport 

Grønn teknologi skal sørge for at vi fremdeles kan kjøre, selv når vi må gi opp diesel. Drivstoffet som driver solen, hydrogen, kan være et brukbart alternativ til bensin. Elektriske biler, som har blitt satt på sidelinjen i over hundre år, er tilbake igjen.

Brenselcellebiler

Biler utstyrt med brenselcelle er elektriske, men har ikke batteri. Isteden fylles de med hydrogen ved en pumpe, som så blandes med oksygen i luften for å produsere elektrisiteten som driver motoren. Fordelen med hydrogenbiler er at det eneste som kommer ut av eksosrøret er vanndamp.

Men det er ulemper også. Rundt 95 prosent av amerikansk hydrogen lages av naturgass, som er et fossilt brensel. Renere metoder er ikke i nærheten av like effektive. Hydrogen er også en farlig substans, som ulykken med luftskipet «Hindenburg» var et godt eksempel på. Det er ikke enkelt å sørge for at hydrogenet er trygt i en metallbeholder som beveger seg i 130 kilometer i timen bortover veien.

All teknologi har sin begrensning, men likevel er potensialet til brenselcellebiler stort. En korridor med hydrogenfyllestasjoner blir bygget gjennom Europa, for å bane vei for en fremtid med brenselcellebiler.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Elbiler  

Elbiler blir stadig mer populære. Fra 2014 til 2015 økte det globale salget med 60 prosent, og Bloomberg har spådd at det innen 2040 kommer til å være solgt 400 millioner nye elbiler.  

Potensiell CO2-reduksjon innen 2050

Norge viser vei 

Norge er et av de ledende landene når det gjelder elbil, og tendensen viser at folk velger el og hybrid fremfor bensin- og dieseldrevne biler når de skal fornye bilparken. Over 42,4 prosent av alle solgte biler i Norge i 2019 var nullutslippsbiler. Men også andre fremkomstmidler er på vei mot en mer miljøvennlig profil. Stadig flere jernbanestrekninger rundt om i verden blir elektrifiserte. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Elbilens historie 

Kraft 

Vi trenger flere hjem, men vi trenger også mer miljøvennlige måter å drive dem på.  

Fornybar energi 

Jordens potensielle energi er enorm. Å utnytte så mye av den som mulig, kan være en løsning. 

Vindkraft  

Vindfarmer står i dag for 3,7 prosent av jordens elektrisitet. Det investeres stadig mer i vindfarmer til sjøs. I 2016 ble det investert rundt 24 milliarder euro, 40 prosent mer enn året før.  

Tidevannkraft  

Tidevannet er enda mer forutsigbart enn vinden. Historisk sett har få steder egnet seg for tidevannskraft, men forbedringer i turbinteknologien har gjort flere steder aktuelle. Ifølge en undersøkelse fra 2001, utført av World Energy Council, er potensialet i tidevannet ved kysten av USA over 450 gigawatt og kan levere opptil 25 prosent av det totale behovet.  

Geotermisk kraft 

Å være bosatt ved en vulkan kan by på utfordringer, spesielt under utbrudd. Men land som Island og Japan bruker disse varmekildene til å generere kraft. Geotermisk kraft er miljøvennlig, billig og pålitelig, og fungerer ved at man pumper vann under overflaten, der de høye temperaturene gjør vannet om til damp. 

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Hva er fornybar energi? 

Hjemmeløsninger 

Å generere strøm i ditt eget hjem er ikke bare effektivt, du kan spare penger på det også. 

Mikrogenerering 

Det eksisterende systemet med nasjonale nettverk og gigantiske, sentraliserte kraftverk er mindre effektive enn et mikrogenereringssystem, der vi alle genererer noe av vår egen strøm og betaler for forskjellen mellom det vi skaper selv og det vi bruker.  

Solkraft 

I California, Spania og Japan er solkraft allerede billigere enn nettstrøm store deler av året. I Europa og Kina er det satt i gang finansieringsløsninger for i større grad å begynne og benytte seg av solkraft. Noen selskaper har utviklet fotovoltaisk glass som kan brukes som vinduer og takvinduer – eller til og med som fortau. Solkraft er ideelt for å varme opp og kjøle ned huset du bor i. Solens stråler kan brukes til å varme opp vann, mens soldrevne varmepumper kan levere kjøleløsninger. 

Geotermisk varmepumpe 

Tilsvarende teknologi kan brukes til å hente varme fra bakken. Temperaturen under overflaten holder seg mellom 7 °C og 24 °C året rundt. Om vinteren kan man trekke opp varme, og om sommeren kan varmen sendes ned. Systemene er dyre å montere, men du vil spare mange tusenlapper på strømregningen i det lange løp. 

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Kjernekraft 

Kjernekraft har hatt et litt dårlig rykte. Fisjons­kraftverk, der atomer av uran eller plutonium spaltes, produserer store energimengder med så godt som null karbonutslipp. Men de er dyre å bygge og produserer farlige avfallsprodukter, og av og til smelter de, med katastrofale konsekvenser.

Thoriumreaktorer  

Men det finnes en annen type kjernekraft som ikke har noen av disse ulempene. Thoriumreaktorer er enklere i drift, og har vært mulige i flere tiår. Teknologien ble skjøvet til side under den kalde krigen, ettersom den ikke kan brukes til å produsere materialene som trengs til atomvåpen. Men flere land har nå begynt å bygge prøvereaktorer 

Kjernefysisk fusjon  

Den hellige gralen for energiproduksjon er imidlertid kjernefysisk fusjon. Mens tradisjonell kjernekraft skaper energi ved å spalte atomer, smelter fusjon dem sammen, på samme måte som i solen. Selv om man gjør små fremskritt, er det ingen som har greid den endelige utfordringen, som er å skape mer energi enn det som kreves for å starte og opprettholde fusjonen. Hvis de greier å løse denne gåten, kan vi få tilgang til mer ren, grønn energi enn vi noen gang kommer til å få bruk for. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Kogenerasjon og fjernvarme  

Mange byer og kommuner i de nordiske landene brenner søppel for å få varme og strøm. Med dette systemet har Sverige greid å oppnå en gjenvinningsgrad på 99 prosent, de kjøper til og med søppel fra nabolandene for å drive de kombinerte varme- og kraftanleggene sine. I noen tilfeller har disse anleggene 80 prosent effektivitet, hvilket betyr at mindre drivstoff konsumeres for å produsere den samme mengden nyttig energi som i tradisjonelle kraftverk. 

Det fungerer på flere skalaer også, fra forbrenningsovner forbundet med store nettverk av varmtvannsrør som varmer opp hele byer, til mindre systemer som varmer opp en bygning og gir elektrisitet.  

Manhattans dampsystem brukes til å varme opp 100 000 hus, og noen få andre amerikanske byer har planlagt å installere tilsvarende systemer.  

Potensiell CO2-reduksjon i energiproduksjon innen 2050

Foto: By Beyond My Ken

Hva er fornybar energi? 

Kilder:

  • Den vitenskapelige guiden til jordens framtid (2018)
    Orage Forlag AS