Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Undring og utforsking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område

Ja, vi elsker
Norges konge

De fleste i Norge er glade i monarkiet og kongen vår. Vi kan vel ikke tenke oss en 17. mai uten at kongen står og vinker fra slottsbalkongen, eller hilser på gullmedaljevinnere på idretts­arrangementer. Kongen har en sterk stilling i landet, selv om flere også er imot monarkiet. Men hvordan ble Norge et monarki?

Offisielt portrett av Hans Majestet Kong Harald i uniform

Norge ble samlet til ett rike 

Norge har vært monarki i over 1000 år. Den første kongen vi mener samlet Norge til ett kongerike, var Harald Hårfagre. Ifølge Snorres kongesagaer vant han et avgjørende slag i Hafrsfjord utenfor Stavanger i 872. Det førte til at han kunne utrope seg selv som konge av Norge.

Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord. Maleri av Ole Peter Hansen Balling fra 1870

Nytt styresett av Norge 

Før dette var Norge inndelt i områder der flere høvdinger regjerte. Ideen om en politisk samling av landet må ha kommet fra det europeiske kontinentet. Norske høvdinger på vikingtokt lærte mye om statsdannelsene som foregikk i Vest-Europa. Styresettet med én felles konge tok de med seg til gamlelandet.  

Flere av høvdingene ønsket å samle mest mulig makt, og en av dem var Harald Hårfagre. Hans seier i slaget i Hafrsfjord regnes dermed som den første rikssamlingen. 

«Sverd i fjell» er et monument innerst i Hafrsfjord i Stavanger kommune. Monumentet er laget av skulptøren Fritz Røed fra Bryne. Det er tre store sverd som er satt ned i svaberget til minne om slaget i Hafrsfjord i 872.

Norge ble et arverike 

Arvelig valgkongedømme 

Gjennom vikingtid og tidlig middelalder hadde vi et arvelig valgkongedømme. Alle kongens sønner hadde lik rett til tronen, og kunne legge sitt krav frem på tinget. Tinget var som vår tids Stortinget. Det var opp til de fremmøtte der å velge eller vrake ham. Dette kunne føre til stor uenighet, og i verste fall krig mellom kongssønnene. 

Tronfølgerloven 

For å unngå tvil om hvem som skulle arve kongetronen, ble Tronfølgerloven skrevet i 1163. Ifølge den hadde eldste sønn arverett. I et samarbeid mellom Kirken og kongemakten ble Magnus Erlingsson den første kongen i Norge som ble kronet i 1163. Denne loven ble stadfestet på nytt i 1260, av kong Håkon Håkonsson.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kroning av Magnus Erlingsson. Litografi av Erik Werenskiold hentet fra Heimskringla.

Hva skjer hvis kongen
ikke får en sønn? 

Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814 ble det videreført at det var eldste kongesønn som skulle arve tronen. 

I 1990 ble Grunnloven endret på dette punktet slik at kjønnet ikke spiller noen rolle – det eldste barnet arver tronen. Det betyr at Prinsesse Ingrid Alexandra arver tronen etter sin far Kronprins Haakon.

Dersom kongen er barnløs er det Stortinget som avgjør hvem som blir konge, etter at kongen har kommet med et forslag.
 

📷  Prinsesse Ingrid Alexandra
ved 16-årsdagen 21.01.2020.
Prinsesse Ingrid Alexandra i kjole i anledning hennes 16-års dag

Hvorfor er Norge fremdeles et monarki? 

Norge kunne like gjerne vært en republikk. Da Norge gikk ut av unionen med Sverige i 1905, måtte landet ta stilling til om vi skulle forbli et monarki, eller bli republikk. På den tiden var det kun to republikker i Europa: Frankrike og Sveits.  

Folkeavstemning 1905

Regjeringen ønsket ikke å endre på monarkiet, men republikanske motstandere forlangte å bli hørt. Det var den danske prins Carl som skulle bli ny konge, men han ønsket ikke å bli det mot folkets vilje. Derfor arrangerte regjeringen en folkeavstemning der monarkiet, og prins Carl, vant med 79 prosent av stemmene.

Kjente republikanere 

Berømte menn som Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen var republikanere, men støttet monarkiet for å ikke skape unødvendig strid i landet. På denne tiden var det viktig å stå samlet om den nye frie nasjonen, og dens konge. Prins Carl valgte kongsnavnet Haakon.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Offisielt kroningsbilde av kong Haakon VII og dronning Maud

Hva er en republikk? 

Republikk er det motsatte av monarki. Det er en stat eller styreform hvor det formelle statsoverhodet ikke er en konge eller dronning. De fleste av dagens nasjonalstater har en republikansk styreform. De som er tilhengere av republikk kalles republikanere. 

En republikk styres ofte av en valgt president. Slik som i USA, Frankrike, Island eller Finland. Det er folket som stemmer frem en president, og presidenten kan kun sitte en begrenset periode. 

Mount Rushmore National Memorial, i dagligtale Mount Rushmore, er et nasjonalt minnesmerke som ligger i Keystone, Sør-Dakota, USA.

Hva er forskjellen på monarki og republikk?

Valg eller arv

Noe av det som skiller dagens monarkier og republikker er hvordan statens øverste leder får maktrollen sin. I en republikk blir lederen valgt frem av folket. I et monarki går lederrollen i arv i en bestemt familie.  

Konge til man dør

I en republikk har ikke statslederen jobben sin på livstid. En president blir valgt til en viss periode, for eksempel fire eller seks år. Kongen derimot mister først tittelen etter sin død. En konge kan velge å abdisere, eller gå av før døden, men det er veldig sjeldent.  

Ikke alle burde vært konge

I et monarki har folket vært prisgitt den kongen eller dronningen de får. Opp gjennom historien har det vært monarker som absolutt ikke burde hatt jobben. Et eksempel på det er kong Karl VI av Frankrike som var konge fra 1380-1422. Han ble kalt «den gale».

Strenge krav

I en republikk er det ulike kandidater som stemmes frem. Det stilles strenge krav til presidentembetet. For å kunne stille som en aktuell kandidat i for eksempel USA, må du være født i landet, og over 35 år gammel.  

En presidents mange oppgaver

I USA er det Kongressen som vedtar lover, og presidenten har den utøvende makten. Presidenten leder regjeringen, og er øverstkommanderende for det amerikanske forsvaret. Vedtak som Kongressen legger frem, har presidenten rett til å legge ned veto på. Det betyr at han kan nekte å godta vedtaket. Presidenten har også en omfattende rolle i landets utenrikspolitikk.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Stemmesedler som blir lagt i stemmeurne

Hva gjør kongen? 

Landets øverste leder 

Hans Majestet Kongen er landets øverste leder, men bestemmer egentlig ikke så mye. I Grunnloven står det at den utøvende makt ligger hos Kongen, men i dag betyr dette regjeringen. 

Leder Statsråd hver fredag 

Kongen foretar den høytidelige åpningen av Stortinget hver høst, og leder statsråd på Det kongelige slott på fredager. Her møtes regjeringen for å få Kongens godkjenning av deres vedtak. Dette er i stor grad en formalitet og først og fremst en høytidelig seanse. 

Landets viktigste ambassadører 

Kongen og Dronningen reiser på statsbesøk i utlandet, og er vertskap når utenlandske statsoverhoder kommer på besøk til Norge. Kongen er ofte med når norsk næringsliv skal presenteres i utlandet. Det sies at han blant annet var en viktig brikke da Lillehammer fikk vinter-OL i 1994. Kongefamilien besøker også folk over hele Norge, og er alltid til stede for å dele sin sympati og omsorg ved store nasjonale ulykker.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Hans Majestet Kong Harald i uniform på vei ut av Stortinget.

Motstand mot monarkiet 

Mye motstand 

Europeiske monarkier har møtt mye motstand gjennom historien. Ikke minst under den franske revolusjon (1789-1799) og den amerikanske revolusjon (1775-1783). Den gang ville man avskaffe en eneveldig konge med all makt i sine hender. Folket gikk heller for en republikk der man kunne stemme frem sin egen statsleder. 

Få monarkier igjen 

I verden i dag er det kun 46 monarkier. Syv av dem ligger i Europa. Monarkiet som statsform står derfor ikke like sterkt som før. Demokratiske prosesser vil på sikt sannsynligvis føre til at flere land innfører republikk. 

Kongen fortsatt populær 

I 2019 stemte 38 representanter på Stortinget for å avskaffe monarkiet. 130 representanter stemte for å beholde det. Kongens popularitet er fortsatt stor.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Offisielt bilde av Deres Majesteter Kongen og Dronningen, Deres Kongelige Høyheter Kronprinsen og Kronprinsessen. Kongen og Kronprinsen i uniform, og Dronningen og Kronprinsessen i gallakjoler.

Kilder:

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Jørgen Gomnæs, Det kongelige hoff
    2. Ole Peter Hansen Balling / Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
    3. NRK Skole
    4. Getty Images
    5. Erik Werenskiold
    6. Ann Cathrin Buchardt, Det kongelige hoff
    7. Peder O. Aune (CC BY 2.0) 
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Sverre Chr. Jarild / Stortinget (CC BY-ND 2.0)
    11. Jørgen Gomnæs, Det kongelige hoff