Læreplantilkobling

Fag

Naturfag

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Teknologi
  • Energi og materie
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Demokratiforståing og deltaking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Naturfag
  • utforske elektriske og magnetiske krefter gjennom forsøk og samtale om hvordan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet
7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis menneske i fortida livnærte seg, og samtale om korleis sentrale endringar i livsgrunnlag og teknologi har påverka og påverkar demografi, levekår og busetjingsmønster
7. trinn
Samfunnsfag
  • gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
7. trinn
Samfunnsfag
  • presentere ei aktuell nyheitssak og reflektere over forskjellar mellom fakta, meiningar og kommersiell bodskap i mediebiletet
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
10. trinn
Naturfag
  • drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt

Fra hav til vei

Da de første menneskene bosatte seg i Norge, var havet den viktigste transportåren. Norges kyst er mer enn 2000 kilometer lang. Her har det reist mennesker i over 12 000 år. Havet fraktet mennesker, dyr og handelsvarer. Til tider var det livsfarlig på grunn av vær, vind og skjær.

Med tiden forstod høvdinger og konger at landet også kunne brukes til transport. Under vikingtiden begynte man å anlegge enkle veier til bruk for hester. I middelalderen ble veiene utbedret, men det var ikke før på 1600-tallet at vi fikk skikkelige veier for hest og vogn.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Vei og fjord

Fra hav til jernbane

Frem til 1800-tallet foregikk det meste av varetransporten på sjøen. Med Hurtigruten på slutten av århundret økte også persontrafikken og turismen. I 1854 kom den første jernbanen til Norge, og en del av sjøtransporten ble flyttet over på land.

Norge har mange jernbanestrekninger, og det har vært et svært utfordrende og farlig arbeid å bygge disse. Topografien (terrenget) i Norge er særdeles utfordrende på grunn av høye fjell og dype daler.

Har du tatt toget fra Oslo til Bergen (Bergensbanen), eller fra Dombås til Åndalsnes (Raumabanen), har du kanskje latt deg imponere av både arkitektur og utsikt.

📷  Kylling bru på Raumabanen.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kylling bru på Raumabanen

Fra jernbane til bil og fly

Utover på 1900-tallet kjøpte flere og flere bil i Norge. Persontrafikken økte voldsomt på norske veier. Det gjorde at staten måtte utbedre veinettet. I et land som Norge er det å bygge vei fryktelig kostbart, men det trengs stadig nye og bedre veier.

Varetransporten og persontrafikken er stor i Norge, og det kreves store investeringer for å få trygge og gode veier. Mange høye fjell, flere tusen øyer, dype fjorder og masse skog gjør veibygging dyrt og krevende.

En meter vei kan koste mellom 60 000 og 220 000 kroner.

Skal du bruke minst mulig reisetid, er fly et godt alternativ. Lufta er fri for fjell, daler og skog, men været kan spille en avgjørende rolle. Vi har nesten 50 lufthavner i Norge, og noen av dem ligger ganske værhardt til.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Er det dyrere å bygge veier i  Norge enn i Sverige og Danmark?

I 2017 påstod Statens vegvesen at veibygging i Norge kostet omtrent det samme som i Sverige og Danmark. Dette var stikk i strid med hva forskere, politikere og medier hadde fortalt. Flere hadde regnet seg frem til at veier i Norge var minst 50 prosent dyrere enn i nabolandene våre.

Statens vegvesen utviklet dermed en metode for å sammenligne prisen på bygging av nye motorveier. Arbeidet er gjort i samarbeid med veidirektoratene i Sverige og Danmark.

I metoden justeres prisen i forhold til broer, tunneler, komplisert terreng og vanskelige grunnforhold som vi har mer av i Norge.

Puttes disse og noen andre faktorer inn i regnestykket – og likt sammenlignes med likt – så blir prisen for å bygge motorvei omtrent den samme i Norge som i Sverige og Danmark.

Det eneste Statens vegvesen fant ut var reelt dyrere i Norge, var lønningene.

Enkelte veiprosjekter i Norge kan bli vesentlig dyrere enn i nabolandene våre på grunn av naturlige utfordringer. Andre prosjekter kan bli dyrere i Danmark til sammenligning med Norge. Det samme kan skje i Sverige.

Nye utredninger og oppdatert forskning kan få frem nye tall i fremtiden.

📷  Trollstigen i Møre og Romsdal.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Trollstigen

Naturlige utfordringer

Norge er et land med variert topografi. Naturen spenner fra små øyer til dype daler, fra mørke skoger til høye fjell, fra frodige åkre til blå isbreer og fra sugende myrer til solid grunnfjell.

I et slikt land er det utfordrende å bygge bilveier, gang- og sykkelstier og jernbane. Det legges til rette for ulike valg av transportmidler.

Mange har valgt å sykle eller å gå, fremfor å bruke bil. Trikk, T-bane og moped er også ganske populært. Bruken av elsparkesykler og elsykler økte kraftig i byer og tettsteder. Til tider skapte det så mange trafikkfarlige situasjoner at politikerne måtte sette begrensninger for antall elsparkesykler til leie i byene. I juni 2022 ble elsparkesykkel klassifisert som motorisert kjøretøy. Noe som innebærer at alle som eier en elsparkesykkel må tegne personforsikring innen 1. januar 2023.

Valg av andre transportmidler enn bil handler nok om flere ting. Mange ser helsemessige fordeler ved å sykle eller å gå. Andre tenker miljøvennlig, og andre igjen orker ikke å stå i kø eller lete etter dyre parkeringsplasser.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Fjellvei i Norge

Hvorfor gidder vi ikke å bruke beina?

Ja, det er mange oppoverbakker i Norge. Men sannsynligvis like mange nedoverbakker. Topografien i Norge gjør at mange velger transportmidler som sparer oss for anstrengelser.

Mange ønsker å kutte ut bilen, men orker ikke å gå eller sykle. Da blir elsykkel eller elsparkesykkel et naturlig valg, så sant man har økonomi til det. Barn, ungdom og voksne bruker strømdrevne transportmidler i byer og tettsteder.

Hva gjør dette med helsa vår? Hva gjør det med trafikkbildet? Er elsparkesykkel en motegreie, eller har den kommet for å bli?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Sparkesykkel

Kilder:

  • Nordahl, Rasmus S.; Hoff, IngeVei
    Hentet 2021 M10 25 fra Store norske leksikon på snl.no.
    https://snl.no/vei

Bilde- og videorettigheter:

  1. Getty Images
  2. Getty Images
  3. Getty Images
  4. Getty Images
  5. Getty Images
  6. Getty Images