Skrive med egne ord

Kanskje har du opplevd å få oppgaver hvor du skal skrive "med egne ord"? Men hva betyr det egentlig, og hvorfor skal du det? Hva er poenget, liksom?

Accessibility icon Skrive med egne ord

Skrive med egne ord

Skrive «med egne ord». Har du fått det som skoleoppgave og ikke forstått hva det betyr? Hva er poenget med å gjøre det, liksom?

Ung jente sitter på senga med en notatblokk i fanget og tenker med en blyant i munnen.
Ung jente sitter på senga med en notatblokk i fanget og tenker med en blyant i munnen.

Du skal vise at du forstår fagstoffet

Når du skriver med egne ord, skal du ikke bare gjengi ordrett eller bytte om på setninger eller ord. Du skal forklare det du har lest og hørt.

Når du skriver med egne ord, skal du tolke innholdet til andres tekster på din måte. Du bruker dine ord og din måte å bygge opp setninger på. På den måten viser du din forståelse og dine ferdigheter.

Med egne ord blir fagstoffet «ditt eget». Dette letter lærerens vurdering av kunnskapen din. Det hjelper deg til å utvikle deg videre. Du kan lettere se din egen progresjon over tid og gi inspirasjon til videre utvikling. Det letter lesingen til prøver og eksamen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Ung gutt sitter på en stabel med bøker og tegner på en vegg samtidig som han ser på sin laptop.
Ung gutt sitter på en stabel med bøker og tegner på en vegg samtidig som han ser på sin laptop.

Din egen forståelse er viktig!

Den som leser din tekst, skal enkelt forstå forskjellen på dine egne og andres tanker og ideer. På skolen vurderes hva du har lært, og hvordan DU klarer å bruke det.

Dersom du bruker noe fra andres tekster– uten å oppgi kilder – kan det bety at:

  • du kan fagstoffet, men er usikker på hvordan du skal skrive om det. 
  • du syns at andre har skrevet det så bra at du tenker det er unødvendig å skrive det på en annen måte. 
  • du tar en snarvei.

Det gjør det vanskelig for den som skal vurdere teksten å vite hva som gjelder for deg. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En elev får tilbakemelding på en skriftlig oppgave av en lærer.
En elev får tilbakemelding på en skriftlig oppgave av en lærer.

Hva er plagiering?

Plagiering er når du later som andres arbeid er ditt eget. Noen ganger er plagiering lett å oppdage, andre ganger kan det være vanskelig

Plagiering er Å…

kopiere setninger og avsnitt funnet i andres arbeid uten kildebruk.

kopiere ord for ord.

omformulere en setning eller et avsnitt, så teksten er nokså lik.

kopiere tekst direkte fra internett uten kildebruk.

Plagiering er Å…

skrive av notatene til en medelev.

kopiere bilder, diagrammer, grafer og lignende uten å oppgi kilden.

låne data/statistikk og fakta som andre har samlet inn, uten kilder.

bruke sitater fra tekster, videoer eller fra undervisningen uten å oppgi kilde – også selv om det er dine egne notater av gode sitater fra læreren. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mann som kopierer noe i en kopimaskin.
Mann som kopierer noe i en kopimaskin.

Hvorfor plagierer man?

Det kan være mange grunner. Det ikke alltid et bevisst forsøk. Ofte er man bare ikke  flink nok til å vise kilder. For en student eller forsker kan det få alvorlige konsekvenser. Kildebruk er dermed kjempeviktig å lære seg!

En student som plagierer, får ikke godkjent oppgaven sin og må kanskje bruke lengre tid på studiene. I verste fall kan studenten bli stengt ute fra studiet i en periode.

Plagiering forekommer ofte når:
  • man har fått for dårlig tid på en oppgave og «låner» fra andre.
  • man er redd for å ikke skrive godt nok, og «låner» fra andre.
  • internett gir riktig svar, og man bruker dette ordrett.
  • man kanskje vil fremstå som klokere enn man er.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Timeglass med turkis sand som står på et tastatur til en laptop.
Timeglass med turkis sand som står på et tastatur til en laptop.

Samarbeid er lov

Det er viktig å kunne samarbeide. Minst like viktig er måten vi samarbeider på: Gir man bare de riktige svarene til hverandre, vil det ikke hjelpe til med å forstå begreper og konsepter.

Selv om man hjelper hverandre, skal hver enkelt elev svare.

Luftfoto av fem studenter som sitter rundt et bord og samarbeider.
Luftfoto av fem studenter som sitter rundt et bord og samarbeider.

Når skal man oppgi kilder?

Du trenger ikke oppgi kilder hvis noe er  allment kjent. Men hva betyr det? Det at hovedstaden i Norge er Oslo, og at summen av vinklene i en trekant er 180 grader, er allment kjent. Da er det ikke nødvendig å oppgi kilder som sier dette.

📷   Rådhuset i Oslo, Norges hovedstad.

Allmenn kunnskap er noe som er kjent av de fleste og som er enkelt å sjekke. Men er du i tvil om noe er allment kjent, så bør du sette inn en kilde.

Informasjon kan noen ganger behøve en forklaring, og kanskje ikke kilde. Ta begrepet «overvekt», for eksempel. Ordet kan bety flere ting. Da bør du forklare begrepet eller formidle definisjonen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Oslo rådhus i solnedgang.
Oslo rådhus i solnedgang.

Sitere og referere til kilder

Oppgi alltid kilder du har brukt. Det viktigste er at det kommer tydelig frem både kilder og hva som er ditt og hva som er andres arbeid.

Du kan sitere direkte – ord for ord  – eller referere til kilden. Når du refererer, bruker du informasjonen i kilden(e), men du siterer ikke ordrett. Kildeliste er en oversikt over alt materiell du brukte i oppgaven.

Hvis den som leser teksten din, har noen spørsmål, kan de sjekke kildelisten. Spør deg selv om du har gode, pålitelige kilder? Tenk gjennom om du har brukt egne ord når du refererer til kilden, eller om du bare har kopiert teksten.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Stor gammel bokhylle med mange gamle bøker.
Stor gammel bokhylle med mange gamle bøker.

Direkte sitat

Dersom du siterer en setning, kan du bruke den direkte i teksten ved å sette anførselstegn på begge sider av setningen. Et eksempel: Under 2. verdenskrig uttalte Churchill at «Storbritannia var sterke».

Når du bruker flere setninger eller avsnitt, viser du dette i eget avsnitt. Da kan du gjerne bruke innrykk. Det er valgfritt å bruke anførselstegn. Men det er viktig å vise at det er et sitat og ikke selvskrevet.

Hvis du kun bruker deler av et sitat, markerer du det med […] for å vise stedet som er utelatt i sitatet.

Når du låner tekst fra andre og skriver den om til egne ord, henviser du til forfatterens navn og årstall i teksten. Et eksempel: Forsker NN (2012) hevder at…

Når du bruker fotnote, settes fotnote 1 eller i parentes (1) i teksten. Tallet settes inn nederst på siden, med henvisning til forfatter og årstall.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Hvit snakkeboble på blå bakgrunn.
Hvit snakkeboble på blå bakgrunn.

Kildeliste

Kildelista må vise hvem som er forfatter og hvilket årstall det ble skrevet. Den må også si noe om publikasjon og utgiver – altså hva slags bok, blad, nettsted, samtale osv. som brukes. 

Digitale kilder skrives stadig om, og derfor er det viktig å få med nettadressen og dato for når du lastet opp.

Åpen laptop med halv åpen bok bak skjermen som et symbol for digitalisering.
Åpen laptop med halv åpen bok bak skjermen som et symbol for digitalisering.

Ulike referansestiler

Det finnes ulike referansestiler med kildeinformasjon. Oppsettet vil da variere. Den mest kjente er kanskje APAUnder finner du et par nettsider med ulike referansestiler.

Hvit snakkeboble på blå bakgrunn.
Hvit snakkeboble på blå bakgrunn.

En kilde til et bedre resultat

Den som leser teksten din, vil legge merke til det om du har gjort en ekstra innsats med kilder. Resultatet blir kanskje bedre vurdering og karakter? Det er egentlig ikke så vanskelig, og du vil tjene på det!

Bena til tenåring går opp en trapp med fargerike trinn.
Bena til tenåring går opp en trapp med fargerike trinn.

Bilde- og videorettigheter:

  1. Getty Images
  2. Getty Images
  3. Getty Images
  4. Getty Images
  5. Getty Images
  6. Getty Images
  7. Getty Images
  8. Getty Images
  9. Getty Images
  10. Getty Images
  11. Getty Images
  12. Getty Images