Ord og bilder
som våpen

Under 1. verdenskrig (1914–1918) forstod militære ledere at propaganda betydde vel så mye som soldatenes innsats på slagmarken. De forsto at bevisst påvirkning med ord og bilder formet bestemte holdninger og oppfatninger av fienden. Det var viktig for rekrutteringen av soldater.

📷  Plakat fra 1917 som skulle rekruttere amerikanske soldater til 1. verdenskrig. Kunstner: James Montgomery Flagg (1877–1960).
Plakat med teksten "I want you for U.S.A. Army" og bilde av Uncel Sam som peker mot deg, som ble brukt for å rekruttere amerikanske soldater under 1. verdenskrig.
Mørk murvegg

«Stans tyskerne!»

England pøste ut propaganda til de landene som ikke deltok i 1. verdenskrig. Disse landene fikk skrekkhistorier om den tyske krigføringen. England og deres allierte kjempet en krig for å «gjøre slutt på alle kriger». Derfor var det viktig å få støtte fra flest mulig for å bekjempe tyskernes ønske om gjøre Europa til en militærstat. Mot slutten av krigen ble USA også redd for at Tyskland skulle okkupere dem.  

📷  Amerikansk propagandaplakat fra 1917 som viser Tyskland som en gal gorilla som tramper inn i USA.
Kunstner: Harry Ryle Hopps (1869–1937).
Plakat fra 1917 der Tyskland fremstilles som en gal gorilla med en halvnaken kvinne i den ene armen, og en bloddryppende klubbe i den andre.
Mørk murvegg

Dolkestøtlegenden

Dolkestøtlegenden oppstod i Tyskland etter 1. verdenskrig. Høsten 1918 fortalte tysk propaganda at tyskerne ville vinne krigen, men krigen ble tapt bare en måned senere. Befolkningen forsto ikke hvordan Tyskland kunne tape og fikk behov for å finne noen syndebukker. Den tyske hæren måtte ha blitt forrådt, og tyske jøder fikk mye av skylda. Mange av dem hadde ikke deltatt i krigen, og var forrædere som dolket de tyske soldatene i ryggen. Dette brukte nazistene for å bygge opp under hatet mot jødene frem mot 2. verdenskrig.

📷  Postkort fra 1919 som viser en karikert jøde som dolker en tysk soldat i ryggen med kniv.

 

Tegning av en tysk soldat fra 2. verdenskrig som blir dolket i ryggen av en jøde.
Mørk murvegg

Propaganda rettet mot barn

Adolf Hitler og nazistene viste et voldsomt hat mot jødene. Mellom 1. og 2. verdenskrig drev de med antisemittisk propaganda. Nazistene påvirket også barn gjennom bøker. Tegningen er fra bildeboka «Stol aldri på rever og jøder» fra 1936. Den viser jødiske menn i karikert naziversjon og tyske barn som leser Der Stürmer. Det var et propagandablad som formidlet et ekstremt jødehat.

Barn leser fra en avis om jødehat mens noen karikerte jøder står og snakker sammen.
Mørk murvegg

Adolf Hitler dyrket som en gud

Etter at nazistene tok over styringen i Tyskland i 1933 ble Adolf Hitler en opphøyd fører. Han ble dyrket som en gud, og hans ord var lov. Ifølge propagandaen hadde det tyske folk alt å takke Hitler for.

📷  Tysk postkort fra 1938. Sammen med frimerker var slike postkort med på å påvirke det tyske folk til å støtte nazismen og Adolf Hitler.
Hitler i sentrum av Tyskland i 1938.
Mørk murvegg

Kjemp for Norge!

Det norske partiet Nasjonal Samling var nazistisk og mente at Norge og Tyskland måtte stå sammen mot erkefienden, Sovjetunionen. Derfor ønsket de å verve norske ungdommer til å kjempe på tysk side under 2. verdenskrig. Nasjonal Samling brukte ofte motiver fra vikingtiden for å vise at nordmenn stammet fra modige og sterke krigere.

📷  Her ser du forsiden på et propagandahefte fra 1942.
Forsiden av norsk propagandahefte fra 2. verdenskrig
Mørk murvegg

Tyske frimerker

Det tredje rikets frimerker gir oss en unik mulighet til å forstå mer av nazistenes selvbilde og hvordan de ønsket å bli oppfattet av verden. Propagandamerkene viser ofte motiver av Adolf Hitler, nazipartiet og militære seire.

Tyske frimerker fra 2. verdenskrig
Mørk murvegg

Den kalde krigen

Den kalde krigen var for det meste en propagandakrig mellom USA og Sovjetunionen for å vinne makt i verden etter 2. verdenskrig. USA og Sovjetunionen kom aldri i direkte krig med hverandre, men de sendte hverandre trusler om bruk av våpen.

Hollywood laget mange filmer der skurkene som regel var fra Sovjetunionen. Dermed ble filmindustrien en del av propagandakrigen. Sovjetunionen derimot arrangerte store militærparader for å vise sin styrke til verden.

📷  Plakat fra 1963 for James Bond-filmen «From Russia with Love».
Plakat av James Bond-filmen «From Russia with Love»
Mørk murvegg

Militærparade fra Sovjetunionen

Dette var propaganda for å vise USA og resten av verden at Sovjet hadde store militære ressurser.

Mørk murvegg

Koreakrigen

Koreakrigen var en krig mellom Nord-Korea og Sør-Korea og var den første store krigen etter 2. verdenskrig. Nord-Korea var kommunistisk og ble støttet av Sovjetunionen og Kina. Sør-Korea var mer vestlig orientert og ble støttet av USA og FN. USA gjorde alt de kunne for å hindre at kommunismen spredde seg rundt i verden. De mente at kommunismen var ondskap satt i system. Krigen endte med våpenhvile.

📷  Forside på en amerikansk tegneserie som viser frykten for kommunismen. 
Propagandaplakat mot kommunisme
Mørk murvegg

Nordkoreansk heltemot

Propagandafilm fra Nord-Korea som viser at soldatene gjorde en heltemodig innsats mot USA.

Mørk murvegg

Vietnamkrigen

Krigen mellom Sør-Vietnam og Nord-Vietnam foregikk i årene 1957-1975. Utover på 1960-tallet deltok USA på Sør-Koreas side, og Sovjetunionen og Kina støttet Nord-Korea. Propaganda ble brukt for å stanse krigen. Det ble også brukt for å vise at kampmoralen var stor hos soldatene på begge sider av krigen.

📷  Frimerke fra Nord-Vietnam som viser at soldatene hadde gode våpen til å stå imot amerikanske flyangrep.

 

Frimerke fra Vietnamkrigen som viser Nord-koreansk soldat som skyter ned et amerikansk fly.

Nixon-propaganda

Mens Vietnamkrigen herjer i 1968, brukes denne propagandafilmen til støtte for presidentkandidat Richard Nixon.

 

Mørk murvegg

Irak-krigen

Militære spionbilder fra USA ble presentert for FN som bevis på at Irak planla å produsere atomvåpen. Bildene ble brukt for å forsvare USAs og Storbritannias angrep på Irak i 2003. Etter hvert ble «bevisene» avslørt som propaganda. Flere land ble sterkt kritisert for å delta i krigen.

📷  Britiske aviser var ikke nådige mot statsminister Tony Blair da løgnene ble avslørt.
Britiske avisforsider kritiserer den britiske statsministeren for å delta i Irak-krigen.
Mørk murvegg

Krigen i Afghanistan

Bakgrunnen for at USA angrep Afghanistan i 2001 var terrorangrepene mot USA 11. september samme år. Angrepet ble utført av terrornettverket al-Qaida. Taliban-regimet i Afghanistan lot al-Qaida bruke landet som skjulested, og ble vurdert som medansvarlig. Målet med amerikanernes krig var å ramme al-Qaida og Taliban. USA drev massiv propaganda for å legitimere sitt angrep på Afghanistan.

📷  Amerikanske soldater slipper flyveblader over Afghanistan for å få folket over på sin side av konflikten.
Amerikanske soldater slipper flyveblader fra fly over Afghanistan.

Krigen i Ukraina

Etter at Russland angrep Ukraina har den russiske presidenten, Vladimir Putin, ofte blitt fremstilt i media som Adolf Hitler. Den grafiske kunstneren Patrick Mulder gikk så langt at han manipulerte en forside fra verdens mest leste magasin, Time Magazine. Forsiden ble publisert på sosiale medier, men var en «fake» forside.

Mørk murvegg

Kilder:

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. James Montgomery Flagg (1917)
    2. Getty Images
    3. Ukjent kunstner
    4. Elvira Bauer (1936)
    5. Ukjent kunstner
    6. Justismuseet – Det nasjonale museet for politi, rettsvesen og kriminalomsorg / Harald Damsleth (1942)
    7. Getty Images / G. Klein (1944)
    8. United artist / NTB
    9. PASHAvonWIEN – YouTube
    10. Ukjent kunstner
    11. The Telegraph – YouTube
    12. Getty Images
    13. Battlefield Sources – YouTube
    14. Martin Cleaver / NTB (CC BY-NC 4.0)
    15. U.S. Army
    16. ABC 10 News – YouTube