Sameland – Sápmi

Området fra Hedmark i sør til Finnmark i nord, samt deler av Russland i nord, kalles av samene Sápmi. Arkeologer har funnet spor som viser at en folkegruppe bosatte seg i dette området for over 10 000 år siden. Det er den eldste bosettingen i Norge. I dette området kunne menneskene leve av jakt og fiske.

Kulturen og levemåten som utviklet seg, kalles samisk. Samer er altså den eldste folkegruppen i området Sápmi, og defineres som urfolk. To tredeler av samene bor i Norge. Resten bor i Sverige, Finland og Russland. Samenes Sápmi er en nasjon uten riksgrenser, med felles historie og språk.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kart over Sápmi

Siidaen

Det samiske området ble delt inn i fangstområder. Disse områdene ble kalt siidaer. Siidaen hadde et styre og en valgt leder. Siidastyret laget rettsregler og fungerte som domstol. Medlemmene i siidaen hadde rett til alle naturressurser innenfor sitt område.

Innenfor dette området levde samer i grupper, som nomader. Det vil si at de flyttet reinflokkene sine der naturressursene var tilgjengelige. Det var vanlig med ulike boplasser i forskjellige sesonger.

Den tradisjonelle boformen for samer har vært gamme, som er en hytte med jordvegger. Dessuten har det vært vanlig med et flyttbart lavvo-telt med et ildsted midt i rommet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Inngravert illustrasjon av samer i Nord-Norge i 1897

Sjamanen og runebommen

Samenes religion er en naturreligion. Det vil si en tro på ånder i naturen. Siidaen hadde en sjaman, en åndelig leder. Sjamanen var et viktig bindeledd mellom menneskene og åndeverdenen, eller gudene. Gjennom transe og med runebommen kunne sjamanen spå om fremtiden for folket, om jaktlykke, og helbrede sykdom. Sjamanens tromme, runebommen, var laget av reinskinn, tre og bein, og var dekorert med tegninger som fortalte om sagn eller samiske guder.

Shaman

Kolonisering av Sápmi

Fra slutten av 1500-tallet begynte folk fra sør å kolonisere og utnytte ressurser i Sápmi. Det gjorde at samer ble presset nordover ettersom områder ble bebygget. Samene fikk ingen erstatning for landområder som ble tatt fra dem. Koloniseringen førte til at siidaen gikk i oppløsning.

Bilde fra 1800-tallet av samer i Norge

Vanskelig livssituasjon for mange

Landegrenser ble fastsatt. Som nomader beveget samene seg over store områder. Når de krysset en grense måtte de betale skatt – ikke bare til ett, men til flere land. Skattetrykket gjorde at samene stadig måtte jakte mer for å dekke kravene. Snart var det nesten tomt for villrein. Mange startet derfor med tamrein.

Reinsdyr i Tromsø

Misjonering og hekseprosesser

Tidlig på 1700-tallet begynte nybyggerne å bygge kirker i Nord-Troms og Finnmark. Sjamanisme ble nå forbudt. Samene skulle omvendes til kristendommen. På 1500- og 1600-tallet ble samene utsatt for en rekke hekseprosesser. Det var i stor grad de mannlige sjamanene som ble anklaget for å drive trolldom.

Gruppe med samer i pels utenfor Kautokeino kirke

Læstadianisme

På midten av 1800-tallet oppsto en ny vekkelsesbevegelse rundt den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius. Dette var en langt strengere praktisering av kristendommen enn staten krevde, med blant annet forbud mot alkohol og dansing. Mange samer ble læstadianere.

Illustrasjon av den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius

Kautokeinoopprøret

I 1852 oppsto det en alvorlig konflikt i Kautokeino. Over flere år hadde det vært misnøye blant den samiske befolkningen overfor den ikke-samiske øvrigheten som besto av handelsmannen, presten og lensmannen.

Samene opplevde stadig at beiteområdene ble begrenset. De mente også at myndighetenes religion ikke var den riktige tro. Dessuten skapte alkoholhandelen store problemer for mange. Opprøret førte til at handelsmannen og lensmannen ble drept. Opprørerne ble dømt til fengsel eller straffarbeid. To ledere blant opprørerne ble henrettet ved halshugging.

Blu-ray cover til filmen "Kautokeino-opprøret"
Landskaps bilde fra vinter i Nord-Norge

Fornorskingen

Fra slutten av 1800-tallet var det i Norge en oppfatning om at alt som var norsk var bra, og at minoriteter, som samene, måtte bli mer lik nordmenn. Samisk kultur ble nedvurdert. Det ble innført en fornorskingspolitikk som gikk ut på at samene skulle gi slipp på sin opprinnelige identitet som språk, religion og klesstil. Samisk ble forbudt.

Barna ble sendt på skole for å lære norsk. Fra begynnelsen av 1900-tallet måtte samiske barn mange steder bo på internatskoler, langt vekk fra familien. Lærere ble pålagt å passe på at barna ikke pratet sitt morsmål, ikke engang i friminuttene. Det ble også bestemt at man måtte kunne prate norsk om man ville kjøpe eiendom i Finnmark og Troms.

Selv om myndighetene prøvde å presentere fornorskingsprosessen som samenes eget beste, ble det gjennomført med tvang. Protester nyttet ikke.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Tiden etter 2. verdenskrig

Etter krigen oppsto nye oppfatninger om menneskeverd. I løpet av 60-tallet var det enighet om at samene skal ta vare på og utvikle eget språk og kultur. I 1963 ble det bestemt i Stortinget at samene skulle være en del av et likeverdig fellesskap i Norge.

Da kong Harald åpnet Stortinget i 1997 ba han på vegne av den norske stat om tilgivelse for fornorskingspolitikken samene hadde lidd under.

Sametinget

Alta-saken

Konflikten rundt utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget i 1979 førte til store endringer i den norske samepolitikken. Statkraft planla å bygge en stor demning i vassdraget. For samene var dette et viktig beiteområde. De protesterte mot utbyggingen, men ble ikke tatt med på råd. Samene fikk støtte av naturvernere som ville forhindre inngrep i naturen. Det førte til ikke-voldelige demonstrasjoner. Demningen ble likevel bygget, men hendelsen førte til endringer i samepolitikken.

Sameloven

Etter Alta-saken ble Sameloven dannet. Det er en viktig lov som omfatter en rekke samiske rettsforhold. Det var enighet om at samene burde ha større innflytelse over samiske saker. To år senere, i 1989, ble Sametinget åpnet.

Åpning av sametinget

Kilder:

  • Funderud Skogvang, Susann: sameloven i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 19. januar 2021 fra https://snl.no/sameloven
  • Nesheim, Asbjørn: gamme i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 19. januar 2021 fra
    https://snl.no/gamme

Bilde- og videorettigheter:

    1. Ray Swi-hymn (CC – SA 2.0)
    2. Getty Images
    3. O.H. von Lode
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Sophus Tromholt / Norsk folkemuseum
    7. Nasjonalbiblioteket
    8. Getty Images / Sandrew Metronome
    9. NTB / NRK Skole
    10. Sametinget
    11. Riksarkivet
    12. Sametinget