Internasjonal terrorisme 

Internasjonal terrorisme utgjør en global sikkerhetstrussel. De siste 20 årene har over 90 prosent av terrorrelaterte hendelser foregått i Sør-Asia, Midtøsten og Afrika sør for Sahara. Det har også vært mange terrorangrep i Europa. Også i Norge, senest i august 2019.

Hva er egentlig terrorisme? For å forklare det må vi også forstå begrepene «ekstremisme» og «radikalisering». Hvorfor er det noen som utfører terrorangrep, og hva kan samfunnet gjøre for å bekjempe det? 

Terrorangrepet på World Trade Center i New York 9/11

Hva er ekstremisme? 

En ekstremist støtter ikke opp om et demokratisk styre. Ekstremister er villige til å bruke vold for å bekjempe demokratiet. Anti-demokratiske grupper ønsker å oppnå politiske mål, men bruker sjelden debatt og diskusjon som virkemidler. For å fremme sine politiske mål benytter de vold og terror. Hva det politiske målet er, kommer an på hvilken gruppe ekstremisten støtter. I Norge er det to former for ekstremisme som utgjør en sikkerhetstrussel: islamistisk ekstremisme og høyreekstremisme. 

Eksremister holder opp flagg og demonstrerer

Islamistisk ekstremisme 

Islamistiske ekstremister bruker religionen islam til å rettferdiggjøre sitt politiske syn og sine handlinger. Derfor mistenkes ofte muslimer for å være ekstremister, selv om de er sterkt imot det ekstremistene gjør og står for. Derfor er det veldig viktig å skille mellom religionen islam, og den politiske ideologien islamisme.

Islamister vil at samfunnet skal styres etter en bestemt politisk tolkning av islam. Islam skal ikke bare være en religion, men også et politisk system med sharialover som tar utgangspunkt i Koranen. Eksempler på islamistiske ekstremistgrupper er al-Qaida, Boko Haram og Den islamske staten (IS). 

Mange islamister jobber for sine mål med fredelige og demokratiske midler. De som bruker vold for å oppnå et islamistisk samfunn, kalles islamistiske ekstremister. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
IS terrorist holder opp et bluss

Høyreekstremisme 

Høyreekstremisme er et samlebegrep for flere former for politisk ekstremisme. I denne gruppen finner vi fascisme, nazisme og rasisme. De siste årene har det også vokst frem et stort anti-islamsk miljø.

Gruppene knyttes til høyresiden i politikken fordi miljøene tradisjonelt har vært imot venstresiden på den politiske venstre-høyre-aksen. Kort fortalt er høyresiden konservativ, og ønsker at staten skal ha mindre makt. De ekstreme aktørene er imot demokratiske prosesser, og ønsker ikke en sterk stat som styrer enkeltmennesket. De ser også på raser og menneskegrupper som truende for sitt politiske syn. 

Fascisme og nazisme 

Fascisme og nazisme er politiske ideologier som legger vekt på ekstrem nasjonalisme. Det betyr at nasjonen fremhever seg fremfor andre nasjoner, og ønsker å utvide sine nasjonale grenser for å oppnå større makt. Italia og Tyskland på 1930- og 1940-tallet ble styrt av en autoritær fører. De utviklet også en rasepolitikk som gikk ut på å utrydde visse raser, folkeslag og menneskegrupper. De som støtter denne politikken i dag kalles nynazister. 

Anti-muslimer

For høyreekstreme grupper i vestlige land har muslimer i økende grad blitt sett på som hovedfienden. Frykten for islam og muslimer kalles islamofobi. Islam som religion blir misforstått som en politisk ideologi som man har rett til å bekjempe. 

Ku Klux Klan 

Ku Klux Klan ble stiftet i 1865 i USA for å bevare de hvites herredømme. Gjennom vold og drap skremte de den svarte befolkningen fra å gjøre bruk av stemmeretten sin. Organisasjonens medlemmer skjuler seg bak masker eller hetter, og har et rasistisk menneskesyn. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Nynazist omringet av politi

Hva er terrorisme? 

Terrorisme er ikke et nytt fenomen, for vi kan lese om det i noen av menneskehetens eldste tekster. Et terrorangrep vil alltid være motivert av et politisk mål, selv om de som blir rammet ikke alltid forstår bakgrunnen for angrepet. 

En separatistgruppe som utfører et terrorangrep har et politisk mål om løsrivelse fra staten. En islamistisk terrorgruppe vil at staten styres etter deres ekstreme tolkning av islam. Terrorisme ønsker å skape mest mulig frykt, og rammer ofte en større andel av befolkningen enn de direkte ofrene. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

FNs definisjon på terrorisme 

FN har foreløpig ikke kommet frem til en felles internasjonal definisjon på begrepet terrorisme. Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, har foreslått en definisjon. Den støttes blant annet av Norge.

«Terrorisme oppstår dersom en person ulovlig og med vilje utfører en handling som fører til død eller alvorlig skade på personer, eller alvorlig skade på offentlig eller privat eiendom (inkludert offentlige plasser, statlige bygninger, offentlig transportsystem og infrastruktur). Når en handling er gjort for å skade befolkningen, eller for å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å handle eller avstå fra å handle, er dette å regne som terrorisme.»  

Eksempler på terrorisme kan være gisseltaking, angrep mot flytrafikkterrorbombing og angrep på sivile.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Radikalisering 

Radikalisering er en gradvis prosess der en person aksepterer vold for å nå sine politiske mål. Hvorfor skjer dette? Det finnes ikke én enkel forklaring på hvorfor en person radikaliseres.  

Bestemte drivkrefter eller motivasjonsfaktorer kan ifølge FN deles inn i fire kategorier: 

 1. Søken etter tilhørighet og trygghet

Personer som blir utsatt for utenforskap i nærmiljøet, kan ofte søke mot grupper og miljøer som er mer imøtekommende. Det å oppleve trygghet og anerkjennelse for den man er, betyr mye for oss. Det er ikke sikkert drivkreftene er å bli ekstremist eller rasist, men tilhørigheten til den nye gruppa kan oppleves større enn der man kom fra. Da er det lett for at man påvirkes av det menneske- og samfunnssynet som gruppa har.

2. En følelse av urettferdighet

Innvandring er for mange høyreekstreme årsaken til høy arbeidsledighet. De føler seg dermed urettferdig behandlet. I en slik situasjon kan noen være mottakelig for ekstreme miljøer. Her finner de støtte for sitt syn, og kan i solidaritet med andre ty til vold og terror for å hevne seg mot et urettferdig samfunn.   

3. Sosial frustrasjon

Mange ekstremister har en fortid som kriminell der narkotika og alkohol har vært en del av livsstilen. Sosial frustrasjon kan også skyldes diskrimineringmobbing og arbeidsledighet. Disse personene kan ha mye sinne og aggresjon i seg, noe som gjør at vold blir tiltrekkende. De sosialt frustrerte har ofte behov for noen å skylde på. 

4. Søken etter spenning eller mening i livet

Film, TV-serier og dataspill kan kanskje bidra til at noen søker etter voldelig ekstremisme. Mange blir tiltrukket av actionvold, våpen og uniformer. Voldelig ekstremisme er en måte å leve ut disse fantasiene om å være en helt. Det kan bli en kamp mellom en realistisk verden, og hvordan ekstremistene ønsker at verden skal bli.

Dataspill kan ikke gjøre deg til en terrorist.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Mennesker som går i demonstrasjonstog på kvelden

Frihetskamp eller terrorisme? 

Noen kaller det terrorisme. For andre fremstår det som en frigjøringskamp. Derfor er det så vanskelig for FN å finne en felles definisjon. Her er to eksempler på hvorfor dette er så vanskelig å definere:  

Under 2. verdenskrig i Norge drev motstandsfolk med sabotasje og terror mot de tyske okkupantene. For nordmenn var dette en del av den norske frigjøringskampen, men tyskerne så på det som terrorhandlinger.

I konflikten mellom israelere og palestinere mener FN at israelere okkuperer det som opprinnelig var ment å være palestinsk land. Etter folkeretten gir dette palestinerne rett til væpnet motstand. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Brennende bil i veien

Terrorisme i Norge 

Norge er ikke skånet fra terror. Det har vi sett de siste årene. Noen miljøer i Norge opplever at muslimske innvandrere utgjør en trussel som bidrar til økt arbeidsledighet. Eller de kan ses på som en trussel mot vår kristne identitet.

I tillegg finnes frykt for islamistisk terrorisme. Dette synet på muslimske innvandrere kan styrke høyreekstreme miljøer. De er også aggressive mot norske myndigheter som bidrar til økt innvandring.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Roser lagt ned for å minnes de som gikk bort 22 juli

Terrorisme på norsk jord 

Vi har ikke opplevd mange terrorangrep i Norge etter 2. verdenskrig, men noen hendelser har satt dype spor. 

Holmlia-drapet

I 2001 blir Benjamin Hermansen knivdrept på Holmlia. Han hadde norsk mor og ghanesisk far. Gjerningsmennene var medlemmer i den nynazistiske organisasjonen Boot. 

Utøya-massakren

22. juli 2011 blir Regjeringskvartalet bombet og en massakre finner sted på AUFs sommerleir på Utøya. 77 mennesker blir drept. Gjerningsmannen var høyreekstremisten Anders Behring Breivik.

Angrepet på al-Noor-moskeen

17. august 2019 blir Al-Noor Islamic Centre i Bærum angrepet. Gjerningsmannen er en 21 år gammel hvit, norsk statsborger – en rasist og «hvit makt»-tilhenger født og oppvokst i Bærum. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Minne over alle som mistet livet på Utøya

11. september 2001, USA

Etter at USA ble rammet av terror 11. september 2001 lanserte daværende president, George W. Bush, begrepet «kampen mot terror»Hevnlysten var stor, og det skulle settes inn alle midler for å ta de skyldige. USA satte inn enorme ressurser i krigen mot terror. Det handlet om å ta knekken på terror en gang for alle. 

📷  En lysinstallasjon i New York til minne om alle som mistet livet under terrorangrepet 11. september 2001.

22. juli 2011, Norge

Da statsminister Jens Stoltenberg skulle tale til det norske folk 25. juli 2011 brukte han ord som åpenhet, demokrati og trygghet. Han fyrte ikke oppunder begreper som hevn og krig. Nå måtte Norge stå sammen, og møte hverandre med respekt, åpenhet og kjærlighet.

Statsminister Stoltenbergs appell i rosetoget på Rådhusplassen 25. juli 2011: 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Lysinstalasjon til minne om alle som mistet livet 11 september

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images / NRK Skole