Læreplantilkobling

Fag

Matematikk

Naturfag

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Utforsking og problemløysing
  • Resonnering og argumentasjon
  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Teknologi
  • Modellering og anvendingar
  • Representasjon og kommunikasjon

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Matematikk
  • bruke ikkje-standardiserte måleiningar for areal og volum i praktiske situasjonar og grunngi valet av måleining
4. trinn
Naturfag
  • sammenligne modeller med observasjoner og samtale om hvorfor vi bruker modeller i naturfag
4. trinn
Naturfag
  • designe og lage et produkt basert på en kravspesifikasjon
5. trinn
Matematikk
  • formulere og løyse problem frå eigen kvardag som har med tid å gjere
6. trinn
Matematikk
  • utforske mål for areal og volum i praktiske situasjonar og representere dei på ulike måtar
7. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg
7. trinn
Naturfag
  • reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer
7. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til naturvitenskapelig kunnskap
8. trinn
Matematikk
  • lage og løyse problem som omhandlar samansette måleiningar
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur

Skape orden av kaos

Hvorfor er dag og natt delt i 12 timer, og hver time i 60 minutter? Hvem har egentlig bestemt hvor lang en meter er? Hvorfor er det så viktig å kunne veie ting nøyaktig? Hvorfor er tid penger?

Måling er et menneskelig behov. Vi måler verden for å skape orden av kaos. Ikke minst når det gjelder handel og økonomi.

Til sammen bruker vi syv enheter: masse/vekt, avstand/lengde, tid, temperatur, lysstyrke, elektrisk strøm og stoffmengde (mengden av et kjemisk stoff).

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Nærbilde av en snekker som bruker målebånd og blyant for å måle en planke.

Å veie ting nøyaktig er ofte helt avgjørende

De første menneskene skaffet seg det de trengte selv. De jaktet, fisket og sanket bær. For å finne mat måtte de flytte rundt. Etter hvert begynte de med jordbruk og bosatte seg på ett sted. Mange dyrket mer enn de selv trengte, og kunne bytte til seg andre varer.

Da måtte man få et rettferdig system for bytting av ulike varer. Etter hvert ble det utviklet standarder for vekt. Disse standardene var basert på korn.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hvorfor trenger vi vekter?

Har du forsøkt å sammenligne vekten av to ting gjennom å først løfte den ene, og deretter den andre? Noen ganger er det lett å si hva som er lettest og hva som er tyngst. Andre ganger er det vanskeligere.

Ofte er det enklere å vurdere vekt dersom man holder en ting i hver hånd, men øynene kan lure oss. Vi tror ofte at store ting veier mer enn mindre ting. Da må vi frem med vekta for å undersøke.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En gammel vekt

Å bruke vekter er rettferdighet

Det å bruke vekter var et system for rettferdighet. Uansett hvilken vekt du brukte, så skulle et eple veie det samme.

Men det var mange som prøvde å jukse med vektene for å få bedre betalt. I det gamle Egypt ble de som jukset, dømt til døden.

vekt som symboliserer rettferdighet

Vekten av et korn

Hva skulle man bruke som utgangspunkt for å veie to ulike varer opp mot hverandre? Løsningen ble korn. Hvert korn har omtrent samme størrelse og vekt uansett hvor man befinner seg i verden.

Kan du tenke deg noen utfordringer med å bruke korn som vektenhet?

Det var ganske upraktisk å telle opp antall korn hver gang man skulle veie noe. En unse er 437 korn – og veier i underkant av 30 gram. Tenk hvis man skulle veie opp flere kilo?

Man erstattet derfor kornene etter hvert med steiner og metallgjenstander. Da veide én stein det samme som et visst antall korn. Dette var så effektivt at det ble kopiert over hele verden.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kiloen ser dagens lys

På 1700-tallet hadde alle franske landsbyer sine egne måleredskaper. De var ofte lenket fast i kirkeveggen. Hvorfor det, tror du?

Hva slags utfordringer ville det skapt i dag hvis hver by hadde sitt system for måling av vekt?

Etter mye prøving og feiling kom noen frem til at én liter vann skulle tilsvare én kilo. Men vann veier ulikt avhengig av om det er varmt eller kaldt. Vann kan også være forurenset.

Derfor renset (destillerte) de en mengde vann for å få bort uønskede stoffer. Så målte de vekten av dette vannet. På bakgrunn av dette støpte man i 1799 en prototype eller mal i platina for å vite hvor mye én kilo skulle være. Dette skulle være likt overalt.

Målet var klart, men det hadde sine mangler. Platina er nemlig mykt, og små biter ble etter hvert slått av de første kopiene. De ble unøyaktige.

Derfor blandet de platina med et hardere metall (iridium). Denne prototypen ble brukt frem til 2019. Den oppbevares i nærheten av Paris.

Etter 2019 har prototypen for en kilo endret seg. Nå brukes ikke en fysisk metallbit, men elektriske målinger. Men fortsatt er ikke måleenheten kilo helt perfekt. Kanskje det er du som løser dette en gang i fremtiden?

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Meteren

Begrepet meter kommer fra det greske «metron» som betyr ‘mål’. I 1791 ble det bestemt at meteren skulle være en timilliontedel av avstanden fra Nordpolen til ekvator. Før dette var det over 25 000 ulike måleenheter for lengde bare i Frankrike.

2 jenter som holder en stor linjal mellom seg

Cubit

I det gamle Egypt flommet Nilen (elv) over hvert år. Da forsvant grensene mellom de ulike bøndene. For å måle opp grensene igjen utviklet de cubiten.

En cubit var avstanden fra Faraos albu til tuppen av langfingeren hans. Cubiten gjorde det mulig for egypterne å bygge pyramidene med stor nøyaktighet.

Ved fullmåne samlet man landmålerne og målte sine egne cubiter laget av tre, opp mot faraos cubit som var laget i granitt. Hvis målet ikke stemte, kunne man bli henrettet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Pyramider

Hvordan klarte de å måle avstanden fra Nordpolen til ekvator?

To franske vitenskapsmenn, Delambre og Mechain, fikk oppdraget om å måle avstanden fra Nordpolen til ekvator. Da måtte de måle avstanden mellom to punkter på en breddegrad. En breddegrad er en tenkt linje som går fra nord til sør på jordkloden.

Forsøkene skjedde under den franske revolusjon på slutten av 1700-tallet. De som drev med ting som kongen ikke forstod, kunne bli arrestert. Delambre ble arrestert flere ganger fordi han klatret opp i tårn med merkelige apparater.

Prosjektet tok sju år og førte til at meteren ble definert.

Prototypen til en meter ble laget i platina i 1799, og befinner seg nå i Frankrike. Dessverre ble det gjort noen feil i begynnelsen, så den er ikke helt korrekt.

Det var et ønske om at meteren skulle bli et internasjonalt mål. I 1875 ble meteren godtatt. Kopier av prototypen ble sendt ut i verden, og nå brukes meteren i nesten alle land.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Kilder:

  • Hofstad, Knut: unse i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/unse
  • Holtebekk, Trygve; Hofstad, Knut: cubit i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/cubit

Bilde- og videorettigheter:

  1. Getty images
  2. Getty images
  3. Getty images
  4. Getty images
  5. Getty images
  6. Getty images
  7. Getty images
  8. Getty images
  9. Getty images