Ja, vi elsker
Norges konge
 

De fleste i Norge er glade i monarkiet og kongen vår. Vi kan vel ikke tenke oss Norge uten en konge. Hvem skulle da hilse på alle som vant medaljer i Holmenkollen?

Men hvordan ble Norge et monarki?

Offisielt portrett av Hans Majestet Kong Harald i uniform

Norge ble samlet til ett rike 

Norge har vært monarki i over 1000 år. Den første kongen vi mener samlet Norge til ett kongerike, var Harald Hårfagre. Han vant et avgjørende slag i Hafrsfjord utenfor Stavanger i 872.

Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord. Maleri av Ole Peter Hansen Balling fra 1870

Nytt styresett av Norge 

Før dette ble Norge styrt av mange ulike vikinghøvdinger.

Vikingene reiste mye rundt i Europa på 800-tallet. Da forstod mange at én felles konge var sterkere enn mange høvdinger.

Flere av høvdingene ønsket å samle mest mulig makt. En av dem var Harald Hårfagre.

«Sverd i fjell» er et monument innerst i Hafrsfjord i Stavanger kommune. Monumentet er laget av skulptøren Fritz Røed fra Bryne. Det er tre store sverd som er satt ned i svaberget til minne om slaget i Hafrsfjord i 872.

Norge ble et arverike 

Arvelig valgkongedømme 

I vikingtiden hadde alle kongens sønner lik rett til å arve tronen. Det var de fremmøtte på tinget, vår tids Stortinget, som stemte på hvem av dem de ville ha som konge. Dette kunne føre til stor uenighet, og i verste fall krig.

Tronfølgerloven 

For å unngå uenighet og krig, ble det i 1163 skrevet en tronfølgerlov. Ifølge den hadde eldste sønn arverett. Magnus Erlingsson ble den første kongen i Norge som ble kronet i 1163.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kroning av Magnus Erlingsson. Litografi av Erik Werenskiold hentet fra Heimskringla.

Hva skjer hvis kongen
ikke får en sønn?
 

I Grunnloven fra 1814 stod det at eldste kongesønn skulle arve tronen.

I 1990 ble Grunnloven endret. Nå står det at det eldste barnet arver tronen. Det betyr at Prinsesse Ingrid Alexandra arver tronen etter sin far Kronprins Haakon.

Dersom kongen er barnløs er det Stortinget som avgjør hvem som blir konge. Kongen kan komme med forslag.

📷  Prinsesse Ingrid Alexandra
ved 16-årsdagen 21.01.2020.
Prinsesse Ingrid Alexandra i kjole i anledning hennes 16-års dag

Hvorfor er Norge fremdeles et monarki? 

Da Norge ble et fritt land i 1905, måtte landet bestemme seg for å forbli et monarki, eller bli republikk. Skulle vi fortsatt ha konge, eller velge en president? På den tiden var det kun to republikker i Europa: Frankrike og Sveits.

Folkeavstemning 1905

Regjeringen ønsket ikke å endre på monarkiet. De valgte den danske prins Carl til å bli konge i Norge. Han ville ikke bli konge før folket hadde hatt en avstemming. Han vant valget med 79 prosent av stemmene. Først da bestemte han seg for å bli norsk konge. Han tok navnet Haakon.

Ikke alle støttet prins Carl 

Det var mange som ikke stemte på prins Carl. De ønsket heller en president. Likevel stod folket sammen for å gjøre Norge til et trygt land å bo i.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Offisielt kroningsbilde av kong Haakon VII og dronning Maud

Hva er en republikk? 

Republikk er en stat eller styreform uten en konge eller dronning. De som er tilhengere av republikk kalles republikanere. En republikk styres ofte av en folkevalgt president. USA, Frankrike, Island og Finland er republikker. Presidenten kan kun sitte en begrenset periode.

Mount Rushmore National Memorial, i dagligtale Mount Rushmore, er et nasjonalt minnesmerke som ligger i Keystone, Sør-Dakota, USA.

Hva er forskjellen på monarki og republikk?

Valg eller arv 

I en republikk blir lederen valgt av folket, som i Frankrike og Finland. I et monarki arver en sønn eller datter rollen som konge eller dronning, som i Norge og Sverige.

Konge til man dør 

I en republikk har ikke statslederen jobben sin på livstid. En president blir valgt til en viss periode, for eksempel fire eller seks år. En konge har som oftest jobben til han dør. Noen ganger kan en konge slutte før det. Det kalles å abdisere. Da overtar kronprinsen eller kronprinsessen.

Ikke alle burde vært konge

I et monarki må folket ta den kongen eller dronningen de får. Opp gjennom historien har det vært monarker som absolutt ikke burde hatt jobben. Et eksempel på det er kong Karl VI av Frankrike som var konge fra 1380–1422. Han ble kalt «den gale».

Strenge krav

For å kunne stille som presidentkandidat i USA, må du være født i landet, og være over 35 år. Det stilles strenge krav til kandidatene.

En presidents mange oppgaver

Presidenten i USA leder regjeringen, og er sjefen for det amerikanske forsvaret. Presidenten har også en viktig rolle i landets utenrikspolitikk.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Stemmesedler som blir lagt i stemmeurne

Hva gjør kongen? 

Landets øverste leder 

Hans Majestet Kongen er landets øverste leder, men bestemmer egentlig ikke så mye. Det er regjeringen som har den utøvende makten i Norge.

Leder statsråd hver fredag 

Kongen åpner Stortinget hver høst, og leder statsråd på Det kongelige slott på fredager. Her møtes regjeringen for å få kongens godkjenning av deres vedtak.

Landets viktigste ambassadører

Kongen og Dronningen reiser mye i utlandet som ambassadører. Det betyr at de reklamerer for Norge. De tar også imot utenlandske statsoverhoder som kommer til Norge. Kongefamilien besøker også vanlige folk over hele Norge, og er alltid til stede og viser omsorg ved store nasjonale ulykker.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Hans Majestet Kong Harald i uniform på vei ut av Stortinget.

Motstand mot monarkiet 

Mye motstand

Europeiske monarkier har møtt mye motstand gjennom historien. Ikke minst på 1700-tallet. Da bestemte kongen absolutt alt, og det ble mange lei av. De ville selv være med å velge statsoverhode.

Få monarkier igjen

I verden i dag er det kun 46 monarkier. Syv av dem ligger i Europa. Monarkiet som statsform står derfor ikke like sterkt som før.

Kongen fortsatt populær 

I 2019 stemte 38 representanter på Stortinget mot monarkiet. 130 representanter stemte for å beholde det. Kongens popularitet er fortsatt stor.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Offisielt bilde av Deres Majesteter Kongen og Dronningen, Deres Kongelige Høyheter Kronprinsen og Kronprinsessen. Kongen og Kronprinsen i uniform, og Dronningen og Kronprinsessen i gallakjoler.

Kilder:

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Jørgen Gomnæs, Det kongelige hoff
    2. Ole Peter Hansen Balling / Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
    3. NRK Skole
    4. Getty Images
    5. Erik Werenskiold
    6. Ann Cathrin Buchardt, Det kongelige hoff
    7. Peder O. Aune (CC BY 2.0
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Sverre Chr. Jarild / Stortinget (CC BY-ND 2.0)
    11. Jørgen Gomnæs, Det kongelige hoff