Sosialiseringsprosessen

  • Hvordan blir vi en del av samfunnet?
  • Hvorfor rekker vi opp hånden før vi skal si noe?
  • Hvorfor står vi i kø?
  • Hvorfor har vi ulike interesser?
Flyfoto av en folkemengde

Den sosiale hjernen

Noen vil påstå at vi mennesker er avhengig av å sosialisere oss med andre mennesker for å overleve. Denne påstanden kan underbygges med forskning fra Robert Dumbar. Han mente at våre naturlige sosiale evner er en av årsakene til at mennesket har utviklet en større hjerne. Mennesker har klart å organisere mer avanserte samfunn enn noen som helst skapning på jorda. Å leve i grupper eller i et samfunn, er vi avhengige av for å kunne lagre informasjon sammen og utvikle et språk for å kommunisere. De sosiale samhandlingene har vært med på å utvikle vår hjerne gjennom årene.

Den sosiale hjernen – kort fortalt

Hva er sosialisering?

Hvorfor har vi blitt som vi er? Det finnes mange svar, og et av dem handler om sosialisering. Sosialiseringsprosessen handler om hvordan vi som individer blir en del av samfunnet.

Når vi tenker på samfunn er det også naturlig å snakke om kultur. Med kultur mener vi vaner, verdier og normer. Hvorfor går vi i tog på 17. mai? Hvorfor er fredagstaco så populært? Eller hvorfor hilser vi på andre ved å ta hverandre i hånden?

Normer
Normer er et begrep for de reglene samfunnet har. Hvordan vi bør oppføre oss i ulike sosiale situasjoner. For eksempel når du møter nye mennesker for første gang, anses det som en norm at du skal hilse ved å gi hånda. I andre land, som eksempelvis Frankrike og Spania, er det mer vanlig med et eller to kyss på kinnet når man hilser på noen. Normer varier fra samfunn til samfunn, og utvikles med tiden.

⬅  Etter covid-19-utbruddet har det å håndhilse blitt en forbudt norm. Nå er det ikke lenger akseptert å hilse med hånda, og vi har funnet alternative måter å «ta hverandre i hånden».

Normer kan også skilles mellom formelle og uformelle normer. Formelle normer er regler og lover som er skrevet ned. For eksempel skoleregler eller trafikkregler. Uformelle normer er ikke skrevet ned, men tar utgangspunkt i skikk og bruk og tradisjoner, som for eksempel det å ikke leke med maten eller det å snike i køen. Når vi gjør normene til en vane, eller til våre egne, kaller vi det internalisering av normer.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Primærsosialisering

Primærsosialisering er den fasen av sosialiseringen som skjer i de første leveårene. Da er det som regel familien som har hovedansvar for din utvikling. Du lærer å gå og snakke. Og du lærer uformelle normer som bordskikk, og hvordan uttrykke følelser. Primærsosialiseringen er viktig for videre sosialisering i livet.

Sekundærsosialisering

Sekundærsosialiseringen foregår resten av livet og her lærer du mange ulike normer, verdier og ferdigheter fra andre sosialiseringsagenter. Med sosialiseringsagenter mener vi familie, skole, jobb, venner eller sosiale medier.

Tertiærsosialisering

Noen forskere vil påstå at sosialiseringen vi får fra medier er noe eget og kaller det derfor tertiærsosialisering – altså en form for indirekte sosialisering. Forskning på barn og unges bruk av sosiale medier viser at barn får venner via Instagram og Snapchat. Dette er med på å gi barna et større nettverk. Et nettverk som ikke bare begrenser seg lokalt, men internasjonalt. Barn og unge tar ulike roller i sosiale medier og lærer seg en ny form for kommunikasjon – som ikke begrenser seg til tekst, men inneholder mye bilder, emojier og såkalte memes.

Barn og unge blir sosialisert til å kommunisere på en helt annen måte enn det man gjør i klasserommet eller hjemme. Sier man noe dumt i skolegården vil de fleste glemme det etter noen dager, men i sosiale medier kan det deles og lagres. Dette kan medføre noen utfordringer som for eksempel mobbing via nett. Samtidig åpner sosiale medier for mange muligheter til å utvikle vennskap og lage nettverk med mennesker over hele verden.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Person som holder en mobiltelefon i hånden

Bygger identitet

Sosiale nettverk påvirker våre handlinger og hvordan vi lærer. Enten sosialiseringen foregår ansikt til ansikt eller via sosiale medier har den stor effekt på hvordan vi skaper vår identitet.

Kilder:

  • Burnet, Dean (2018):
    Do Social Networks Make Us Antisocial?
  • Vitenskapens vei til lykken (2020)
    Orage Forlag AS
  • Grønlie, Granlund og Flood (2017): FOKUS sosialkunnskap
    Oslo. Aschehoug
  • Hilmarsen, H. V., & Arnseth, H. C (2017): Livet på Instagram. Ungdoms digitale forlengelser av sosiale relasjoner og vennskap.
    Tidsskrift for ungdomsforskning, 17(1).