Ja, vi elsker
Norges konge

De fleste i Norge er glade i monarkiet og kongen vår. Vi kan vel ikke tenke oss en 17. mai uten at kongen står og vinker fra slottsbalkongen, eller hilser på gullmedaljevinnere på idretts­arrangementer.

Men hvordan ble Norge et monarki?

Offisielt portrett av Hans Majestet Kong Harald i uniform

Norge ble samlet til ett rike 

Norge har vært monarki i over 1000 år. Den første kongen vi mener samlet Norge til ett kongerike, var Harald Hårfagre. Ifølge Snorres kongesagaer vant han et avgjørende slag i Hafrsfjord utenfor Stavanger i 872. Da kunne han utrope seg selv som konge av Norge.

Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord. Maleri av Ole Peter Hansen Balling fra 1870
Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord. Maleri av Ole Peter Hansen Balling fra 1870

Ny måte å styre landet på

Før var Norge delt inn i områder som ble styrt av flere høvdinger. Ideen om å samle disse områdene til ett kongerike kom trolig fra Europa. Norske høvdinger som dro på vikingtokt, lærte mye om hvordan land i Vest-Europa ble styrt. De tok med seg ideen om at et land kunne ha én felles konge hjem.

Flere av høvdingene ønsket å samle mer makt, og en av dem var Harald Hårfagre. Da han vant  slaget ved Hafrsfjord, regnes derfor som den første samlingen av Norge til ett rike.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
«Sverd i fjell» er et monument innerst i Hafrsfjord i Stavanger kommune. Monumentet er laget av skulptøren Fritz Røed fra Bryne. Det er tre store sverd som er satt ned i svaberget til minne om slaget i Hafrsfjord i 872.
«Sverd i fjell» er et monument innerst i Hafrsfjord i Stavanger kommune. Monumentet er laget av skulptøren Fritz Røed fra Bryne. Det er tre store sverd som er satt ned i svaberget til minne om slaget i Hafrsfjord i 872.

Norge ble et arverike

Arvelig valgkongedømme

I vikingtiden og tidlig middelalder var Norge et arvelig valgkongedømme. Kongens sønner kunne kreve tronen, men det var tinget, som lignet på dagens Storting, bestemte hvem som skulle bli konge. Dette skapte ofte uenighet og kunne føre til krig mellom kongssønnene.

Tronfølgerloven

For å unngå krangler om hvem som skulle bli konge, ble Tronfølgerloven laget i 1163. Den bestemte at eldste sønn skulle arve tronen.

Magnus Erlingsson ble Norges første kronede konge i 1163, i samarbeid med Kirken. Loven ble bekreftet på nytt av kong Håkon Håkonsson i 1260.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kroning av Magnus Erlingsson. Litografi av Erik Werenskiold hentet fra Heimskringla.
Kroning av Magnus Erlingsson. Litografi av Erik Werenskiold hentet fra Heimskringla.

Hva skjer hvis kongen ikke får barn?

I Grunnloven fra 1814 var det eldste sønn som arvet tronen, men i 1990 ble dette endret. Nå arver det eldste barnet tronen, uansett kjønn. Derfor vil Prinsesse Ingrid Alexandra arve tronen etter Kronprins Haakon.

Hvis kongen ikke har barn, bestemmer Stortinget hvem som skal bli den neste kongen, men kongen kan komme med et forslag.

 

Prinsesse Ingrid Alexandra                                                                                                                  på 16-årsdagen 21.01.2020.
Prinsesse Ingrid Alexandra i kjole i anledning hennes 16-års dag

Hvorfor er Norge fortsatt et monarki?

Da Norge gikk ut av unionen med Sverige i 1905, måtte vi velge mellom å være et monarki eller en republikk. På den tiden var det bare to republikker i Europa: Frankrike og Sveits.

Folkeavstemning 1905

Regjeringen ville ha monarki, men noen ønsket en republikk og krevde en folkeavstemning.

Den danske prins Carl skulle bli konge i Norge, men han ville ikke ta tronen uten folkets støtte. Derfor ble det holdt en folkeavstemning, og monarkiet vant med 79 % av stemmene.

Prins Carl tok navnet Haakon da han ble konge. Hans kone Maud beholdt navnet sitt, og deres sønn Alexander tok navnet Olav.

Kjente republikanere

Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen var egentlig republikanere, men støttet monarkiet for å unngå uro i landet. Det var viktig å stå samlet om den nye frie nasjonen og kongen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Offisielt kroningsbilde av kong Haakon VII og dronning Maud
Offisielt kroningsbilde av kong Haakon VII og dronning Maud

Hva er en republikk? 

En republikk er det motsatte av et monarki. Det betyr at statsoverhodet ikke er en konge eller dronning, men ofte en valgt president.

I land som USA, Frankrike, Island og Finland velger folket en president som styrer for en bestemt periode. De som støtter republikk, kalles republikanere.

Strenge krav

I en republikk er flere kandidater man kan stemme på. For å kunne stille som en aktuell kandidat i for eksempel USA, må du være født i landet og over 35 år gammel.

Presidentens oppgaver

I USA lager Kongressen lovene, og presidenten har den utøvende makten. Presidenten leder regjeringen og er sjef for militæret. Hvis Kongressen foreslår en lov, kan presidenten si nei ved å bruke veto. Presidenten har også en viktig rolle i landets utenrikspolitikk.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mount Rushmore National Memorial, i dagligtale Mount Rushmore, er et nasjonalt minnesmerke som ligger i Keystone, Sør-Dakota, USA.
Mount Rushmore National Memorial, i dagligtale Mount Rushmore, er et nasjonalt minnesmerke som ligger i Keystone, Sør-Dakota, USA.

Hva er forskjellen på monarki og republikk?

Valg eller arv

Noe av det som skiller monarki og republikk er hvordan statens øverste leder får maktrollen sin.

I en republikk blir lederen valgt av folket. I et monarki går lederrollen i arv i en bestemt familie.

Konge til man dør

I en republikk har ikke statslederen jobben sin på livstid. En president blir valgt til en viss periode, for eksempel fire eller seks år.

En konge regjerer til han dør, men han kan velge å abdisere, altså slutte som konge, men det er veldig sjeldent.  

Ikke alle burde vært konge

I et monarki kan ikke folket velge sin konge eller dronning. Gjennom historien har vi sett noen  monarker som vært svært uegnet. Et eksempel er kong Karl VI av Frankrike (1380–1422), som ble kalt «den gale».

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Stemmesedler som blir lagt i stemmeurne
Stemmesedler som blir lagt i stemmeurne

Hva gjør kongen?

Landets øverste leder 

Hans Majestet Kongen er landets øverste leder, men bestemmer egentlig ikke så mye. I Grunnloven står det at den utøvende makt ligger hos Kongen, men i dag betyr dette regjeringen.

Leder Statsråd hver fredag 

Kongen åpner Stortinget hver høst, og leder statsråd på slottet hver fredag. Her møtes regjeringen for å få Kongens godkjenning av deres vedtak. Dette er en formalitet og først og fremst en høytidelig seanse.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Hans Majestet Kong Harald i uniform på vei ut av Stortinget.
Hans Majestet Kong Harald i uniform på vei ut av Stortinget.

Motstand mot monarkiet 

Mye motstand 

Europeiske monarkier har møtt mye motstand gjennom historien. Ikke minst under den franske revolusjon (1789–1799) og den amerikanske revolusjon (1775–1783). Den gang ville man avskaffe en konge som hadde all makt. Folket ønsket heller republikk for å velge frem sitt statsoverhode.

Få monarkier igjen

I verden i dag er det kun 46 monarkier. Syv av dem ligger i Europa. Monarkiet som statsform står derfor ikke like sterkt som før. 

Kongen fortsatt populær

I 2019 stemte 38 representanter på Stortinget for å avskaffe monarkiet. 130 representanter stemte for å beholde det. Kongens popularitet er fortsatt stor.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Offisielt bilde av Deres Majesteter Kongen og Dronningen, Deres Kongelige Høyheter Kronprinsen og Kronprinsessen. Kongen og Kronprinsen i uniform, og Dronningen og Kronprinsessen i gallakjoler.
Offisielt bilde av Deres Majesteter Kongen og Dronningen, Deres Kongelige Høyheter Kronprinsen og Kronprinsessen. Kongen og Kronprinsen i uniform, og Dronningen og Kronprinsessen i gallakjoler.

Kilder:

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Jørgen Gomnæs, Det kongelige hoff
    2. Ole Peter Hansen Balling / Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
    3. NRK Skole
    4. Getty Images
    5. Erik Werenskiold
    6. Ann Cathrin Buchardt, Det kongelige hoff
    7. Peder O. Aune (CC BY 2.0) 
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Sverre Chr. Jarild / Stortinget (CC BY-ND 2.0)
    11. Jørgen Gomnæs, Det kongelige hoff