Propaganda: Hva kan vi stole på?

Det sies at sannheten er det første offeret i en krig. For hvem snakker egentlig sant – den som angriper eller de som forsvarer seg? I alle kriger blir det brukt propaganda. Men hva er det egentlig?

Accessibility icon Propaganda: Hva kan vi stole på?

Det første offeret i krig er sannheten

Det sies at sannheten er det første offeret i en krig. Hvem snakker egentlig sant, og hvordan kan vi vite hva som er sant? I alle kriger blir det brukt propaganda. Men hva er propaganda?

En mann står med en ropert og leder en demonstrasjon.
En mann står med en ropert og leder en demonstrasjon.

Hva er propaganda?

Samtidig med den fysiske krigen pågår ofte en propagandakrig. Propaganda er bevisst påvirkning av folks følelser og tanker. Det brukes ofte sterke bilder eller retoriske taler. I propaganda er det lite dialog mellom avsender og mottaker. Hensikten kan være å spre politiske eller religiøse meninger, slik at mottakerne tror på budskapet.

Hvor finner vi propaganda?

Propaganda blir spredt gjennom TV, radio, sosiale medier, nettaviser, plakater, reklame eller film.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En skygge av en person står bak et TV-apparat og holder fiktive seere fast med tråder.
En skygge av en person står bak et TV-apparat og holder fiktive seere fast med tråder.

Er propaganda bare negativt?

Nazistene brukte propaganda før og under 2. verdenskrig for å overbevise den tyske befolkningen om at nazistenes meninger var de riktige. Nazi-Tyskland hadde til og med en egen propagandaminister, Joseph Goebbels. Hans jobb var å presentere Adolf Hitler som den perfekte føreren, fremme nazismen og fyre opp under hatet mot jødene. Før 2. verdenskrig hadde ikke ordet propaganda så negativ klang. I dag oppleves propaganda ofte som noe negativt.

📷  Nazistenes propagandaminister, Joseph Goebbels, holder tale.

Et destruktivt virkemiddel

Ordet «propaganda» er i seg selv ikke negativt. Det betyr ‘spredning’. Men når det fører til en fordreid virkelighet, løgn og i verste fall tap av menneskeliv, er det et farlig virkemiddel.

Et positivt virkemiddel

Propaganda kan også brukes positivt. Mange artister bruker musikken til å spre budskap om noe de er opptatt av. I 2021 ble den store TV-konserten «Hev stemmen» arrangert. Her brukte norske artister stemmen sin mot rasisme. Musikk kan nå ut til mange og kan skape endringer i samfunnet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Nazistenes propagandaminister, Joseph Goebbels, holder tale.
Nazistenes propagandaminister, Joseph Goebbels, holder tale.

Hkeems «Ghettoparasitt»

Låten «Ghettoparasitt» handler om fordommer mange møter i hverdagen. Hkeem skrev denne låten i frustrasjon, og i håp om at vi skal slutte å sette hverandre i bås basert på etnisitet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Musikk kan forandre verden
Ansikter laget av papir i ulike farger.
Ansikter laget av papir i ulike farger.

Hvordan brukes propaganda?

Hensikten med propaganda er å nå ut til flest mulig med et budskap. I 2021 brukte statsministeren nyttårstalen sin på NRK til å påvirke befolkningen til å ta koronavaksine. Dette var ment som en positiv propaganda. Motstandere av vaksinen kunne oppleve dette som en negativ propaganda. Vi som hørte på talen, måtte selv vurdere på hvilken måte den påvirket oss.

Ulike teknikker

Hvordan skal man påvirke mennesker mest effektivt? Det finnes ulike teknikker for å nå ut med et budskap. Her er noen av dem: 

  • Budskapet baserer seg på noe «alle» vet:
    Det er farlig å bruke mobil når man kjører.
  • Omtale sine motstandere som for eksempel rasister:
    Du er jo akkurat som Hitler.
  • Ensidig fremstilling av en sak:
    Vi har absolutt ikke bruk for ulv i Norge.
  • Lage falske nyheter – «Fake News»:
    Nettsiden ser ut som NRK, så da er det vel sant det som står der.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Portrett av Jonas Gahr Støre
Portrett av Jonas Gahr Støre

Å spille på følelser

Eksempel 1

Propaganda appellerer ofte til følelsene våre. Vi lar oss påvirke av folk som latterliggjør andre, har raseriutbrudd eller bruker sterke følelser. Da Adolf Hitler holdt taler, var han ofte sint, og mange ble redde for å mene noe annet enn ham.

📷  Adolf Hitler i Weimar i 1933.
Adolf Hitler i Weimar 1933.
Adolf Hitler i Weimar 1933.

Å spille på følelser

Eksempel 2

Da Gretha Thunberg streiket for miljøet i 2018, skapte hun et voldsomt engasjement. Under flere av sine taler viste hun sterke følelser. Mange ble begeistret for måten hun kjempet for miljøet på, mens andre ble provosert. På neste side ser du et klipp fra hennes tale under FNs klimatoppmøte i New York 23. september 2019.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Tillit og troverdighet

Har vi tillit til noen, tror vi på det meste de sier og gjør. Hvem har du tillit til? De fleste i Norge har tillit til kong Harald. Når han uttaler seg om noe, stiller mange seg bak det han sier. En annen mange har tillit til, er NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg. Han opptrer saklig, troverdig og er grundig forberedt når han holder taler.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg (2022).
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg (2022).

Propaganda som politisk verktøy

I en krig blir propaganda brukt for å påvirke både støttespillere og motstandere. Det sies at det første offer i en krig er sannheten. Det er nesten umulig å vite hva som er sannhet i en krig. Hver part ønsker å få frem sitt budskap. Hensikten kan være å motivere til å kjempe hardere, eller å få motstanderne til å kapitulere.

Eksempel 1

Dagen etter angrepet på Norge i 1940 hengte tyskerne opp et stort banner på Stortinget der det stod Deutschland siegt an allen Fronten. «Tyskland vinner på alle fronter.» Banneret hang der under store deler av krigen. Folk skulle påvirkes til å tro at Tyskland kom til å vinne krigen. Det viste seg utover krigen å ikke stemme.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Stortinget i Oslo i 1940 med hakekorsflagg og stort banner med tysk tekst.
Stortinget i Oslo i 1940 med hakekorsflagg og stort banner med tysk tekst.
Eksempel 2

Under krigen mellom Russland og Ukraina i 2022 ble denne falske videoen spredt på sosiale medier. De som kjenner presidenten, ser at ansiktet er manipulert, og de hører at det ikke er presidentens stemme. Avsender er ukjent, og videoen skaper forvirring blant folk i Ukraina. Er det sant eller løgn? Er det en del av den russiske propagandaen?

Bombet skolebygning i Ukraina
Bombet skolebygning i Ukraina

Sensur

I en krig har myndighetene ofte behov for å kontrollere informasjon. Friheten til å skrive og si hva man vil, kan bli svært begrenset. Myndighetene kan bestemme hvilke nyheter som skal spres i aviser, TV og radio. Dette kalles pressesensur. 

I krigen mellom Russland og Ukraina i 2022 ble de russiske mediene pålagt å bruke russiske kilder for å spre informasjon i Russland. Det russiske medietilsynet sensurerte også all informasjon som kom utenfra og inn i landet. Hva gjør en slik sensur med sannheten?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ytringsfrihet – kan vi si hva vi vil?
Hånd med rød blyant bundet sammen med tau.
Hånd med rød blyant bundet sammen med tau.

Kilder:

  • Svendsen, Lars Fredrik Händler; Grue, Jan: retorikk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. mars 2022 fra https://snl.no/retorikk
  • Elden, John Christian; Mæhlum, Lars: sensur i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. mars 2022 fra https://snl.no/sensur

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Deutsches Bundesarchiv
    4. Getty Images / HkeemVEVO – YouTube
    5. NTB / Statsministerens kontor
    6. Deutsches Bundesarchiv
    7. European Parliament (CC BY 2.0) / Guardian News – YouTube
    8. NATO
    9. Stortingsarkivet
    10. Getty Images / The Telegraph – YouTube
    11. Getty Images