Ja, vi elsker
Norges konge

De fleste i Norge er glade i monarkiet og kongen vår. Vi kan vel ikke tenke oss en 17. mai uten at kongen står og vinker fra slottsbalkongen, eller hilser på gullmedaljevinnere på idretts­arrangementer.

Men hvordan ble Norge et monarki?

Offisielt portrett av Hans Majestet Kong Harald i uniform

Norge ble samlet til ett rike 

Norge har vært monarki i over 1000 år. Den første kongen vi mener samlet Norge til ett kongerike, var Harald Hårfagre. Ifølge Snorres kongesagaer vant han et avgjørende slag i Hafrsfjord utenfor Stavanger i 872. Da kunne han utrope seg selv som konge av Norge.

Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord. Maleri av Ole Peter Hansen Balling fra 1870

Nytt styresett av Norge 

Før dette var Norge inndelt i landsdeler der ulike høvdinger bestemte. 

Ideen om en politisk samling av landet må ha kommet fra vikingtokt i Vest-Europa. Styresettet med én felles konge ble mer og mer vanlig der. Dermed tok vikingene med seg dette tilbake til gamlelandet.

Flere av høvdingene ønsket å samle mest mulig makt, og en av dem var Harald Hårfagre. 

«Sverd i fjell» er et monument innerst i Hafrsfjord i Stavanger kommune. Monumentet er laget av skulptøren Fritz Røed fra Bryne. Det er tre store sverd som er satt ned i svaberget til minne om slaget i Hafrsfjord i 872.

Norge ble et arverike 

Arvelig valgkongedømme

Gjennom vikingtid og tidlig middelalder hadde vi et arvelig valgkongedømme. Alle kongens sønner hadde lik rett til tronen, og kunne legge sitt krav frem på tinget. Tinget var som vår tids Stortinget.

Det var opp til de fremmøtte å velge eller vrake ham. Dette kunne føre til stor uenighet, og i verste fall krig.

Tronfølgerloven

For å unngå tvil om hvem som skulle arve kongetronen, ble Tronfølgerloven skrevet i 1163. Ifølge den hadde eldste sønn arverett.

I et samarbeid mellom Kirken og kongemakten ble Magnus Erlingsson den første kongen i Norge som ble kronet i 1163. Denne loven ble stadfestet på nytt i 1260, av kong Håkon Håkonsson. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kroning av Magnus Erlingsson. Litografi av Erik Werenskiold hentet fra Heimskringla.

Hva skjer hvis kongen
ikke får en sønn?
 

Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, ble det videreført at det var eldste kongesønn som skulle arve tronen. 

I 1990 ble Grunnloven endret på dette punktet:  – det eldste barnet arver tronen. Det betyr at Prinsesse Ingrid Alexandra arver tronen etter sin far Kronprins Haakon.  

Dersom kongen er barnløs er det Stortinget som avgjør hvem som blir konge, etter at kongen har kommet med et forslag.

📷  Prinsesse Ingrid Alexandra
ved 16-årsdagen 21.01.2020.
Prinsesse Ingrid Alexandra i kjole i anledning hennes 16-års dag

Hvorfor er Norge fremdeles et monarki? 

Da Norge gikk ut av unionen med Sverige i 1905, måtte landet ta stilling til om vi skulle forbli et monarki, eller bli republikk. På den tiden var det kun to republikker i Europa: Frankrike og Sveits.  

Folkeavstemning 1905

Regjeringen ønsket ikke å endre på monarkiet, men republikanske motstandere forlangte å bli hørt.

Det var den danske prins Carl som skulle bli ny konge, men han ønsket ikke å bli det mot folkets vilje. Derfor arrangerte regjeringen en folkeavstemning der monarkiet, og prins Carl, vant med 79 prosent av stemmene.

Kjente republikanere 

Berømte menn som forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson og polarhelten Fridtjof Nansen, var republikanere. De støttet likevel monarkiet. På denne tiden var det viktig å stå samlet om den nye frie nasjonen. Prins Carl valgte kongsnavnet Haakon.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Offisielt kroningsbilde av kong Haakon VII og dronning Maud

Hva er en republikk? 

Republikk er en stat eller styreform uten en konge eller dronning. De fleste av dagens nasjonalstater er republikker. De som er tilhengere av republikk kalles republikanere. 

En republikk styres ofte av en folkevalgt president. Slik som i USA, Frankrike, Island eller Finland. Presidenten kan kun sitte en begrenset periode. 

Mount Rushmore National Memorial, i dagligtale Mount Rushmore, er et nasjonalt minnesmerke som ligger i Keystone, Sør-Dakota, USA.

Forskjellen på monarki og republikk

Valg eller arv 

I en republikk blir lederen valgt frem av folket. Slik som i Frankrike og Finland. I et monarki går lederrollen i arv i en bestemt familie. Slik som i Norge og Sverige.  

Konge til man dør

I en republikk har ikke statslederen jobben sin på livstid. En president blir valgt til en viss periode, for eksempel fire eller seks år.

En konge kan velge å abdisere. Det betyr å avslutte sin kongsgjerning før døden. Det er veldig sjeldent. Kongen blir som oftest i sin stilling til han dør.

Ikke alle burde vært konge 

I et monarki må folket ta den kongen eller dronningen de får. Opp igjennom historien har det vært monarker som absolutt ikke burde hatt jobben. Et eksempel på det er kong Karl VI av Frankrike som var konge fra 1380–1422. Han ble kalt «den gale».

Strenge krav

For å kunne stille som en aktuell presidentkandidat i USA, må du være født i landet, og være over 35 år. Det stilles strenge krav til kandidatene.

En presidents mange oppgaver

I USA er det Kongressen som vedtar lover, og presidenten har den utøvende makten. Presidenten leder regjeringen, og er øverstkommanderende for det amerikanske forsvaret. Presidenten har også en viktig rolle i landets utenrikspolitikk. 

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Stemmesedler som blir lagt i stemmeurne

Hva gjør kongen? 

Landets øverste leder 

Hans Majestet Kongen er landets øverste leder, men bestemmer egentlig ikke så mye. I Grunnloven står det at den utøvende makt ligger hos Kongen, men i dag betyr dette regjeringen. 

Leder statsråd hver fredag

Kongen åpner Stortinget hver høst, og leder statsråd på Det kongelige slott på fredager. Her møtes regjeringen for å få kongens godkjenning av deres vedtak.

Landets viktigste ambassadører 

Kongen og Dronningen reiser på besøk i utlandet, og tar imot når utenlandske statsoverhoder kommer på besøk til Norge.

Kongen er ofte med når norsk næringsliv skal presenteres i utlandet. Det sies at han gjorde en avgjørende jobb da Lillehammer fikk vinter-OL i 1994.

Kongefamilien besøker også folk over hele Norge, og er alltid til stede for å dele sin sympati og omsorg ved store nasjonale ulykker.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Hans Majestet Kong Harald i uniform på vei ut av Stortinget.

Motstand mot monarkiet 

Mye motstand 

Europeiske monarkier har møtt mye motstand gjennom historien. Ikke minst under den franske revolusjon (1789–1799) og den amerikanske revolusjon (1775–1783). Den gang ville man avskaffe en konge som hadde all makt. Folket ønsket heller republikk for å velge frem sitt statsoverhode.

Få monarkier igjen

I verden i dag er det kun 46 monarkier. Syv av dem ligger i Europa. Monarkiet som statsform står derfor ikke like sterkt som før. 

Kongen fortsatt populær

I 2019 stemte 38 representanter på Stortinget for å avskaffe monarkiet. 130 representanter stemte for å beholde det. Kongens popularitet er fortsatt stor.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Offisielt bilde av Deres Majesteter Kongen og Dronningen, Deres Kongelige Høyheter Kronprinsen og Kronprinsessen. Kongen og Kronprinsen i uniform, og Dronningen og Kronprinsessen i gallakjoler.

Kilder:

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Jørgen Gomnæs, Det kongelige hoff
    2. Ole Peter Hansen Balling / Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
    3. NRK Skole
    4. Getty Images
    5. Erik Werenskiold
    6. Ann Cathrin Buchardt, Det kongelige hoff
    7. Peder O. Aune (CC BY 2.0
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Sverre Chr. Jarild / Stortinget (CC BY-ND 2.0)
    11. Jørgen Gomnæs, Det kongelige hoff