Hva er det sunneste du kan spise?

I dag framstilles enkelte matvarer som den kulinariske verdens superhelter. Disse heltene finnes overalt, og stadig invaderes tallerkenene våre av ny supermat. Er supermat løsningen på alle våre helseproblemer, og hvilke matvarer fortjener å bli kalt «supre»?

Hva er supermat?

Det finnes ingen klar vitenskapelig definisjon på hva vi kan kalle supermat. Supermat er blitt et markedsføringsuttrykk, og det later ikke til at produsentene ønsker å definere det nærmere. Det er like lite vitenskapelig belegg som ligger bak, når forfattere av bøker og blogger strør om seg med dette uttrykket, kanskje særlig bloggerne. Det har imidlertid vist seg at de matvarene som kalles supermat, har enkelte felles trekk. De er dyre, eksotiske og har vanligvis høyt innhold av enkelte næringsstoffer.

Supermat har vanligvis høyt innhold av enkelte næringsstoffer.

Gojibær

Gojibær inneholder for eksempel mer vitamin C enn appelsiner, mer betakaroten enn gulrøtter og mer jern enn spinat. Supermat har dessuten ofte eksotisk opprinnelse. Gojibærene kommer for eksempel fra Himalaya. Det høye næringsinnholdet har overbevist folk om at denne maten er spesielt helsebringende, selv om befolkningen i landene hvor maten kommer fra, ikke er kjent for å leve spesielt lenge eller være sunnere enn andre.

Dokumentert effekt?

Historier om leger som oppdager isolerte, gojimumsende fjellstammer bestående av flere hundre år gamle, evigunge individer, bør selvfølgelig tas med en stor klype rosa himalayasalt (en annen type supermat med liten vitenskapelig dokumentert effekt). Poenget er at det faktisk finnes svært lite bevis for at gojibær, eller noen annen superfrukt, er bedre for deg enn vanlig frukt.

Vær kritisk

Supermat er dessuten ofte mat som er gjenoppdaget og reintrodusert i kostholdet vårt, men som egentlig har vært helt vanlig å spise i tidligere tider. Slik «gammel» mat er gjerne forbundet med mystikk, selv om menneskene som spiste den, for lengst er borte. Gojibæret skal for eksempel ha hjulpet den kinesiske urtemedisineren Li Ching Yuen til å bli hele 256 år gammel (ifølge ryktene, i alle fall). Tilfeldigvis solgte han også gojibær. Og det bringer oss over på noe annet som mange supermatvarer har felles: De er veldig dyre.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Frie radikaler

Akkurat som med mye annen supermat, for eksempel acai og blåbær, kan vi lese at gojibær inneholder mye antioksidanter. «Antioksidanter hjelper kroppen med å kvitte seg med forbindelser som reaktivt oksygen, nitrogen og halogenider. Dette er forbindelser som vi ofte kaller frie radikaler. Det sies at frie radikaler forårsaker kreft. Reklamen forteller deg at jo mer antioksidanter du får i deg, desto mindre sannsynlig er det at du får kreft. I virkeligheten er det ikke så enkelt.

Mange frie radikaler spiller en viktig, positiv rolle i cellenes biologi, og dermed i menneskets fysiologi. Hvis det derimot hoper seg opp for mye frie radikaler i kroppen, noe vi kaller oksidativt stress, så kan de skade cellenes bestanddeler, som lipider, proteiner og DNA. Slike skader kan føre til for tidlig aldring av cellene, og man kan utvikle kroniske sykdommer og for eksempel kreft. Men denne tilsynelatende enkle mekanismen er faktisk svært kompleks, og foreløpig forstår vi ikke alle sider av den.

For det første betyr ikke mer alltid bedre. Fortsatt mener vi at det er sunt å få i seg frukt som er rik på antioksidanter. Dette er grønnsaker, fullkorn, nøtter og  frø. Men for store mengder er ikke bra. En studie med mennesker med høy sannsynlighet for å utvikle lungekreft måtte stoppes fordi de som fikk antioksidanter døde raskere. Men selv om et kosthold spekket med antioksidanter sannsynligvis ikke vil skade deg, finnes det ingen vitenskapelig dokumentasjon på at antioksidantene gir deg noen helsemessig gevinst. Selv om reklamen ofte framhever antioksidantene, tyder ikke vitenskapelige undersøkelser på at de er den ernæringsmessig viktigste delen av matvarens innhold.

Det er heller ikke nødvendigvis slik at et høyt innhold av antioksidanter i en matvare, enten det er snakk om supermat eller annen mat, automatisk har høy antioksidativ effekt. Det er for eksempel bevist at antocyaner, som finnes i blåbær, hemmer veksten av kreftceller i mennesketarm i et laboratorium. Men det finnes ingen bevis for at flavoner, den klassen av antioksidanter som antocyanene tilhører, i det hele tatt absorberes i tarmen hos mennesket. Tvert imot tyder studier på at mindre enn fem prosent overlever turen innom magesekken, og derfor skilles raskt ut fra kroppen igjen. Når du spiser antioksidanter, vil den største effekten ofte komme av kroppens reaksjon på å få i seg en fremmed substans, ikke fra selve substansen. Det er kroppens egne antioksidative systemer, blant annet glutation, påvirker kroppen mye kraftigere enn noe vi kan få i oss gjennom maten.

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Vanskelige å studere

Bevis for at supermat virker, får man ved å spise det. Men det må spises av mennesker, ikke av mus eller rotter. Dessverre er det svært lite forskning som foregår på denne måten.

Ernæringsstudier er ofte ikke representative for det virkelige liv. Hvis du for eksempel vil undersøke hvilken effekt druejuice har på læring, må du gi det tid, og du må sjekke om elevene faktisk drikker juicen. Slik er det som regel ikke i det virkelige liv. Det er vanskelig, om ikke umulig, å skille mellom forskjellige livsstilsfaktorer, og det er ikke den eneste utfordringen. I pilotstudier og dyreforsøk brukes det ofte høyere doser enn man bruker til vanlig. Noen studier tar dessuten kun hensyn til den ene matvaren, uten å tenke på at den som regel spises sammen med annen mat. Når vi spiser et måltid bestående av flere typer mat, kan kroppens reaksjon på hver enkelt matvare endre seg drastisk, noen ganger til det verre. Alt blir mer komplisert fordi vi ofte spiser flere ting samtidig.

En helt annen faktor som påvirker forskningen på supermat, er at studiene ofte finansieres av de samme selskapene som selger den. Vi må derfor være på vakt mot såkalt forskning som er utført av firmaet selv. Den er nærmest verdiløs. Noen studier som er finansiert av næringsmiddelprodusentene, kan være objektive og gi deg riktig resultat. Det betyr derimot ikke et billigere, mindre eksotisk produkt ikke er like bra, selv om ikke disse ikke er markedsført på samme måte.

Problemet er ikke at supermat er svindel. Mange av disse matvarene, som chiafrø eller kål, er proppfulle av næring. Utfordringen er at når vi kaller det supermat, får folk helt urealistiske forventninger til hvilken effekt de har på kroppen.

Vi kan kalle denne maten for spesielt næringsrik mat. De fleste forskerne på området bruker ikke uttrykket supermat, fordi det insinuerer at man kan forvente seg raske og store helseforbedringer. For all del, strø gjerne noen chiafrø på havregrøten din, du kan til og med unne deg noen blåbær. Da får du i deg mye god næring, men du blir ikke udødelig. Det viktige er at hva du spiser til hverdags, dag etter dag, år etter år.

Down arrow

1 / 5

Down arrow

Konsekvenser for lokale bønder og miljø

En uheldig konsekvens av å gjøre en matvare trendy er tydelig for innbyggerne i landet der maten dyrkes. Quinoa, for eksempel, ble tre ganger så dyrt fra 2006 til 2011, fordi det ble så ettertraktet i Europa og USA. Resultatet var at mange av innbyggerne i Peru og Bolivia ikke lenger hadde råd til å kjøpe disse frøene. Dessuten forsvinner artsmangfoldet når bøndene hopper på en slik lukrativ trend. Ironien er at folk i de landene som dyrker maten, til slutt lever på importert gatekjøkkenmat fordi det er billigere.

Det er ikke bevist at acai og annen eksotisk mat er sunnere enn frukt og grønnsaker som vi har hatt i kostholdet vårt lenge. Og det er forsket lite på om eksotisk mat i det hele tatt har medisinsk effekt.

Hvis supermat virkelig eksisterer, skjuler den seg som en slags Clark Kent i grønnsaksavdelingen. Det er bevist at hvitløk er sunt, og poteter er billig og sunn mat som har fått et ufortjent dårlig rykte. Vi bør heller ikke kaste ut brokkolien sammen med kokosvannet, som absolutt ikke er bedre for væskebalansen enn helt vanlig, gratis, rent vann fra springen.

I stedet for å favorisere enkelte matvarer kan du tenke på maten din på samme måte som du tenker på The Avengers: en mangfoldig gruppe bestående av fargerike karakterer. Alle har forskjellige egenskaper, og sammen er de et bra team. Bare husk at den største delen av besetningen bør være grønn.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Andras Wahl og folkeopplysningen: Supermat

Hva er den supreste supermaten? Hva slags effekter har klorofyll på helsen vår? Andreas Wahl sjekker fenomenet supermat, og utfordrer blant annet spirulina til duell mot Norges kjedeligste grønnsak. Han får også hjelp av entusiastiske bloggere til å lansere et helt nytt supermatprodukt.