Smaken er som baken
– den er delt

Vi er veldig forskjellige når det gjelder hva vi liker og misliker av mat. Det handler både om noen genetiske forhold, og mye om hva vi er vant til å spise. Det er nesten ingen som har helt lik lukt- og smakssans. Derfor foretrekker vi ulike ting.

Vi kan venne oss til nye smaker, og hva vi foretrekker endrer seg også med alderen. Uansett bør man alltid prøve nye smaker. Det kan jo være noe du faktisk synes er godt!

De fleste forbinder smak med noe som foregår i munnen, men det er bare de fem grunnsmakene – søtt, surt, salt, bittert og umami – som registreres i munnen. Selv om synssansen også har betydning for hvordan vi opplever mat, så foregår mye av smaksopplevelsen i nesen. Du har kanskje selv merket at maten smaker mindre når du er forkjølet?

Smak er en av de fem klassiske sansene sammen med lukt, hørsel, syn og følesansen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Smaking

Grunnsmakene

Grunnsmakene var lenge søtt, salt, surt og bittert. Men så kom en femte smak: umami.

De fleste kan nok gjenkjenne de fire første, men umami er kanskje litt vanskeligere å forstå. Umami er et japansk ord som kan oversettes til velsmakende. Asparges, tomater, ost, buljong, sopp, melk og kjøtt er eksempler på matvarer som smaker umami.

Vi vet ennå ikke om det kanskje er flere grunnsmaker som vil dukke opp i fremtiden. Hva slags smak er for eksempel lakris eller fett?

Sopp

Hvor på tunga smaker vi?

Tunga vår er et fantastisk organ som kan skille mellom alle mulige smaker. Det sies at vi har fem grunnsmaker:

  • Søtt kjenner vi ytterst på tungespissen
  • Salt kjenner vi på en noe større del av tungespissen
  • Surt kjenner vi bakover og på siden av tunga
  • Bittert kjenner vi bakerst på tunga
  • Umami kjenner vi nesten over hele tunga
Grunnsmaker

Smakssansen

Smakssansen kommer fra sansecellene som er på tungen. Disse kalles for smaksløker. Disse er ujevnt fordelt utover tungen. Hver smaksløk inneholder 50–100 smaksceller. De er spesialiserte til å reagere på én av de fem grunnsmakene: surt, salt, søtt, bittert og umami.

Det kan være vanskelig å avgjøre hva man faktisk smaker om man ikke får hjelp av nesen. Hvis du lukker øynene, og holder deg for nesa, vil det være veldig vanskelig å vite om du spiser eple eller pære.

Gutt smaker på mat

Luktesansen

Vi har omtrent 10 millioner luktesansceller i øvre del av nesen. Selv om vi er atskillig sløvere enn mange dyr når det gjelder luktesans, klarer vi likevel å skille mellom 4000–10 000 ulike dufter. Dessuten er vi i stand til å registrere lukter i ulike konsentrasjoner.

Lukt er en viktig del av smakssansen og matopplevelsen. Du har kanskje kjent at «tennene løper i vann», og at du blir sulten når du kjenner god matlukt?

Men luktesansen gjør også at vi kan gjenkjenne bedervet mat og gi reaksjoner som kvalme, slik at vi ikke spiser noe som kan gjøre oss syke.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Lukte pizza

Mat som passer sammen

Forskere prøver å analysere seg frem til mat som passer sammen med hverandre. De ser på den kjemiske oppbyggingen, og prøver å finne de som er likt oppbygd.

I vestlige land vil mange voksne spise sjokolade til kaffe. Sjokolade og kaffe har mye av den samme kjemiske oppbyggingen. Salt karamell har blitt en populær smak. Det samme med chili og jordbær. Mange synes også at syltetøy på brunosten er godt, mens andre ikke liker det.

Noen sammensetninger vil nok virke helt utenkelige å smake på, men forskerne ønsker å gi oss flere valgmuligheter. Det er også en del av det grønne skiftet. Kan vi lage nye smaksvarianter som bidrar til en bærekraftig utvikling?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Brunost

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images