Ny frihet

I løpet av noen hektiske uker ble et historisk dokument skrevet på Eidsvoll. Det var Norges grunnlov, signert 17. mai. Den skulle sikre at Norge fikk selvstendighet. Det var begynnelsen på vårt demokrati, altså det folkestyret vi har i dag. Men hva var det som ledet frem til denne moderne grunnloven på akkurat dette tidspunktet? 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Grunnloven blir utformet 1814

I union med Danmark

Norge hadde vært i union med Danmark i over 400 år. Norge var under dansk styre, og danskene hadde all makt. Nordmenn hadde lite eller ingenting de skulle ha sagt når det gjaldt sitt eget land. Men Norge opplevde også oppgangstider innen trelast og handel. Likevel gikk det meste av overskuddet i lommene på adelen i København.

Scene fra Christian VIIs hoff av Kristian Zahrtmann (1873)

Uro i Europa

Mot slutten av 1700-tallet var Europa og Amerika preget av nye, revolusjonære ideer, som politisk frihet og menneskerettigheter. Stadig flere krevde at makten burde ligge hos folket, i form av en forsamling som var valgt av folket. Makten burde også fordeles tre: nasjonalforsamlingen, kongen (og regjeringen) og domstolene. Også Norge ble påvirket av disse strømningene, og stadig flere nordmenn var misfornøyde med å være stemmeløse og rettsløse i eget land.

Den franske revolusjonen

Norge var et krigsbytte

Samtidig herjet Napoleonskrigene i Europa, der Danmark-Norge var på Napoleons side. I 1813 tapte Napoleon krigen. Sverige var et av landene som vant. Dermed måtte Danmark gi Norge til Sverige som «belønning» – Norge var rett og slett et krigsbytte. Denne avtalen kalles for Kielfreden, fordi fredsavtalen ble undertegnet i Kiel. Men det betydde at 400 år under Danmark var over for nordmennene. Skulle Norge gå rett i fanget på svenskekongen? Nå gjaldt det å handle raskt, før svenskene fikk festet grepet om dem.

Napolen ved Borodion

Frihet og selvstendighet!

Flere fremtredende nordmenn, med stattholder Christian Frederik i spissen, startet et opprør mot at Norge skulle overføres til den svenske kongemakten. I hui og hast sendte han bud alle viktige menn i landet. De møttes på Eidsvoll i det som kalles stormannsmøtet i februar. Her ble de enige om at folkevalgte representanter fra hele landet skulle møtes i april for å danne en riksforsamling og skrive en grunnlov for landet. Det var for det meste militære og storbønder som ble valgt.

 

 

Wilhelm_Marstrand
Papir bakgrunn

En liten norsk revolusjon

Stattholderen var en dansk-norsk prins og ville gjerne bli konge av Norge. Mange var nervøse for at da ville hele selvstendighetsopplegget i vasken. Men prinsen var grei og skjønte at han måtte velges som konge 

Det som skjedde i de første månedene av 1814, var at Norge stod opp for egne friheter. Nå handlet det ikke bare om selvstendighet, men også politisk frihet, en grunnlov og et folkestyre i en eller annen form. Revolusjonære ideer, ja, men det var nå eller aldri.

Eidsvollsbygningen fotografert ca. 1890

Uenighet og splid

I april møttes 112 utvalgte menn på Eidsvoll jernverk, nå kjent som Eidsvollsbygningen. De hadde møter i seks uker i strekk. Det var Norges fremtid som sto på spill, og det var slettes ikke slik at alle var enige om hvordan den skulle se ut. De delte seg i to grupper – en som mente at Norge burde kreve full selvstendighet, og en som mente at det var lurest å la Norge gå inn i union med Sverige. De stemte over saken. Ideen om et fritt og selvstendig Norge vant flest stemmer.

Postkort til grunnlovsjubileet
Papir bakgrunn

Enighet og samarbeid

Arbeidet med å skrive en grunnlov gikk rasende fort og greit. De ble enige om at Norge skulle være et fritt, uavhengig og udelelig rike. Makten skulle deles på tre: kongen, en folkevalgt nasjonalforsamling og uavhengige domstoler. Lov om religionsfrihet og trykkefrihet ble også nedfelt.

Riksforsamlingen vedtok Grunnloven de første dagene i mai. Den 17. mai stilte forsamlingen opp i sin fineste stas for å velge en konge til den selverklærte norske staten. Christian Frederik ble enstemmig valgt til Norges konge – det var forresten ingen andre å stemme på. Noen dager senere tok de hverandre i hendene og sverget «enig og tro til Dovre faller», før de dro tilbake til sine hjemsteder. De hadde undertegnet et papir som var spiren til vårt demokrati. Men hvor mye var det verdt i virkeligheten? 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Grunnloven 1814 beseglet

I krig med Sverige

Blekket i Grunnloven var knapt tørt før svenskekongen, Karl Johan, satte i gang et stort apparat for å tvinge gjennom en norsk-svensk union. Først ble det forhandlet mye frem og tilbake, men partene ble ikke enige. Til slutt gikk svenskene til angrep på Norge. Den svenske hæren var mye større og bedre utstyrt enn den norske. Norge kom til å tape krigen. Landene inngikk våpenhvile, og så kom svenskekongen med et forslag: Norge kunne beholde Grunnloven sin selv om de gikk i union med Sverige.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Slaget ved Langnes skanse i 1814.

Selvstendighet – men også i union med Sverige?

Krigen mellom Norge og Sverige sommeren 1814 endte med en konvensjon, en fredsavtale. Avtalen krevde at Christian Frederik måtte gå av som konge. Samtidig forpliktet svenskekongen seg til å godta prinsippene i den nye Grunnloven. Selv om Norge måtte gå i union med Sverige, var det en seier. Fra å være en eiendel gikk Norge til å bli en selvstendig stat med full råderett over seg selv. Og med en egen grunnlov, riktignok tilpasset en svensk union.

Unionsflagg fra 1844
Papir bakgrunn

En levende grunnlov

Grunnloven vår fra 1814 er verdens nest eldste, kun slått av den amerikanske grunnloven. Den var en veldig modig tekst i sin tid, for den våget å verne om rettigheter og friheter for allmennheten men bare kristne menn over 25 år med egen inntekt eller eiendom, vel å merke. Siden har Grunnloven blitt endret mange ganger i takt med samfunnet, men kjernen er den samme. Derfor kan vi stolte og takknemlige feire 17. mai hvert år. Da fikk vi vår egen grunnlov, og rettsstaten Norge ble født.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
17. mai 1915 i Kristiania.

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Oscar Arnold Wergeland (Stortingsarkivet) / Eidsvoll 1814 – YouTube
    2. Kristian Zahrtmann
    3. Eugène Delacroix
    4. Vasily Vereshchagin
    5. Wilhelm Marstrand
    6. Oslo Museum (CC BY-SA 4.0)
    7. Nasjonalbiblioteket (CC BY 2.0)
    8. Vidar M. Husby / Stortinget / Stortingsarkivet (CC BY-ND 2.0)
    9. Andreas Bloch / profnick YouTube
    10. Getty Images
    11. Nasjonalbiblioteket / NRK – YouTube