Sosialiseringsprosessen

  • Hvordan blir vi en del av klassen?
  • Hvorfor rekker vi opp hånden før vi skal si noe?
  • Hvorfor står vi i kø?
  • Hvorfor har vi ulike interesser?
Flyfoto av en folkemengde

Den sosiale hjernen

Noen forskere mener at grunnen til at vi mennesker har fått en så stor hjerne er fordi vi er sosiale dyr. Vi liker å være med andre mennesker. Dette medfører at vi må tilpasse oss, lære og lagre masse informasjon i hjernen vår. Teorien om den sosiale hjernen er med på å forklare hvorfor vi lever i grupper og har utviklet språk for å kommunisere.

Mennesker som prater

Hva er sosialisering?

Hvorfor har vi blitt som vi er? Det finnes mange svar, og et av dem handler om sosialisering. Sosialiseringsprosessen handler om hvordan vi som enkeltmennesker blir en del av samfunnet.

Kultur og samfunn henger naturlig sammen. Med kultur mener vi på vaner, verdier og normer. Hvorfor går vi i tog på 17.mai? Hvorfor er fredagstaco så populært? Eller hvorfor hilser vi på andre ved å gi hånda?

Håndtrykk

Normer

Normer er et ord vi bruker for de reglene samfunnet har. Hvordan vi bør oppføre oss i ulike situasjoner. For eksempel når du møter nye mennesker for første gang, anses det som en norm at du skal hilse ved å gi hånda. I andre land, som eksempelvis Frankrike og Spania, er det mer vanlig med et kyss på kinnet når man hilser på noen. Normer varier fra samfunn til samfunn.

Normer kan også skilles mellom formelle og uformelle normer. Formelle normer er regler og lover som er skrevet ned. For eksempel skoleregler eller trafikkregler. Uformelle normer er ikke skrevet ned, men kommer fra skikk og bruk og tradisjoner, som for eksempel det å ikke leke med maten eller det å snike i køen.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
To menn som har albu mot albu som en erstatning for håndhilsning

Den første fasen

Våre foreldre lærer oss å gå, å snakke og riktige bordskikk. Fra vi er barn ser vi på hvordan foreldrene våre snakker og leker med oss. Tenk på når du gikk i barnehagen og lekte mamma og pappa. Kanskje du endret på stemmen din og latet som du hadde en jobb. Gjennom lek og ved å inn i roller lærer man å bli en del av samfunnet man lever i.

Far lærer barn å gå

Den andre fasen

Det er ikke sånn at vi stopper å lære og tilpasse oss nye sitasjoner når vi bli eldre. Vi lærer nye ting og hvordan vi skal oppføre oss på ulike steder. Tenk hvordan du går i ulike roller når du er med venner, klassen eller med familien. Til hver gruppe må vi tilpasse oss og lære nye koder.

En gruppe med studenter som sitter på en café og studerer

Den tredje fasen

Samtidig er ikke sosialiseringen begrenset i det fysiske. Vi kommuniserer og sosialiserer også med andre via sosiale medier.

Forskning på barn og unges bruk av sosiale medier viser at barn får venner via Instagram og Snapchat. Dette er med på å gi barna et større nettverk. Et nettverk som ikke bare begrenser seg lokalt, men internasjonalt. Barn og unge tar ulike roller i sosiale medier og lærer seg en ny form for kommunikasjon. Kommunikasjonen som ikke begrenser seg til tekst, men gjennom bilder, emoji og såkalte memes. Barn og unge blir sosialisert til å kommunisere på en helt annen måte enn det man gjør i klasserommet eller hjemme.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Person som holder en mobiltelefon i hånden

Hvor viktig er sosialiseringen?

Vi mennesker er avhengige av sosialiseringen for å fungere i samfunnet og for å lære. Hadde vi lært å gå og snakke hvis vi ikke hadde omgått andre mennesker?

To gutter som leker riddere med sverd

Kilder:

  • Burnet, Dean (2018):
    Blir vi antisosiale av sosiale medier?
  • Vitenskapens vei til lykken (2020)
    Orage Forlag AS
  • Grønlie, Granlund og Flood (2017): FOKUS sosialkunnskap
    Oslo. Aschehoug
  • Hilmarsen, H. V., & Arnseth, H. C (2017): Livet på Instagram. Ungdoms digitale forlengelser av sosiale relasjoner og vennskap.
    Tidsskrift for ungdomsforskning, 17(1).