Pluto – en dvergplanet

Pluto ble regnet som vår niende planet i solsystemet i mange år, men i 2006 ble det bestemt at Pluto skulle kalles en dvergplanet. Da hadde astronomene funnet mange andre legemer i solsystemet som er like store, og vi kunne ikke kalle alle dem for planeter også. Runde dvergplaneter som går i bane rundt sola utenfor Neptun, kalles nå for plutoider.

Fakta om Pluto

  • Pluto har god tid. Den bruker 248 år på en runde rundt sola. Banen er veldig avlang, og to ganger i løpet av dette omløpet er Pluto faktisk nærmere sola enn Neptun.
  • Pluto har fem måner. Charon er størst, og de mindre månene heter Nix, Hydra, Styx og Kerberos.
  • Døgnet på Pluto varer i over 153 timer. Pluto er uvanlig fordi den roterer rundt seg selv med klokka, mens den beveger seg mot klokka i banen rundt sola.
  • Pluto er en ny type planet. Det er verken en stein- og metallplanet eller en gassplanet, men en isdverg. Slike er det mange av ytterst i solsystemet.
  • Plutos avlange bane gir store variasjoner mellom årstidene på dvergplaneten, og dette forandrer også overflaten. Pluto er rødaktig, men ikke så rød som Mars. Pluto ble rødere fra 2000 til 2002, og andre nyanser av oransje, svart og hvitt har vært sett.
  • Plutos overflate har større kontraster enn noen av planetene i det ytre solsystemet. Overflaten har store isfjell, og det kan være et hav under isen.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
3D illustrasjon av Pluto
3D illustrasjon av Pluto

Atmosfæren

Når Pluto kommer nærmest sola i sin avlange bane, går litt av det frosne nitrogenet, metanet og karbonmonoksidet på overflaten over til gass, som skaper vind og skyer. Plutos tyngdekraft er så svak at den tynne gassen kan forsvinne ut i rommet og sveve helt bort til månen Charon.

Når stoffer forvandles direkte fra is til gass (uten å smelte til væske først), skapes en antidrivhuseffekt. Det blir kaldere. Plutos temperatur synker til -230˚C, og overflaten er i gjennomsnitt 50˚C kaldere enn den øvre atmosfæren. Når Pluto beveger seg bort fra sola, fryser atmosfæregassene til fast form igjen og daler ned på overflaten.

Pluto, Charon og Nordstjernen
Pluto, Charon og Nordstjernen

Hva består Pluto av?

Kjerne

Plutos kjerne har en diameter på omtrent 1700 kilometer. Den består hovedsakelig av jern, nikkel og stein. I midten kan det ligge varmt radioaktivt materiale eller is.

Mantel 1

Mantel 1 består av stein og vannis.

Mantel 2

Hvis Pluto har en varm, radioaktiv kjerne, kan det være et 180 kilometer tykt hav av flytende vann mellom kjernen og yttermantelen.

Overflaten

En steinflate dekket med frosset nitrogen, metan og karbonmonoksid.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Plutos lag
Plutos lag

Plutos nærmeste måne

Plutos nærmeste måne heter Charon. Den er halvparten så stor som Pluto, og fra jorda ser de to ut som en og samme planet. Charon og Pluto bruker begge 6,4 jorddøgn på å snurre rundt seg selv. De vender alltid samme side mot hverandre. Vi kaller det bundet rotasjon. Det er ikke slik at Charon går i bane rundt Pluto. De går begge i bane rundt et felles punkt mellom dem. Pluto og Charon kalles ofte et dobbeltplanetsystem.

Kilder:

  • Universet – Junior (2019)
    Orage Forlag AS

Bilder- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Ukjent
    5. Getty Images