Sameland – Sápmi

Området fra Hedmark i sør til Finnmark i nord, og deler av Russland i nord, kalles av samene Sápmi. En folkegruppe bosatte seg i dette området for over 10 000 år siden. Her kunne menneskene leve av jakt og fiske. Kulturen og levemåten som utviklet seg, kalles samisk. Samer er altså den eldste folkegruppen i området Sápmi, og kalles urfolk.

Kart over Sápmi

Siidaen

Det samiske området ble delt inn i fangstområder. Disse områdene ble kalt siidaer. Siidaen hadde et styre og en leder. Medlemmene hadde lov å bruke naturens goder innenfor sitt område. Samene levde som nomader. De flyttet reinflokkene sine til de beste beiteområdene. Samene bodde i små hytter med vegger av jord.

Inngravert illustrasjon av samer i Nord-Norge i 1897

Sjamanen og runebommen

Samenes religion er en naturreligion. Det vil si man tror på ånder i naturen. Siidaen hadde en sjaman. Han var en type prest. Med trommen sin kunne sjamanen spå fremtiden for folket og helbrede sykdom. Trommen var laget av reinskinn, tre og bein.

Shaman

Kolonisering av Sápmi

Fra slutten av 1500-tallet begynte folk fra sør å kolonisere og bruke naturen i Sápmi. Det gjorde at samer ble presset nordover. Samene fikk ingen erstatning for landområder som ble tatt fra dem. Koloniseringen førte til at siidaen gikk i oppløsning.

Bilde fra 1800-tallet av samer i Norge

Vanskelig livssituasjon for mange

Landegrenser mellom Norge, Sverige, Finland og Russland ble bestemt. Samene var nomader og beveget seg over store områder. Når de krysset en landegrense, måtte de betale skatt. Det gjorde at samene måtte jakte mer for å kunne betale all skatten. Snart var det nesten ingen villrein ingen. Mange samer startet derfor med tamrein.

Reinsdyr i Tromsø

Misjonering og heksebrenning

Tidlig på 1700-tallet begynte nybyggerne å bygge kirker i Nord-Troms og Finnmark. Sjamanisme ble nå forbudt. Samene skulle omvendes til å tro på kristendommen. På 1500- og 1600-tallet foregikk det heksebrenning i Norge og i Europa. I nord ble mange samer, spesielt sjamaner, anklagd for å drive med trolldom. De som ble dømt, ble brent på bålet.

Gruppe med samer i pels utenfor Kautokeino kirke

Læstadianisme

På midten av 1800-tallet ble mange, spesielt i Nord-Norge, tilhengere av den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius og hans tolkning av kristendommen. Denne tolkningen hadde langt strengere leveregler enn staten krevde. Blant annet var det forbud mot alkohol og dansing. Mange samer begynte å følge den nye religiøse retningen.

Illustrasjon av den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius

Kautokeinoopprøret

I 1852 oppsto det en alvorlig konflikt i Kautokeino. I flere år hadde den samiske befolkningen vært misfornøyd med den ikke-samiske øvrigheten som besto av handelsmannen, presten og lensmannen.
Samene opplevde stadig at de fikk mindre beiteområder. Mange samer hadde blitt læstadianere og mente at myndighetenes religion ikke var den riktige tro. De mente også at handelsmannens salg av alkohol ga store problemer for mange. Opprøret førte til at handelsmannen og lensmannen ble drept. Opprørerne ble dømt til fengsel eller straffarbeid. To ledere blant opprørerne ble henrettet.

Blu-ray cover til filmen "Kautokeino-opprøret"
Landskaps bilde fra vinter i Nord-Norge

Fornorskingen

Fra slutten av 1800-tallet mente de fleste i Norge at alt som var norsk var bra. Mindre grupper av befolkningen, som samene, måtte bli mer lik nordmenn. Samisk kultur ble sett ned på. Staten ville starte en fornorskingspolitikk. Det handlet om at samene skulle gi slipp på sin opprinnelige identitet som språk, religion og klesstil. Samisk språk ble forbudt.

De samiske barna måtte lære norsk. Fra begynnelsen av 1900-tallet måtte mange samiske barn bo på internatskoler, langt borte fra familien. Lærerne fikk i oppgave å passe på at barna ikke pratet samisk, heller ikke i friminuttene.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Tiden etter 2. verdenskrig

Etter krigen fikk man nye tanker om menneskeverd. I løpet av 60-tallet var det enighet om at samene skulle ta vare på og utvikle eget språk og kultur.

I 1963 ble det bestemt i Stortinget at samene skal være en del av et likeverdig fellesskap i Norge. Da kong Harald åpnet Stortinget i 1997 ba han om tilgivelse for fornorskingspolitikken som samene hadde blitt utsatt for.

Sametinget

Alta-saken

I 1979 ville Statkraft bygge en stor demning i Alta-Kautokeino-vassdraget. For samene var dette var et viktig beite- og fiskeområde. De protesterte mot utbyggingen, men de ble ikke hørt. Samene fikk støtte av naturvernere som ville forhindre inngrep i naturen. Det førte til mange ikke-voldelige demonstrasjoner. Demningen ble likevel bygget, men hendelsen førte til endringer i samepolitikken.

Sameloven

Etter Alta-saken ble Sameloven laget. Det er en viktig lov som handler om samiske rettsforhold. Det var enighet om at samene burde få være med å bestemme over saker som angikk dem. To år senere, i 1989, ble Sametinget åpnet.

Åpning av sametinget

Kilder:

  • Funderud Skogvang, Susann: sameloven i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 19. januar 2021 fra https://snl.no/sameloven
  • Nesheim, Asbjørn: gamme i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 19. januar 2021 fra
    https://snl.no/gamme

Bilde- og videorettigheter:

    1. Ray Swi-hymn (CC – SA 2.0)
    2. Getty Images
    3. O.H. von Lode
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Sophus Tromholt / Norsk folkemuseum
    7. Nasjonalbiblioteket
    8. Getty Images / Sandrew Metronome
    9. NTB / NRK Skole
    10. Sametinget
    11. Riksarkivet
    12. Sametinget